Tag Archives: Valuta

En appresiering av Kina. Free Exchange skriver om yuan/dollar:

Diskusjonen rundt en svak yuan, billigere å kjøpe kinesiske varer for alle oss andre og dermed ikke fra USA, er i ferd med å hetes opp igjen. Her er ett godt poeng, nemlig at en sterkere yuan ikke har den effekten på amerikansk sysselsetting som tror:

China, an appreciation:

WITH a China currency bill making its way through Congress, the debate over whether America ought to get tough with China is firing up yet again. The case for an aggressive American approach continues to look very weak to me. Some writers are taking on the idea that Chinese inflation is having much of an effect on its export competitiveness—that is, contributing to a real adjustment much larger than what’s observed in the nominal exchange rate. Kash Mansori makes an argument to that effect in this post, which has gotten a lot of attention. He compares CPI data in America and China and figures that Chinese prices have risen just 6.7% more than American prices since 2005—less of a contribution to adjustment, in other words, than one might have assumed.

That estimate seems unrealistically low to me. Looking at IMF figures on consumer prices and GDP deflators, the differential in inflation between 2005 and 2011 has been about 7 percentage points according to the former and 20 percentage points by the latter. The Economist put together an analysis of the real yuan-dollar rate and found that real appreciation has been significantly greater than nominal appreciation. From 2009 to early 2011, the analysis found, the yuan appreciated by just 4% in nominal terms, but by 17% in real terms, after accounting for inflation. The differential in wage growth has been more dramatic still. A Bureau of Labour Statistics report from earlier this year found that between 2002 and 2008, American manufacturing wages rose by just 20% while Chinese manufacturing wages doubled. 

Meanwhile, other writers seem not to appreciate the trade-off that’s actually on the table. Noah Smith seems to imply that critics of a «get tough» approach mainly think there would be no benefit to a yuan appreciation. I readily agree that there would be some benefit to both China and America of an appreciation in the yuan. It’s difficult to demonstrate that there would be substantial benefit, however. Mr Smith cites economist Menzie Chinn in support of the point that a yuan appreciation would benefit both parties. Fair enough, but Mr Chinn has also written that a dearer yuan might not lead to a big increase in Chinese imports and might not have much of an effect in the absence of a broader Asian appreciation. He also cites Eswar Prasad’s argument that a yuan appreciation would likely have little impact on American employment. There is a benefit there, but it’s not at all sure to be a large one.

Meanwhile, the yuan is appreciating, by a meaningful amount in nominal terms and by even more in real terms. And there is some set of potentially serious risks to getting tough with China, including the possibility of a major trade dispute between the world’s two largest economies at a time of significant global uncertainty and broadly declining industrial output.

So the question is what the expected value of a get-tough approach is likely to be. How much faster an appreciation is American pressure likely to induce? It’s hard to see how China would tolerate much more appreciation. So we have a small increase in the rate of change of a policy with relatively small benefits, and against that we have the risk of a major trade dispute between the world's two biggest economies at the worst possible time.

The issue is not that there’s no gain from appreciation. It’s that an aggressive American approach seems unlikely to generate appreciation over and above the current rate at an acceptable cost. The onus is on supporters of a get-tough approach to show that the trade-off is worth the trouble, and so far they’ve done nothing of the sort.

(Via Free exchange.)

Merket med , , ,

Endre renten over natten og nedover attpåtil? #ValutaWatch

«Vi er på vei over i farlig lende, hvor Sveits har befunnet seg lenge, der vi ikke klarer å tøyle kronekursen. Ofrene er store deler av konkurranseutsatt sektor. Vi begynner å nærme oss nivåer på kronekursen, der det ikke lenger lønner seg å satse i Norge.»

Dette sier Jan Ludvig Andreassen i Terra til e24 ikveld. Han er bekymret over den sterke kronekursen og minner lesere på at Norges Bank kan kutte renten eller sette er gulv mot euro (som Sveits) etter ett telefonmøte og publiseringen av en pdf fil.

