Stikkordarkiv: The Fed

James Hamilton rydder opp i $7,7 billioner kaoset

Det ble furore når Bloomberg rapporterte at den amerikanske sentralbanken hadde lånt de store kommersielle bankene $7,7 billioner.

Her er James Hamilton i rengjøringsbilen (pass på at du følger eksempelet han gir, det er hvis du ikke er revisor):

Econbrowser: $7.77 trillion in secret Federal Reserve loans to banks?: $7.77 trillion in secret Federal Reserve loans to banks?

I have been looking into the claim recently made by any number of internet sites (for example, here’s one of the many hundreds, if you insist on a link) that the Federal Reserve made $7.77 trillion in secret loans to banks. The claim is outrageously inaccurate, as I explain below.

Let me begin with some accounting basics. Suppose that at the start of January I make a 3-month loan of $100 to person A and a 1-month loan of $100 to person B. At the start of February, person B rolls it over into a new 1-month loan, and does so again at the beginning of March. On the first day of April, person A and person B both repay me the original $100. So, students, here’s your question: how much did I lend to person A, and how much did I lend to person B?

The correct answer, of course, is that I lent $100 to person A and I lent $100 to person B. But, if you were trying to sensationalize and misrepresent what actually happened, perhaps you’d say that I lent $300 to person B, by adding the three $100 1-month loans together.

This is a very elementary point in economics or accounting. A loan is what we refer to as a «stock» variable. It’s measured in units of dollars at a particular point in time. It is a completely meaningless exercise to take outstanding loan amounts at different dates and add them up as if it’s one big total.

On the other hand, if your goal is to come up with a number that sounds really big, you’ll be excited to learn that I also lent $100 to person C in the form of a series of daily loans. These were rolled over for the same 3 months, so someone with a sufficiently bizarre theory of accounting (or a sufficiently strong political agenda) might claim that I lent $9,000 to person C.

So where in particular did people come up with this $7.77 trillion figure? The source appears to be a recent story from Bloomberg news, which includes the following statement:

Add up guarantees and lending limits, and the Fed had committed $7.77 trillion as of March 2009 to rescuing the financial system.

I contacted the reporters who prepared the Bloomberg story to try to learn some more details. They communicated to me that those who claim that the Fed provided $7.77 trillion in secret loans to banks have misinterpreted their article. Specifically, they clarified that the $7.77 trillion number was not intended to represent loans the Fed actually made, but instead refers to loans it potentially might have made, that the number refers not to loans to banks but to the broader financial sector, and that Bloomberg’s use of the term «secret» in describing these loans refers not to the total amount but instead to the specific identities of the recipients.

The source for the $7.77 trillion figure turns out to be this Bloomberg article from March 31, 2009. At the end of that second article is a table that breaks down what it calls the «limit» on various categories of Federal Reserve lending.

According to that table, the biggest single component in the $7.77 trillion total is a $1.8 trillion item labeled «net portfolio CP funding». This apparently refers to the Commercial Paper Funding Facility. The $1.8 trillion was evidently calculated by Bloomberg by taking the formula for the maximum amount of commercial paper that the Federal Reserve said it would be willing to buy from any one institution and assuming that the Fed in fact purchased this maximum amount from every single eligible institution. As actually implemented, the maximum outstanding balance ever reached by the CPFF was $350 B on January 21, 2009. That was all repaid, and the CPFF outstanding balance has been zero since February 2010.

The second biggest component in the $7.77 trillion is $1 trillion in mortgage-backed securities. Here the Fed actually did end up buying even more than this. But these purchases were made when the CPFF and other items included in the $7.77 trillion were being wound down. Adding together the $1 trillion in MBS held in February 2010 to the $350 B in CPFF loans in January 2009 (or, even sillier, to this $1.8 trillion CPFF figure) is the kind of nonsensical calculation with which I began my discussion. Furthermore, these are agency MBS, not those issued by private banks. It was the U.S. Treasury, not the Federal Reserve, that had already taken over the guarantees of these MBS before the Fed bought them. There is no sense in which the Fed’s purchase of these MBS could be construed as a loan to banks.

The third biggest item in the $7.77 trillion figure is the Term Auction Facility, whose «limit» entry in the Bloomberg table is $900 billion. Apparently the source for this number was the statement issued by the Federal Reserve on October 6, 2008 that «$900 billion of TAF credit will potentially be outstanding over year end.»

