Tag Archives: Rente

Hvis ikke bankene låner av Norges Bank, hvem låner av Norges Bank da?

Arrow down o

La meg gripe litt fatt i et spørsmål som blir hengene i luften etter alle intervjuene er gjort om dagens rentekutt fra Norges Bank.

Dagsrevyen i kveld:
(Jarle Roheim Håkonsen)
– Men norske banker låner jo ikke penger av Norges Bank, de låner den i markedet hvor de altså betaler en høyere rente, så dette er vel på ett vis forståelig?

(Randi Flesland)
– Nå er jo hensikten med dette kuttet i styringsrenten å motvirke den effekten. Og vi vet jo også at bankene i Norge har det ganske bra økonomisk selv etter finanskrisen.
—————
Knut Anton Mork:
– Bankenes innlånskostnader er fremdeles høye. Det mest sannsynlige er at boliglånsrenten ikke blir senket, og om det skjer, så vil det bli veldig lite. Men det vil nok variere fra bank til bank og avhenge av kundegruppene det dreier seg om, sier Mork.
—————
Aud-Helen Rasmussen, DNB:
– Når det gjelder innlånskostnadene, prisen banken betaler for sine innlån, så er det prisen i markedet som avgjør. Det Norges Bank gjør med sine renter påvirker ikke innlånskostnaden til bankene umiddelbart, sier Informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DNB til E24.

Spørsmålet som blir hengende i lufta er «så hva var poenget da?».

La oss først begynne med å konstatere at dette ikke er normale tider. I normale tider tar det ikke mange dagene før noen av de største aktørene i bankmarkedet setter ned utlånsrentene for å skaffe seg flere kunder, og dermed skal andre følge etter. Det er dette som er konkurranse. Men ikke denne gangen.

For det andre er det nok ikke betryggende for DNB og andre banker å bli stresstestet så mye og ha så stort fokus på egenkapitalen. Det er ikke ofte råd som «for å sikre en stabil utlånspraksis er det ønskelig at de største norske bankene styrker den rene kjernekapitaldekningen først og fremst gjennom tilbakeholding av overskudd.» Avsender er samme mannen som kuttet renten med 0,50 prosentpoeng idag.

Så det er to motstridende effekter som jobber. Konkurransen i bankmarkedet på den ene siden (Norges Bank har redusert renta) og økt kjernekapitaldekning på den andre siden (gjelder de fleste banker, spesielt de største). Disse to effektene vektes ulikt, det er derfor Randi Flesland måtte gå skuffende fra Dagsnytt-studioet i kveld.

Men hittil har jeg ikke forklart hvordan koblingen mellom Norges Bank og f.eks. DNB eller Nordea fungerer.

La oss begynne rolig. Hva er det bankene ikke kan få fra Norges Bank?

Norske banker trenger annen valuta enn norske kroner. Euro, dollar, yen osv. Under finanskrisen inngikk Norges Bank og den amerikanske sentralbanken en avtale som gav billig tilgang til dollarsedler, som igjen fant veien til norske banker. Det er en slik avtale som fem sentralbanker nylig gjorde med The Fed. Ikke Norge. Dollar må skaffes i markedet.

– Utfordringen er at tilgangen på funding til bankene er vanskelig. Her kunne Norges Bank kommet med tilgang som F-lån (kortsiktige lån til bankene) eller valutabytteavtaler som kunne gjort situasjonen lettere, sier Mork.

Og her kommer vi til kjernen. Valutabytte og F-lån. Hva bankene kan få fra Norges Bank. Valutabytteavtaler gjør at norske banker kan låne norske kroner i Norges Bank med sikkerhet i annen valuta. Og F-lån? Fra Norges Banks egne hjemmesider:

Hvordan tilbyr Norges Bank likviditet?
Norges Bank tilbyr likviditet først og fremst gjennom F-lån, men også ved valutabytteavtaler (valutaswapper) når det er behov for det. Når bankene låner kroner gjennom en valutabytteavtale stiller de utenlandsk valuta som sikkerhet. Norges Bank har lånt ut kroner med sikkerhet både i amerikanske dollar og euro.