Jeg vil påpeke at den sterke kronen har vedvart en stund. Det er volitaliteten i det siste som forårsaker utslagene vi ser idag (med utslag mener jeg nyhetsartikler og lett panikk), men igjen – krona har vært en sterk valuta over lengre tid nå. Så hvilke valutaer er viktigst for norsk eksportindustri (a.k.a. konkurranseutsatt sektor)?
Screen shot 2011 09 07 at 20 23 53
Nå en titt på valutakursene. Dette er fra Oanda.com, som gir deg en mer praktisk korrekt valutakurs, særlig hvis du er en privatperson og på jakt etter eBay kupp, eller en bedrift som selger i fremmed valuta og skal veksle:

USD

Screen shot 2011 09 07 at 19 34 40

GBP

Screen shot 2011 09 07 at 19 35 00

Franc

Screen shot 2011 09 07 at 19 35 30

EUR

Screen shot 2011 09 07 at 19 33 15 I følge SSB er USAs andel av norsk eksport rundt 5% (er ca. 5% av importen også), så vi kan glemme dollaren en liten stund.

Storbritannia er vår klart største kjøper av de produkter vi eksporterer (kan du si gass?) og Nederland, Tyskland, Sverige og Frankrike opererer med euro, så pundet og euroen er de viktigste valutaene akkurat nå. Deretter følger nok dollaren.

Du ser av grafene til euroen og pundet at de har sunket kraftig fra omtrent det samme tidspunktet, 22 .(mandag) – 23. august. Og fallet er ganske stort i prosent. Kikk bakover til 8 august og spør deg selv: er kronen sterk på dette nivået?

Hvis en liten stemme i hodet sier ‘ja’, betyr dette at både pundet og euroen har vært svak i over 60+ dager.

De store svingnigene tilsier at sentralbanken bør ha is i magen og vente med en konsis uttalelse ved neste rentemøte.

Det langvarige sterke nivået på kronen sammen med de siste dagers styrking tilsier at sentralbanken står klar med lyskasteren på toppen av Norges Bank bygget.

Det er nå det er spennende å være econ-nerd!

Merket med ,

Og her følger den norske krona rett etter.

Screen shot 2011 09 06 at 15 11 33(Via e24.no)

Etterhvert som nye makroøkonomiske nøkkeltall blir publisert, øker ‘flukten til sikkerhet’. Gull er opp, norske kroner opp, sveitserfranc opp, renter på am. statsobligasjoner ned (faktisk på 2% nå, Wall Street Journal advarte om hyperinflasjonfare rundt 3,5%!?), aksjemarkedet ned, og pengemarkedsrenter opp.Screen shot 2011 09 06 at 15 17 40Første rad er denne uka, andre rad er en mnd. siden.

Den norske kronen er historisk sterk, hyggelig for norske studenter i utlandet og alle Amazon.com fans, men ikke særlig hyggelig for alle som selger sin produkter i dollar.

Hva sier amerikanere, «ball’s in your court mr. Olsen»?

Merket med ,

Se sveitzerfranc fly.

I dag bestemte sentralbanken et gulv for den sveitsiske valutaen mot euro. Boom!
0842320fba
Grunnen til at sentralbanken gjør dette, setter et gulv, er enkel. Flykten til sveitser franc i dårlige tider truer rett og slett den sveitsiske økonomien. Når investorer kjøper franc øker prisen på valutaen, og effektene av dette er ikke bra økonomien mener sentralbanken.

Norge er også et sted å flykte i dårlige tider, men ikke i nærheten i hva Sveits er. Problemet er at det samme skjer her i Norge, norske kroner er ettertraktet og dermed stiger prisen på den norske kronen (relativt til andre valuater). Dette er dårlig nytt for eksportnæringen, og en ‘ekstra’ sterk krone er dårlig nytt for Norges Bank.

Oppdatering:

Slik ser det ut når en sentralbank annonserer et valutagulv. Det er kort, konsist, presist og utvetydig:

The current massive overvaluation of the Swiss franc poses an acute threat to the Swiss economy and carries the risk of a deflationary development.

The Swiss National Bank (SNB) is therefore aiming for a substantial and sustained weakening of the Swiss franc. With immediate effect, it will no longer tolerate a EUR/CHF exchange rate below the minimum rate of CHF 1.20. The SNB will enforce this minimum rate with the utmost determination and is prepared to buy foreign currency in unlimited quantities.

Even at a rate of CHF 1.20 per euro, the Swiss franc is still high and should continue to weaken over time. If the economic outlook and deflationary risks so require, the SNB will take further measures.

Det er alt man trenger, og så langt ser det ut som markedet tolker utspillet som troverdig.

Merket med

Hvem predikerer predikerernes presikdjoner? Vent, hva?