There were never any secret commitments associated with the TAF. The way the program worked was the Fed would decide how much additional reserves it wanted to add to the system, invite bids in the form of interest rates banks were willing to pay to borrow this fixed quantity of funds, and lend the prespecified quantity to the highest bidders. That’s why it was called an «auction» facility. The Fed never lent anywhere near $900 B through this program. The maximum amount ever reached was $493 billion, the outstanding balance as of March 11, 2009. The loans were all repaid, and the outstanding balance has been zero since April 2010.

Moreover, there was never anything secret about any of these numbers. They were all published continuously each and every week in the Fed’s H.4.1 statement, and readers of Econbrowser saw their pros and cons actively evaluated as the programs were initially proposed and subsequently implemented. If you are interested in ex-post evaluations of whether programs such as the CPFF and TAF were beneficial, you can consult for example Christensen, Lopez, and Rudebusch (2009), McAndrews, Sarkar, and Wang (2008), Taylor and Williams (2009), Adrian, Kimbrough, and Marchioni (2011) and Duygan-Bump, Parkinson, Rosengren, Suarez, and Willen (2010).

You’re free to take your own position on whether these programs had beneficial effects. But please know that anyone who tells you that the Federal Reserve secretly loaned $7.77 trillion to banks is spreading a lie.

Merket med ,

Cause it’s signals, Jerry, it’s signals!

The Wall Street Journal skriver at:

Federal Reserve officials are close to completing an overhaul of how they signal their policy plans to the public.

They are likely to spend much of their Dec. 13 meeting ironing out unresolved pieces of the new communications strategy and seem on pace to unveil it early next year. They have two major objectives: Be more explicit about the Fed’s goals for inflation and employment, and articulate more clearly the interest-rate strategy to meet those goals.

The new communications plan is more than simply public relations. The right words from a central bank about goals and plans for interest rates …

La oss ta det en gang til:

    They have two major objectives:

  • Be more explicit about the Fed’s goals for inflation and employment, and
  • articulate more clearly the interest-rate strategy to meet those goals.


To articulate its interest-rate strategy, the Fed would expand its quarterly release of the officials’ projections for economic growth, inflation and unemployment. It would add details on the Fed’s interest rate expectations underlying its economic projections, along with some description of the policy it expects to employ to reach its goals.

Jeg tror WSJ overdriver når de sier ‘overhaul’. Det er uansett interessant når det er indikasjoner pa en endring i hvordan sentralbanken kommuniserer med markedet og folket.

Mysteriet rundt møtene til sentrabanken er smått legendariske. Referatet fra ett rentemøte publiseres ikke før etter tre uker har gått. Går vi lengre tilbake måtte markedet gjette på hva sentralbanken hadde bestemt!?!

For dere som har lest de siste talene til Bernanke, så kan det egentlig ikke sies mer tydelig, på sentralbankspråket. Men det er andre ting.

I april bestemte de seg for å holde en pressekonferanse etter rentemøtet og, tro det eller ei, ta spørsmål fra salen.

Ikke bare en gang i året, men fire.

Hva har de i ermet?

En graf kanskje?

(Tittelen var fra Seinfeld, ekstra poeng for episode.)

Merket med ,

Hva The Federal Reserve gjorde da den reddet AIG fra stupet?

I september 2008 gav hovedstyret i The Federal Reserve grønt lys til å redde forsikringsgiganten AIG. Sammen med finansdepartementet gav den lån verdt $182 milliarder. Nå har U.S. Government Accountability Office utgitt sin rapport om hva som skjedde.

Rapporten forsøker å belyse 4 ting.

  1. Nøkkelavgjørelser tatt
  2. ‘Maiden Lane III’ (MLIII) investeringsmetode
  3. I hvilken grad avgjørelser var i tråd med eksisterende lov
  4. Lekser lært fra AIG redningen

Noen utdrag:

While warning signs of the company’s difficulties had begun to appear a year before the Federal Reserve System provided assistance, Federal Reserve System officials said they became acutely aware of AIG’s deteriorating condition in September 2008.

Although the Federal Reserve Board approved ML III with an expectation that concessions would be negotiated with AIG’s counterparties, FRBNY made varying attempts to obtain these discounts. FRBNY officials said that they had little bargaining power in seeking concessions and would have faced difficulty in getting all counterparties to agree to a discount. While FRBNY took actions to treat the counterparties alike, the perceived value of ML III participation likely varied by the size of a counterparty’s exposure to AIG or its method of managing risk.