Hva er F-lån?
F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet. F-lån er lån mot sikkerhet i verdipapirer til fast rente og gitt løpetid. Løpetiden på F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet. Rentene på F-lån fastsettes ved auksjon. Bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra høyeste til laveste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt.

Javel, så det er to ting her. Styringsrente og F-lån. Styringsrenten er renten norske banker får når den setter penger inn i Norges Bank. Det vil si at når renten går ned går også tilbøyeligheten til å sette inn penger ned. F-lån er utlån fra Norges Bank. Ser du forskjellen?

I november hadde Norges Bank utlån til en verdi av 27 milliarder. I september var dette 50 milliarder.
På innskuddssiden var det 67 milliarder i øvrige innskudd, mot 78 milliarder i oktober.

Det koker ned til dette. Norske banker er kunder i Norges Bank. Og det er utallige måter dette forholdet krystalliseres på, men det er ikke noe magisk. Norske banker kan låne penger og sette inn penger hos Norges Bank.

Men mange av de kortsiktige løsningene på utlån og innlån går ikke via Norges Bank, men bankene seg imellom. Tenk på hva som skjer i slutten av dagen hos en bank. Kassa skal telles opp, og overskudd eller underskudd skal depositeres/dekkes. Underskudd fra en dag til den neste finansieres ikke av Norges Bank. Det samme gjelder for overskudd som plasseres andre steder. Og pengemarkedsrenten er renten som bankene betaler seg imellom. Alt fra dag-til-dag, og måned-til-måned.

Eurokrisen har vist at ingen banker er sikre.

Under finanskrisen så tvang det seg frem nye (i den forstand at de ikke ble brukt tidligere) former for banker å låne fra sentralbanken. Det var den amerikanske som gikk foran med ulike tiltak. Rabattvindu. Kortere løpetider. Valutaswaps. Tiltak Knut Anton Mork ville se fra Norges Bank. Ikke i denne omgang.

Så hva hadde rentekuttet størst effekt på: Valutakursene eller pengemarkedsrenta?
(Eller sannsynligheten for at bankene ikke satt OPP utlånsrenten.)

Derfor låner ikke norske banker alltid fra Norges Bank.

Norges Bank har tilogmed en film om alt dette:
Screen shot 2011 12 14 at 22 26 53

Merket med ,

Det er ikke Norges Bank sin rente du bør kikke på!

På dette tidspunktet er det ikke Norges Bank som har mest innflytelse over hva slags boligrente du får på ditt lån. Ikke misforstå, Norges Bank setter den viktigste renten i normale tider, men vi er ikke i normale tider. I dette tilfellet er hva sentralbanken sier like så viktig som selve renten.

Hvorfor sier jeg dette? Jo, fordi det er disse grafene det dreier seg om:
Fig 20
Dette er avviket mellom Norges Banks styringsrente og pengemarkedsrenten NIBOR, renten norske banker må betale for å låne seg imellom. Neste:Screen shot 2011 10 18 at 21 17 21
Dette er 3-måneders LIBOR-OIS avviket til US og EURO. Det er hva som har skjedd fra slutten av september som er interessant. Her er med norske banker:
Screen shot 2011 10 18 at 21 17 15

CDS står for Credit Default Swaps, et mål på risiko.
I starten av august snudde noe. Frykten for at gresk gjeld skulle dra med seg europeiske (og norske) banker økte, samtidig som ECB og politikerne ikke hadde noe klart svar på hvordan å knekke krisekoden.

Det er dette som nå driver hvilken rente norske banker gir deg på lånet ditt. I det siste har det vært flere gode enn dårlige nyheter. Risikopåslaget har dalt, finansmarkedene fungerer litt bedre og problemene stresstestene har avdekket blir taklet av hjelpefond og finansiering. Selv om Slovakia gjorde det mer spennende enn nødvendig.

Men, det er noen dårlige nyheter. Ratingbyråene har begynt å kutte, stater og banker, til nivåer som alle er kjent med men som ikke reflekteres i nåværende ratinger. I tillegg har politikere kronisk beslutningsvegring, og det hjelper ikke.