Dagens andre post om valuta, denne gang noe mer nerdete. Spørsmålet er dette: Hvordan spår man valutakurser?

I en ny artikkel fra IMF (pdf) har man sett på over 250 analytikere og modellene de bruker. IMF økonomene er ikke ute etter å finne ut hvem som spår best om valutakurser, men hvilke metoder de bruker. Fra sammendraget:

Using survey data of market expectations, we ask which popular exchange rate models appear to be consistent with expectation formation of market forecasters. Exchange rate expectations are found to be correlated with inflation differentials and productivity differentials, indicating that the relative PPP and Balassa-Samuelson effect are common inputs into expectation formation of market forecasters.

Og fra konklusjonen:

Amid a plethora of exchange rate models, inflation and growth rates appear to be two robust factors that are considered in the formation of exchange rate expectations by market forecasters. The prominence of inflation points to the broad subscription to a version of purchasing power parity. The prominence of growth rates suggests the broad acceptance of the productivity-driven appreciation, either in terms of the classic Balassa-Samuelson effect or in terms of procyclical capital inflows. Other often-mentioned factors, including the current account balance, do not appear to play a common role in the exchange rate formation.

Inflasjon og vekstrater. Mottatt.

Merket med

Depresiering, appresiering, sterk, svak, det er bare å pugge.

Norsk Industri er redd for sterk krone. I Norge representerer eksportindustrien, i verdi, 42,2% av Norges bruttonasjonalprodukt. En svak krone gjør disse produktene relativt mer attraktive for utenlandske kjøpere. Til sammenlikning representerer import til Norge 27,5% av verdien på Norges BNP. En sterkere krone gjør disse importvarene relativt billigere å kjøpe for oss nordmenn.

Så hva med USA. Nettoimportør av olje, og vil gjerne ha en sterk dollar krone. En svak eksportindustri, som har blitt nedbygd over lang tid, vil gjerne ha en svak dollar:

Right Now a Weaker Dollar Would Be in America's Interest: «

I remember back in 1993 the garbage thrown at then-Treasury Secretary Lloyd Bentsen when he said–quite reasonably–a stronger yen would be in America’s interest…

We have not grown up at all in eighteen years.

Christina Romer:

A Strong Dollar Isn’t Always a Good Thing: AT a recent news conference, Ben S. Bernanke, the Federal Reserve chairman, was asked about the falling dollar. He parried the question, saying that the Treasury secretary was the government’s spokesman on the exchange rate — and, of course, that the United States favors a strong dollar…. Our exchange rate is just a price — the price of the dollar in terms of other currencies. It is not controlled by anyone. And a high price for the dollar, which is what we mean by a strong dollar, is not always desirable.

Some countries, like China, essentially fix the price of their currency. But since the early 1970s, the United States has let the dollar’s value move in response to changes in the supply and demand of dollars in the foreign exchange market…. [A]ll that ‘the exchange rate is the purview of the Treasury’ means is that no official other the Treasury secretary is supposed to talk about it (and even he isn’t supposed to say very much). That strikes me as a shame. Perhaps if government officials could talk about the exchange rate forthrightly, there would be more understanding of the issues and more rational policy discussions….

Consider two examples. Suppose American entrepreneurs create many products that foreigners want to buy, and start many companies they want to invest in. That will increase the demand for dollars and so cause the dollar’s price to rise…. Now suppose the United States runs a large budget deficit that causes domestic interest rates to rise. Higher American interest rates make both foreigners and Americans want to buy more American bonds…. The price of the dollar will again rise…. Both developments — brilliant American innovation and troublesome American budget deficits — caused the dollar to strengthen. Yet one is clearly a positive for the American economy, the other a negative. The point is that there is no universal good or bad direction for the dollar to move. The desirability of any shift in the exchange rate depends on why the dollar is moving.

It also depends on the state of the economy. At full employment, a strong dollar is good for standards of living. A high price for the dollar means that our currency buys a lot in foreign countries. But in a depressed economy, it isn’t so clear that a strong dollar is desirable. A weaker dollar means that our goods are cheaper relative to foreign goods. That stimulates our exports and reduces our imports. Higher net exports raise domestic production and employment. Foreign goods are more expensive, but more Americans are working. Given the desperate need for jobs, on net we are almost surely better off with a weaker dollar for a while….