A series of complex relationships grew out of the government’s intervention, involving FRBNY advisors, AIG counterparties, and others, which could expose FRBNY to greater risk that it would not fully identify and appropriately manage conflict issues and relationships.

Rapporten har en fantastisk tidslinje-grafikk på side 14, fra 2006 og helt til redningsbøyen september 2008.

Mens jeg leser denne rapporten er det fortsatt vanskelig å forstå at ingen, hverken The Fed, The Fed NY eller finansdepartementet har gjort noe slikt i sin historie; gjort noe så drastisk som å redde verden største forsikringsselskap.


Merket med , ,

Hmm | Hva om FED kunne trykke euro og ECB kunne trykke dollar? Jeg tror hodet mitt akkurat brøt sammen.

Tyler Cowen med en ‘hva om’:

A simple cure for eurozone problems, requiring only one law:

Give the United States Federal Reserve System the power to create euros at will, at its discretion, subject to no outside checks.  This power may last for a specified number of years or who knows, maybe forever.

The Fed’s incentive is not exactly to maximize European social welfare, but it is probably close enough.  The Fed’s incentive is to prevent contagion from spreading to the United States and its banking system.  Toward this end it would create euros and distribute them to various European banking systems, or lend them out, do more swaps, etc.  It would help Europe but in a fairly balanced way, in particular the Fed probably would not “screw over” the major U.S. allies on the Continent, namely France and Germany.

Bernanke has a track record of dealing with severe financial crises, no?  And is he not insulated from the worst of European politicking and gridlock?  Foie gras and feta probably would not sway him, and the EU would have to agree to this only once.  No further plans need be announced and no coalition governments will have further checks.  Stock markets would rise immediately.

Conservatives might not mind if the Fed “wrecked the European economies with inflation.”

This law need not preempt other European initiatives, if those initiatives were to prove desirable.  The ECB would be ceding no powers whatsoever and it would not have to modify its charter.

Forget about the dual mandate, we need Dual Central Banks.

Such a rescue operation is not without historical precedent.

And while we’re at it, let’s give the ECB the power to create dollars! (just kidding folks…or am I?)

(Via Marginal Revolution.)

Merket med , ,

Ja ha, javel ja. Sier du det. Vel da gjør jeg det motsatte. Bernanke-utgave.

Et brev dumpet ned i den amerikanske sentralbankens postkasse idag. Avsender var de mektigste republikanerne i amerikansk politikk, Sen. Mitch McConnell (minoritetsleder Senatet), Rep. John Boehner (leder av Kongressen), Sen. Jon Kyl (Boehners høyre hånd), Rep. Eric Cantor (majoritetsleder Kongressen). Beskjeden var klar:

It is our understanding that the Board Members of the Federal Reserve will meet later this week to consider additional monetary stimulus proposals. We write to express our reservations about any such measures. Respectfully, we submit that the board should resist further extraordinary intervention in the U.S. economy, particularly without a clear articulation of the goals of such a policy, direction for success, ample data proving a case for economic action and quantifiable benefits to the American people.

We have serious concerns that further intervention by the Federal Reserve could exacerbate current problems or further harm the U.S. economy. Such steps may erode the already weakened U.S. dollar or promote more borrowing by overleveraged consumers. To date, we have seen no evidence that further monetary stimulus will create jobs or provide a sustainable path towards economic recovery.

Det er flere sterkt merkelige ting ved dette. Det første er at det er uvanlig (men ikke uhørt) for politikere å uttale seg om pengepolitikk, men ikke for å presse sentralbanken politisk slik som dette brevet. Stemplet og signert øverst politisk ledelse.

Det andre er at økonomien i brevet er, vel, rar. Republikanerne krever at grep fra sentralbanken skal dokumenteres, forklares og skal begrunnes med data for å bevise evt. positive virkninger!? Det at arbeidsledigheten er over 9% ser ut til å ikke være grunn nok. I de siste tre årene har inflasjonen i USA vært i gjennomsnitt 1% (under det uoffisielle målet på 2%). Inflasjonsutsiktene er fallende og tilsier at det ikke er noen frykt for mild hyperinflasjon:
Det tredje er det politiske aspektet av dette brevet. I sterke ordlag krever republikanerne slutt på hva de mener skader økonomien. Sentralbanken skal være uavhengig og gjøre det de mener hjelper økonomien, samme hva politikere mener. Men sentralbanksjefer er lagd av kjøtt og blod de også.
Demokratene kritiserte i sin tid Paul Volcker, sentralbanksjef under både Carter (D) og Reagan (R), og hevet renten kraftig for å bekjempe inflasjonen på begynnelsen av 1980-tallet (han hevet renten fra 11% til over 20%). Historiebøkene hyller idag Volcker for hva han gjorde, og for den veksten som fulgte når renten kom ned igjen og smerten som han mente var nødvendig var over.