Sorry Norges Bank, men jeg forventer en klart formulert uttalelse i morgen. Hvis banken sitter på noe vi andre ikke vet, så bør det sies i morgen.
Jeg er ikke OECD økonom, eller G20 leder, så jeg trenger så mye informasjon som jeg kan få tak i.
Mest fordi jeg husker dette:

Fra SSBs berettning av finanskrisen anno 2008:

Da det ble klart at store banker i flere land fikk problemer på grunn av investeringer i sub prime-relaterte verdipapirer, spredte uroen seg også til pengemarkedet. Under de rådende forhold kviet bankene seg for å låne penger til hverandre. Investorer flyktet til sikre posisjoner; ut av aksjemarkeder og pengemarkedet, og inn i kontanter og (andre) statspapirer. Den amerikanske investeringsbanken Bear Stearns så seg tvunget til å stenge to hedgefond på grunn av mislykkede investeringer i komplekse verdipapirer knyttet til boliglån. I midten av august 2007 svarte den europeiske sentralbanken på likviditetstørke og renteoppgang i pengemarkedet med å tilføre store mengder euro gjennom markedsoperasjoner. Liknende operasjoner ble gjennomført også i USA, Storbritannia og Canada. Differansen mellom styringsrenter og pengemarkedsrenter ble likevel liggende på et høyere nivå, på 0,5-1 prosentpoeng, mot et tidligere normalnivå på 0,1-0,25. Inflasjonsfrykt på grunn av høy prisvekst på råvarer bidro imidlertid til at rentekutt lot vente på seg enda en stund.

I USA ble det betydelig vanskeligere å få boliglån, særlig sub prime-lån. Egenkapitalkravene økte, og det samme gjorde krav til dokumentasjon på inntekt og kreditthistorie. I tillegg kom økte renter som følge av redusert risikoappetitt og økt risikopåslag mellom styringsrenter og pengemarkedsrenter. Frykt for internasjonal konjunktturnedgang utløste fall i internasjonale aksjeindekser høsten 2007. I januar 2008 kom turen til Oslo børs, som falt med nær 30 prosent i løpet av årets tre første uker.

Uendret rente i morgen, samt at en ny pengepolitisk rapport vil senke rentebanen og inneholder flere indikatorer på risiko enn vanlig (som statsbudsjettet 2012, som fikk en hel boks til boligpriser og kreditt).

Merket med ,

Twitter var først, SMS 5 sekunder etterpå. Norges Bank sier fortsatt 2,25%

Screen shot 2011 09 21 at 14 01 05

Ikke uventet, her er hvorfor:

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I Pengepolitisk rapport i juni ble styringsrenten anslått å øke gjennom andre halvår i år. Lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute tilsier nå at renten holdes lav lenger enn vi da så for oss. Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten videre fremover. Skulle pris- og kostnadsveksten skyte fart og vekstutsiktene styrkes, kan renten bli satt opp. Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned.

Merk at NB åpner for rentekutt, noe som ikke har blitt nevnt tidligere.

Mer senere.

Merket med ,

Amerikansk 10-års obligasjon er på 0,00%

6a00e551f080038834015434631ccf970c Det er også mulighet for gratis penger. Kan noen vennligst legge litt mer vekt på akkurat dette enn media gjør allerede takk.

Merket med ,

24 timer til rentemøte. Kast mynt om heving eller ikke heving.

Folio largeBildet over viser utgangspunktet til Norges Bank i hvordan de tror renteutviklingen i Norge skal bli i årene framover. Dette er tatt fra den siste utgaven av Pengepolitisk rapport. Mye har skjedd siden den publiseringen.

Bildet over er så nær en ‘sannhet’ om den norske renten som du kommer. Ja, alle banker og analysebyråer har sine egne prognoser, men Norges Bank er engang den institusjonen som faktisk setter renten i Norge. Alle argumentene du hører fra andre en Norges Bank er med utgangspunkt i grafen over, og hvorfor de tror den er feil. Og i de siste dagene har de noen legitime poeng.