STRANGELY, every politician seems to understand that it would be desirable for the dollar to weaken against one particular currency: the Chinese renminbi…. But in the very next breath, the same members of Congress shout about the importance of a strong dollar. If a decline in its value relative to the renminbi would be beneficial, a fall relative to the currency of many countries would help even more in the current situation. To say this openly risks being branded not just an extremist but possibly un-American. Perhaps it is time for a more adult conversation. The exchange rate is the purview of market economics, not of the Treasury or strong-dollar ideologues.

(Via Brad DeLong.)

Merket med

Valutaspekulering. Når du hører noen har vunnet, VET du at noen har tapt. Møt taperne.

60591713
Nathaniel Popper har en bra en på gang. Denne heter ‘Foreign currency trading is easy — an easy way to lose money’ og gir et bilde av nok en finansiell nyvinning (egentlig ikke, men for Ola Dunk er dette nytt) som markedsføres som ‘lett’ men som egentlig tar litt utdannelse, og noen års erfaring for å forstå. Og selv ikke da fullstendig.

«The ads made me think, ‘This is easy,'» said Ouma, 52, an administrator with the Grand Prairie, Texas, police department.

Ouma used her credit card to fund an account with an online currency broker. Within a few weeks of swapping dollars for yen and euros, she said, her $3,000 of borrowed money was gone.

«Even if you make money for a little while, eventually you just end up losing,» she said.

Ouma made two mistakes: investing on credit and trying to make a buck by predicting changes in currency exchange rates, something best left to professionals, according to personal finance experts. But she has plenty of company.

I følge Popper driver 615 000 amerikanere (vanlige borgere her) med valutaspekulering. I ett nøtteskall kan du låne dollar, veksle de til pund, så vente til pundet blir mer verdt, veksle så inn til dollar igjen, betale det du lånte i dollar, og stå igjen med overskuddet selv (fungerte for George Soros). Hvor dyktig tror du trebarnsmor Dorothy Ouma var til å forutsi valurakurser? Ikke spesielt dyktig. Og her er hvorfor det er viktig, du låner for å ‘spille’ (fet er meg):

At FXCM, 75% to 77% of customers lost money each quarter last year, according to newly required disclosures to the Commodity Futures Trading Commission. At Gain, which operates through http://www.forex.com, the number of unprofitable customers hovered between 72% and 79% every quarter last year, according to its filing.

Lots of leverage, lots of turnover

As if those statistics weren’t scary enough, the rules of currency trading allow investors to leverage every dollar they bet on a 50-to-1 ratio. This allows them to bet money they don’t have — a tactic that can boost profits but also losses.

The losses have triggered recent lawsuits and regulatory scrutiny — but haven’t stopped the swift growth of the industry, which barely existed a decade ago. Gain and FXCM went public on the New York Stock Exchange last December.

Executives with both firms say that they simply provide a conduit for people who want to trade currency, and that customers are given full disclosure of the risk.

«The majority of people today are on a quarterly basis not doing well,» Drew Niv, FXCM’s chief executive, acknowledged in an interview. «There’s lots of education showing, ‘Here’s how to do it right.’ … Do most people heed the advice? No, of course not.»

Her er den vanlig historien: Selskapene som fasiliteter valutaspekulasjon sier de har sitt på det rene og bare tilbyr å være mellommann. På en måte er dette ‘kasino’ eller ‘poker diskusjonen’. Kasinoet selger opplevelsen ved å gamble, de som vet hva de gjør tjener kanskje men huset vinner. Dra så litt ‘poker’ inn i bildet; nemlig at det ikke er flaks men dyktighet som skiller de dugelige fra de udugelige. Uansett vil de dyktige at noen skal tape, slik at de kommer videre til neste udugelige. Her ville Finanstilsynet gått kraftig ut med advarsler mot slik markedsføring.

Les hele.

(Foto: Dave Wheeler, For The Times)

Merket med ,

Internasjonal Makro | Interessert i prissvingninger og valutakurser? Følg denne dama:

Møt den første indiske kvinnen, Gita Gopinath, med fast professorstilling ved Institutt for økonomi ved Harvard. Her via et portrett fra Harvard Gazette:

Gopinath, who is 39 today and was barely 38 when she earned tenure, is a rising star in international macroeconomics. Her research interests are timely, considering the volatile financial state of the world.

Gopinath studies how international prices respond to movements in exchange rates, the rapid shifts in relative value among world currencies. She also investigates “sovereign debt,” the catastrophic tip in balance sheets that may suddenly befall individual countries.