Så hva gjorde sentralbanken idag. Leste de brevet og reduserte eller reverserte hva de hadde tenkt å gjøre?


På sine hjemmesider publiserte sentralbanken sin avgjørelse. Andre paragraf:

Consistent with its statutory mandate, the Committee seeks to foster maximum employment and price stability. The Committee continues to expect some pickup in the pace of recovery over coming quarters but anticipates that the unemployment rate will decline only gradually toward levels that the Committee judges to be consistent with its dual mandate. Moreover, there are significant downside risks to the economic outlook, including strains in global financial markets. The Committee also anticipates that inflation will settle, over coming quarters, at levels at or below those consistent with the Committee’s dual mandate as the effects of past energy and other commodity price increases dissipate further. However, the Committee will continue to pay close attention to the evolution of inflation and inflation expectations.


To support a stronger economic recovery and to help ensure that inflation, over time, is at levels consistent with the dual mandate, the Committee decided today to extend the average maturity of its holdings of securities.The Committee intends to purchase, by the end of June 2012, $400 billion of Treasury securities with remaining maturities of 6 years to 30 years and to sell an equal amount of Treasury securities with remaining maturities of 3 years or less. This program should put downward pressure on longer-term interest rates and help make broader financial conditions more accommodative. The Committee will regularly review the size and composition of its securities holdings and is prepared to adjust those holdings as appropriate.

Sentralbanken sier her at de skal, innen juni 2012 kjøpe amerikanske statsobligasjoner (med løpetid 6 – 30 år) for ca. 2200 milliarder kroner og selge amerikanske statsobligasjoner (med løpetid mindre enn 3 år) for den samme summer. Målet er å tvinge ned de lange rentene i USA og forbedre likviditeten i markedet. Denne operasjonen kalles «The Twist».

Så svaret fra Bernanke til republikanerne er, nei. Helvete nei. Hva dere tror er skadelig, tror vi er hjelpende. Så det så.

(Ben S. Bernanke, William C. Dudley, Elizabeth A. Duke; Charles L. Evans, Sarah Bloom Raskin, Daniel K. Tarullo, og Janet L. Yellen stemte for. Richard W. Fisher, Narayana Kocherlakota og Charles I. Plosser stemte imot.)

Merket med ,

Meet the new boss, same as the old boss.

Screen shot 2011 08 09 at 21 36 08
Når finanspolitikken går i stå er det til pengepolitikken vi kikker. I Norge er det Øystein Olsen, i USA er det Ben Bernanke. Og Big Boss Ben har hatt rentemøte og utgitt en pressemelding. I den første paragrafen av denne meldingen kan man finne ord som «slower,» «deteriorated,» «flattened,» «dampening,» «depressed,» «weak,» «tragic.» Hyggelig lesing.

Her er hovedpunktene i meldingen:

  • Sentralbanken i USA forplikter seg til å holde renten på et historisk lavt nivå fram til midten av 2013.
  • Ingen hint om en tredje runde kvantitativ lettelse, QE3.
  • «Economic growth so far this year has been considerably slower than the Committee had expected.»
  • Tre medlemmer tok dissens: Kocherlakota, Plosser, Fisher. Dette er mange. Og de ville ha inn språk som gjorde det tydelig at renten skulle holdes lav lengere enn midten av 2013.

Her er det vanlige:

  • However, the Committee will continue to pay close attention to the evolution of inflation and inflation expectations.
  • The Committee will regularly review the size and composition of its securities holdings and is prepared to adjust those holdings as appropriate.
  • It will continue to assess the economic outlook in light of incoming information and is prepared to employ these tools as appropriate.

Huff. For mye av ‘vi skal holde et nøye øye med ting, men akkurat nå gjør vi ikke stort’ prat er deprimerende.

Merket med ,

Tidligere sentralbank guvernør, nå senioranalytiker i MacroAdvisors diskuterer hva sentralbanken skal gjøre nå.

Her er Laurence Mayer om QEIII, om å kjøpe lang og selge kort:

Dette er noe av bekymringen. Den blå linjen er nye tall om tidligere BNP tall:

Merket med ,

Peter Diamond sier nok er nok, og trekker seg fra nominasjonsprosessen til sentralbankposisjon. Diamond fikk Nobel pris i økonomi i fjor.