Resesjonen i USA ble revidert ‘dypere’ etter at alle dataene ble gjennombehandlet igjen. Det viser seg at resesjonen, eller hullet, var dypere enn alle trodde på det tidspunktet. Husker du ‘TARP’ eller ‘The Bailout’? For lite. $787 milliarder var for lite. Politikken som ble anbefalt til Obama var for svak. Det vet vi i ettertid.

Gjeldsproblemene til Hellas, Irland, Portugal, Italia og USA ble ignorert for lenge fordi det gikk jo så bra før finanskrisen. ‘Why change a winning team’? Problemet var jo at denne mentaliteten førte til at ingen så problemene:
Debtandsandp
(Via The Monkey Cage)
For en graf. Spar på den. Ratingbyråer, investorer, markedet generelt lå på etterskudd. Sunn fornuft, som å nedbetale gjeld i gode tider, som å investere i egen økonomi, som nøkterne endringer i statsfinanser osv. ble karakterisert som pysete, som feigt og for lite opportunistisk. Hvorfor ikke bli med på festen, alle andre gjør det. Vel, nå er bakrusen her og vi snakker om en kraftig en.

Dette er hvorfor vårt Finansdepartement ikke lar noen løpe med saks i regjeringsgangene. Og med saks mener jeg budsjettrelaterte prosjekter som ikke er begrunnet godt nok. Finansdepartementet er flaskehalsen og om den til tider er frustrerende er den i dag prisgitt.

Tilbake til renta, dette er hva Norges Bank mener driver renten enten opp eller ned, og dette er det bare å pugge:
Screen shot 2011 08 09 at 13 47 01
Alle farger under 0 er faktorer som driver renten nedover. ‘Renter ute’ er renter hos våre viktige handlingspartnere og siden Norges Bank mener dette skal drive ned den norske renten, er ‘renter ute’ lavere enn våre egne. For stor forskjell mellom vår egen rente og ‘renter ute’ er ikke bra. Valutakurs driver også vår egen rente nedover. Kan du forklare hvorfor? (Svar: En allerede sterk valutakurs forverrer handelsbalansen, dvs. våre eksportvarer blir dyrere for utenlandske kjøpere og importen til Norge blir billigere. Dette er bra for å holde inflasjonen i sjakk, men skifter etterspørsel fra innenlandske varer til utenlandske varer samtidig som volumet øker. Sliter eksportbedriftene våre (som omsetter for ca. 40% av BNP) blir det permitteringer og lav aktivitet. Derfor er dette argumenter for å presse renten nedover).

Bra jobba! Den største grunnen til å heve renten ifølge Norges Bank, er den rød blokken. Kapasitetsutnytting. Norge går bra, litt for bra for Norges Bank som ønsker å ikke overopphete økonomien. Når da banker og analysebyråer kikker på grafen over, og kikker på nyheten i verden, så kan ikke viktigheten av kapasitetsargumentet rettferdigjøres. Verdensøkonomien er nærmere en ny nedgang enn tidligere, utenlandsk etterspørsel er viktig for norsk økonomi og dermed for produksjonen i Norge.

Problemet til Norges Bank er at disse tillitsproblemene vi nå ser på verdensbørsene, i oljeprisen, i gullprisen og valutakursene er ganske ferske. Omfanget er uklart, hvor lenge dette skal vare og hvor dypt mistilliten går. Er Norges Bank usikre, vil de holde renten uendret. Hvis tallene fra Norge er for sterke, vil innenlandske forhold dominere, og renten blir satt opp til 2,50% i morgen. Dette er fortsatt historisk lavt, husk det.

Merket med , , ,

Norges Bank hever renten til 2,25%

timer

Idag bestemte Norges Banks sentralstyre, som ventet, å øke renten fra 2% til 2,25%.

– Oppgangen i norsk økonomi har fått godt feste. Flere andre sentralbanker har satt opp renten. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten bør settes opp, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Prisstigningen er lav. Det taler for å holde renten lav. På den andre siden er kapasitetsutnyttingen i økonomien på vei opp. Det er utsikter til at prisstigningen vil tilta i løpet av det neste året. – Analysene vi la fram i mars tilsa at styringsrenten gradvis skal heves mot et mer normalt nivå. Utviklingen siden da har vært om lag som ventet. En samlet vurdering tilsier at vi øker renten nå, sier Olsen.