To do her work, Gopinath explores both theory and hard data.
Some of her papers are based purely on mathematical formulations. “I try to model the world with features I think are relevant,” she said, “and then see what the behavior of economic agents are in that environment.”

But Gopinath also burrows into mounds of data. What she calls her “pricing project” tracks the cost of goods in minute detail, down to the expense of a pair of shoes from China or a machine made in Germany. Since 2005, she has analyzed the voluminous data behind the import price index that is released monthly by the U.S. Bureau of Labor Statistics.

Merket med ,

Steinar Strøm er bekymret for konkurranseutsatt næring og boligpriser. Hva kan lette trykket?

Screen shot 2011-01-28 at 23.52.02.png
Professor Steinar Strøm skriver i e24.no om tiltak som kan hjelpe konkurranseutsatt industri når renta blir satt opp, og tiltak som demper boligtrykket. Det er viktig med aktiv politikk, når oljepengeargumentet er en stor bjørnetjeneste å trekke fram i diskusjonen.

Husholdninger har høye lån som i hovedsak har finansiert boligkjøp og oppussing av boliger, men også alminnelig forbruk. En høyere rente kan stagge denne låneinveren (som trolig ikke er så sterk som mange kommentatorer ser ut til å anta). Steinar Juel i Nordea har nylig uttalt at vår nye sentralbanksjef Øystein Olsen må velge mellom lav rente og muligheter for boligbobler eller høy rente og en sterk krone.

Det finnes et alternativ som den tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem var tilhenger av: Økt skatt på bolig og/eller bortfall av fradragsrett for renter i beregningen av husholdningers skatt. Jeg og mange andre økonomer er enig. Det er ingen grunn til å subsidiere husholdningers låneopptak ved å gi fradragsrett for lånerenter. Ved å ta bort denne fradragsretten vil lån bli dyrere og en kan deremd dempe husholdningers låneiver.

Strøm påpeker at Norge er ett av meget få land som har hevet foliorenten etter at finanskrisen slo inn.

Grunnen til at det er viktig å holde en lav rente i Norge er at renten i andre land også er lav, og det er lite som tyder på at andre lands renter vil øke i nærmeste fremtid. Øker vi renten i Norge uten at andre land gjør det, er det all grunn til å vente at kronen blir sterkere. Dette er dårlig nytt for den delen av norsk næringsliv som konkurrerer med bedrifter i andre land.

Vi kan risikere økt ledighet i disse konkurranseutsatte bedriftene. Det er dårlig nytt for dem det rammer og for norsk økonomi.

Jeg vil påpeke at ledigheten i denne sektoren er langt unne naturlig nivå og at selv om det er alltid grunn til å frykte ledighet, er ikke dagens tilværelse så mørk i utgangspunktet.

Bortfall av rentefradrag og mindre behov for å øke styringsrenten i Norges Bank vil gjøre norsk økonomi mer robust. Det er i de gode tider vi kan legge et grunnlag som gjør oss bedre skikket til å stå i mot et eventuelt økonomisk ruskevær i fremtiden.

Bloggere vil opplagt svare meg med at vi betaler nok skatt som det er. Mulig det. Men bortfall av rentefradraget, som jo gir mer skatt for husholdninger, kan motvirkes ved at inntektskatten settes ned slik at det offentliges skatteinntekter er uforandret. For at bortfall av rentefradrag skal få en hurtig virkning, bør regjeringen allerede nå varsle at i det kommende statsbudsjett for 2012 vil rentefradraget bortfalle, mens inntektskattene vil bli betydelig redusert.

Det er alltid støy i skattedebatten, professor Strøm vil isolere de tiltakene som vil hjelpe i den økonomiske situasjonen vi vil være i om 3-4 år: Et betydelig høyere rentenivå enn i dag, større renteforskjeller med handelspartnere, mulig depressiv etterspørsel i verdenshandelen og fortsatt trykk i privat kredittvekst og derav boligpriser. Skattekoden er lagd av mennesker, og kan endres av mennesker, og ja: man kan ta fra ett sted og gi til ett annet slik at det blir ett null-sum-spill. Spørsmålet er hvor stor effekt de ‘rette’ skattetiltakene vil ha på områder Strøm vil treffe.

Hele kommentaren her: Alternativ til renteøkning | Steinar Strøm | Spaltister | Kommentar | E24

Merket med , ,