I disse gråe økonomiske tider står mange stillinger tomme i offentlige institusjoner. Finansdepartementet i USA har ikke nok folk og sentralbanken mangler folk. Mange av disse stillingene må først nomineres av utøvende makt, deretter bekreftes av den lovgivende makt. Dvs. nomineres av Barack Obama og godkjennes av Kongressen. Peter Diamond er økonom ved MIT og fikk Nobelprisen i økonomi i fjor.

When a Nobel Prize Isn’t Enough –

LAST October, I won the Nobel Prize in economics for my work on unemployment and the labor market. But I am unqualified to serve on the board of the Federal Reserve — at least according to the Republican senators who have blocked my nomination. How can this be?

The easy answer is to point to shortcomings in our confirmation process and to partisan polarization in Washington. The more troubling answer, though, points to a fundamental misunderstanding: a failure to recognize that analysis of unemployment is crucial to conducting monetary policy. […]

Merket med ,

Herr Bernanke møter pressen.

Om noen timer møter sentralbanksjef Ben Bernanke til sin aller første pressekonferanse. Det er nå bestemt at det skal holdes fire slike pressekonferanser i året, hvor sentralbanken skal få en ekstra mulighet til å kringkaste sin pengepolitikk. Rentemøtet som kommer inneholder ingen overraskelse, vil pressekonferansen gjøre det? Se live video her.

Blogger i morgen om hva som skjedde. I mellomtiden litt utfyllende fra en som skal være tilstede:

Mr Bernanke meets the press:

IN JUST a couple of hours, Ben Bernanke will make a little history by stepping to the podium at the first post-meeting press conference held by the Federal Reserve. It’s hard to believe that the press conference could generate more stories after the fact than it has before. See this, this, this, and this for just a small sampling. The conference creates the opportunity to tease meaning out of slightly more material than the Fed watchers normally have.

The Fed will almost certainly not announce any big changes in policy. Rather all eyes and ears will be trained on the chairman in an attempt to discern whether he has grown any more concerned about inflation. Inflation figures have continued to tick up, but long-term inflation expectations remain muted and the weak state of the labour market has prevented rising energy and food prices from translating into wage gains. Historically, output and employment gaps of the present magnitude have simply not been consistent with sustained growth in inflation expectations. I’d expect Mr Bernanke to acknowledge the latest data and profess his determination to keep expectations anchored, but I suspect he will declare his confidence that the situation is well under control.

It will be interesting to see if the chairman is pressed on whether the Fed should be doing more. I think there’s a case that it should be doing more, and I imagine Mr Bernanke may even be sympathetic to that case. At the same time, I feel fairly sure that he and other key FOMC members are too cautious to move toward additional expansion given the generally, if weakly, positive trends in the data.

In any case, your blogger will be in attendance. Please leave suggested questions for Mr Bernanke in the comments.

(Via Free exchange.)

Merket med ,

«Det hjalp ikke å trykke 600 milliarder dollar». Hva mener du med hjalp? Aftenposten bruker 539 ord som en introduksjon til makroøkonomi.

I påsken så jeg bildet over på trykk i Aftenpostens økonomiseksjon, og leste selvfølgelig artikkelen. Og jo mer jeg leste, jo mer hadde jeg lyst til å kommentere på den. Her er noen utdrag:

– Det hjalp ikke å trykke 600 milliarder dollar:
Økonomien i USA har gått i sneglefart siden finanskrisen slo til høsten 2008. I oktober 2010 bestemte den amerikanske sentralbanken Federal Reserve seg for å tilføre 600 milliarder dollar (3000 milliarder kroner) til økonomien frem til sommeren 2011.
Pengetrykkingen skjer ved at sentralbanken kjøper opp statsobligasjoner og andre statspapirer i finansmarkedene.

Vi har tidligere kommentert på dette her, hvor vi siterer San Fransisco Fed, og viser at den amerikanske sentralbanken har brukt 2600 milliarder dollar for å bekjempe finanskrisen, de siste 600 milliarder dollarene er kjent som QE2, eller kvantitativ lettelse. Dette fordi rentevåpenet var oppbrukt (renten i USA ligger på 0%-0,25%), og mandatet til sentralbanken ikke var oppnådd (stabil inflasjon, 2%, og full sysselsetting). Dette nevnes faktisk av Aftenposten i artikkelen, men altfor sent. Den siste setningen i sitatet over er strengt tatt feil, selve trykkingen er ikke interessant og teknisk sett er det ikke fysiske dollarsedler det legges vekt på, men en utvidelse av krita:
3 Ja den kjøper langtidsobligasjoner, men gjør dette ved å låne ‘short’ og selge ‘long’.