Her er mer fra hovedstyrets begrunnelse:

Utlandet

Oppgangen i verdensøkonomien fortsetter, men arbeidsledigheten holder seg høy hos flere av våre viktigste handelspartnere. Utviklingen spriker mellom land og regioner. I fremvoksende økonomier i Asia holder veksten seg oppe, men det er tegn til overoppheting. Aktiviteten i amerikansk økonomi tar seg også opp, men arbeidsledigheten faller langsomt. Det er sterk vekst i Tyskland og Sverige, mens det er nedgang og betydelig usikkerhet om utviklingen i Irland, Portugal og Hellas. Rentene på statsobligasjoner for disse landene har fortsatt å stige, spesielt for Hellas.

Inflasjon og husholdning

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. Den underliggende prisveksten er 1¼ – 1½ prosent. Den lave prisveksten og en sterk krone taler for å holde renten lav. Så langt har ikke det lave rentenivået ført til en vesentlig økning i husholdningenes låneopptak, men boligprisene har økt. Igangsettingen av boliger har steget mye. Det er utsikter til at både kapasitetsutnyttingen i økonomien og prisstigningen vil tilta i løpet av det neste året. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten bør settes opp.

Kronen (veldig lite sagt om kronen)

Den europeiske sentralbanken og Sveriges Riksbank har satt opp sine styringsrenter. Renteforventningene hos våre handelspartnere er om lag uendret for de nærmeste årene. Kronen har svingt en del, men holder seg sterk.

Og dermed er vi på 2,25%

Merket med

Øystein Olsens andre rentemøte | Uendret rente, men. Alltid et men.

I dag klokken to annonserte Norges Bank at renten forblir uendret på 2%. I dagene før var meningene mange, og konsensus var en uendret rente – men, muligheter for å endre rentebanen. La oss ta det i rekkefølge.

  • Finansmarkedet kan få litt panikk, Dagens Næringsliv (11.03)
    • «Renten blir stående på to blank, garantert» – First Securities
    • – Med ytterligere bedring i innenlandske faktorer og sannsynlighet for økt inflasjon i 2012 tror vi at rentebanen blir opprevidert med 10-20 basispunkter i 2012 og 20-30 basispunkter i 2013. – Erica Blomgren, SEB Enskilda
  • Èn av fire tror på renteøkning i dag, Adresseavisa (16.03)
    • – Vi tror enhver innstramming i pengepolitikken er skjøvet ut i tid, det ser vi tegn på både fra den japanske sentralbanken og den europeiske. I tillegg er inflasjonen her hjemme ekstremt svak. – Petter de Lange, Sparebank 1 SMN.
    • – Norges Bank har ikke gitt noen tegn til at det skal komme en renteøkning i mars. Rentebanen som ble lagt frem i oktober i fjor viser en renteoppgang tidligst i sommer, og det har ikke skjedd noe dramatisk siden dette. – Frank Jullum, Fokus Bank
  • Ett eneste stort skrik om kronen, e24.no (16.03)
    • – Kronen biter på de nivåene den er på nå. En dollarkurs nede på femtallet mot kronen og en eurokurs som har ligget ned mot 7,70 og 7,80 kroner er ikke forenelig med en fornuftig industripolitikk. – Knut Sunde, Norsk Industri
    • – Med en så sterk kronekurs begynner en del bedrifter fort å tenke på outsourcing for å sikre seg mot høye kostnader. Derfor må Norges Bank gi et tydelig signal om at de forholder seg til det internasjonale rentenivået. – Tor Steig, NHO
  • – Regn med boligrente på 9 prosent, DN.no (16.03)
    • – Norges Bank er nok litt glad for signalene den har fått fra utlandet. Den har lenge ønsket å heve renta mer enn den har gjort, på grunn av faretendensene i boligmarkedet, men har latt det være av hensynet til kronekursen. Ola Grytten, NHH
    • – Mulighetene for en så vidt sterk økonomisk utvikling understreker samtidig behovet for å holde igjen i finanspolitikken framover, både av hensyn til situasjonen for konkurranseutsatte næringer og for å bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi. – Sigbjørn Johnsen, finansminister.