For meg som leser ville det vært naturlig å bli gjort klar over to separate ting: 1) tiltak som sentralbanken historisk setter igang når mandatet ikke er nådd og 2) ekstraordinære tiltak som de $600 milliardene Aftenposten fokuserer på. Vi forstetter:

På denne måten får banker og andre finansinstitusjoner tilført penger som de i sin tur kan låne ut til bedrifter og personer slik at de kan investere og bruke penger som skaper ny aktivitet og dermed får fart på økonomien.
Håpet var at pengebruken til Fed ville føre til økt fart i økonomien og økt prisvekst.

Advarslene var mange. Bill Clintons tidligere finansminister Robert Rubin mente Feds handlinger ville få begrenset effekt. Og han ser ut til å ha fått rett, ifølge amerikanske økonomer.
Ferske beregninger som en rekke økonomer har foretatt, viser at tempoet i den økonomiske utviklingen etter finanskrisen har bremset opp siden november, da seddelpressen ble startet, skriver New York Times .

Den siste setningen hinter til at ikke bare har de $600 milliardene ikke gjort det de skulle gjøre, de har faktisk gjort ting verre!? På dette tidspunktet er det verdt å gjenta at den amerikanske sentralbanken håpet på ‘økt fart i økonomien og økt prisvekst’ som følge av de første $2000 milliardene de brukte gjennom å senke renten og rettede kjøp av ‘mortgage backed securities’. Ikke bare mente sentralbanken dette ikke fungerte, de tok alternative grep og ‘trykket’ opp nye $600 milliarder. Forventingene til disse 600 var ikke store, siden de 2000 første ikke gjorde jobben. Kjerneinflasjonen i USA er lav, sysselsettingen er lav (ledigheten stor).

– Det er bra for å stanse fallet, men jeg mener pengepolitikk ikke har kraften som skal til for virkelig å få snudd utviklingen og sette fart på den økonomiske utviklingen, sier økonomiprofessor Mark Thoma til NY Times.

Les: hvor er finanspolitikken? Kanskje det er her saken ligger og ikke hos sentralbanken?

Men det er fortsatt svært svak vekst i sysselsettingen i USA og økonomien vokser tregt.
Normalt vil sentralbanken sette ned renten for å stimulere til økt vekst i økonomien. Men med tilnærmet nullrente siden desember 2008, måtte altså Bernanke ty til alternative metoder i fjor høst.

Hvorfor startet ikke artikkelen med dette?


Pengetrykkingen får konsekvenser også utover USAs grenser ved at det påvirker kapitalstrømmene mellom land. Mindre av verdens vandrende kapital vil være i et USA med lavere renter og fare for økt prisvekst.
Derfor flytter den til Asia og Latin-Amerika. Den økte kapitalinngangen driver opp valutakursene i disse landene. Det liker de ikke, fordi det hemmer eksporten deres.
Noen land har derfor innført nye skatter og avgifter for å begrense innstrømmingen av kapital. Det er økende fare for valutakrig mellom USA og de nye vekstøkonomiene.

Dette var noe av det mer interessante i artikkelen, og det skal bli spennende å se hva som skjer med valutakursene etter at sentralbanken avslutter sitt ‘alternative’ lettelsesprosjekt.

La oss gå tilbake til ‘hjalp’. Overskriften i Aftenposten kunne like gjerne lest ‘Det hjelp ikke å trykke 2600 milliarder dollar’. Når sentralbanken setter igjang tiltak for å ‘hjelpe’ økonomien, mener den at tilstanden i økonomien må tilbake til det sentralbanken har satt som mål. Det vil si stabil inflasjon på ca. 2% og full sysselsetting. Den har satt igang inflasjonspress, men kjerneinflasjonen er fortsatt lav. Det som er viktigere er at USA har en arbeidsledighet på rundt 9% og det er milevis fra målet sentralbanken har for økonomien (nærmere 4%-5%). Derfor skulle overskriften kanskje vært ‘Det hjalp ikke, til tross for 2600 milliarder nytrykkede dollarsedler’

(Foto: Scanpix)

Merket med ,