Det å lese en vurdering fra en sentralbank er olypiske leker i å ‘lese mellom linjene’, og situasjonen i verdensøkonomien gjør det ikke lettere. Det er noen paragrafer det er verdt å kikke nærmere på:

Veksten i verdensøkonomien har vært noe høyere enn ventet. Renteforventningene ute har økt. Kraftig økning i prisene på olje, mat og andre råvarer har gitt høyere konsumprisvekst. Utsiktene for verdensøkonomien er likevel fortsatt usikre. Det er uklart hva som vil bli de økonomiske virkningene av jordskjelvet i Japan. Mange europeiske land må redusere underskuddene i statsfinansene relativt raskt. Ubalansene i verdenshandelen kan neppe opprettholdes over tid. Veksten i verdensøkonomien vil trolig avta noe det neste året.

Ben Bernanke og The Fed var sparsomme om å nevne de økonomiske konsekvensene av Japan, og det samme er Norges Bank i vurderingen. Spørsmålet er hvor kraftig og hvor lenge de økonomiske effektene vil vare i verdensøkonomien. (hver gang jeg ikke nevner hvor ufattelig tragisk dette er i en setning med ‘Japan’ i seg, føles det galt). Norges Bank viser at de er klar over ukjente størrelser, og la ved et ‘faktaark’ i dagens pressekonferanse:
Screen shot 2011 03 16 at 18 26 24
I hvilken grad dette påvirker rentebanken vil ingen sentralbank spekulere i, dager etter katastrofen. Dette kan derimot være en av tingene som ikke vil gi slipp og senere vil spille en vesentlig større rolle i rentesettingen. Her er mer:

Så langt har ikke det lave rentenivået ført til en vesentlig økning i husholdningenes låneopptak, men låneetterspørselen har tatt seg opp. Veksten i boligprisene og konsumet har til- tatt. Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten snart bør settes opp.

Dette er boble-argumentet, hvor boligpriser og kreditt blir nevnt som mulig årsaker til at renten bør settes opp, selv om vi aldri vet hvor mye dette argumentet veier. Her er K3:Fig 2011 03 10 01 Selv om K3 har en positiv trend, er vi fortsatt under 2006-2007 nivå.
Mer:

Hovedstyret la videre vekt på at en lav rente over tid kan gi opphav til finansiell ustabilitet. På den andre siden kan den sterke kronen holde prisveksten nede og bidra til å dempe aktiviteten i norsk økonomi. Oljeprisen er høy, både som følge av høy vekst i verdensøkonomien og etter uro i Midtøsten. Den høye oljeprisen er trolig en viktig årsak til den sterke kronen. Når situasjonen i oljemarkedet blir mer normal, er det grunn til å vente at noe av styrkingen av kronen reverseres. Samtidig er det risiko for at kronen kan styrke seg videre.

Helgardering. Det er vanskelig å si når det er ‘normalt’, generelt, i oljemarkedet. Japan har over 150 dager i oljereserver, fremtidig produksjon i Libya vet vi lite om og Saudi Arabia har ikke ‘erstattet’ tapt produksjon tidligere. Det er seks uker til neste rentemøte, mens det er krefter igang som vil drastisk endre oljepris og krone. Norsk eksportindustri vil få tøffe uker til neste rentemøte, hvis denne ‘fight to safety’ fortsetter. Hva ville du gjort som sentralbanksjef? Mer:

En samlet vurdering tilsier at styringsrenten bør økes før halvårsskiftet, slik utsiktene og risikobildet nå fremstår. En uventet sterk økning i aktiviteten eller i pris- og kostnadsveksten vil kunne føre til en mer markert oppgang i renten enn vi nå ser for oss. Skulle veksten i verdensøkonomien avta vesentlig, uroen i finansmarkedene for- sterkes eller kronen fortsette å styrke seg, kan økningen i renten bli skjøvet ut i tid.

Det er litt overraskende å lese visesentralbanksjef Qvigstad i DN.no etter pressekonferansen:

– Ut fra vårt tradisjonelle handlingsmønster skulle vi gått ned på renten fordi prisstigningen har vært mye lavere enn forventet og kronen er styrket, sier visesentralbanksjefen til DN.no etter dagens pressekonferanse i Norges Bank.

– Så egentlig skulle vi fått et rentekutt i dag?

– Ja, et rentekutt. Men vi synes det er urimelig å gå ned med renten nå og så øke den til høsten igjen, sier Qvigstad.

Dette gir lite mening. En reduksjon i renta har ikke vært tenkelig, bare hvor lenge den skulle ligge i ro til veksten i økonomien er gjenopptatt og inflasjonspresset blir for høyt. Det er syv rentemøter, over 7 mnd., siden renten gikk fra 1,75% til der den er i dag på 2%. Å sette den ned, for så å nærmest garantere 3/4% økning før 2012, gir enda mindre mening. Faren for å opptre for kortsiktig vil være tilstede.

Hvis sjokket fra Japan blir værende, og dagens optimisme værende, får Jan Andreassen (Terra) rett forresten. Ditt synspunkt?

(Hovedstyrets vurdering kan du lese selv her.)

(Figurer fra Norges Bank)

Merket med ,

Riksbanken | Hever renten fra 1,25% til 1,50% og her er hvorfor

Sveriges riksbank
Norges Bank holder sitt neste rentemøte 16. mars (den første Pengepolitiske Rapport i 2011 publiseres samme dag), den svenske Riksbanken holdt rentemøte i går og hevet renten 0,25% til 1,5%. Her er prognosene som legger makrogrunnlaget framover:

Screen shot 2011 02 15 at 13 41 36Legg merke til hvor eksplosivt Sverige har kommet tilbake fra en nedgang på 5,3% i BNP (2009) til en vekst på 5,5% i fjor.

Her er pressemeldingen fra Riksbanken:

Svensk ekonomi fortsätter att utvecklas starkt. Det underliggande inflationstrycket är fortfarande lågt i Sverige, men väntas stiga i takt med att konjunkturläget stärks. Stigande energi- och råvarupriser bidrar också till högre inflation. För att stabilisera inflationen nära målet på 2 procent och undvika ett för högt resursutnyttjande framöver behöver reporäntan gradvis höjas. Riksbankens direktion har därför beslutat att höja reporäntan med 0,25 procentenheter till 1,5 procent. Reporäntan bedöms också behöva höjas i något snabbare takt framöver.

Balans i ekonomin förutsätter fortsatta räntehöjningar
Styrkan i den svenska ekonomin håller i sig samtidigt som arbetsmarknadsläget stadigt förbättras. Exporten ökar liksom investeringarna och hushållens konsumtion. Tillväxten i världsekonomin är sammantaget också god och utsikterna i USA har ljusnat något. Utvecklingen i Europa är fortfarande osäker till följd av de statsfinansiella problemen i flera europeiska länder. Förutsättningarna är som helhet goda för en fortsatt hög tillväxt i Sverige.

Tillväxten i omvärlden bidrar till stigande priser på energi och råvaror. De högre priserna driver tillfälligt upp inflationen i Sverige, men de förväntas också indirekt fortsätta att påverka inflationstrycket under hela prognosperioden. Samtidigt är den underliggande inflationen låg till följd av den starka kronkursen och det låga inhemska kostnadstrycket. Det väntas dock stiga i takt med att lönerna ökar snabbare och de lediga resurserna i ekonomin minskar. För att stabilisera inflationen nära målet på 2 procent och undvika ett för högt resursutnyttjande framöver behöver reporäntan gradvis höjas.

Riksbankens direktion har därför beslutat att höja reporäntan med 0,25 procentenheter till 1,5 procent och justera upp prognosen för reporäntan i förhållande till prognosen i december. En gradvis stigande reporänta minskar risken för att obalanser byggs upp i den svenska ekonomin och kan också bidra till att hushållens upplåning utvecklas i en lugnare takt.

God tillväxt – men det finns risker
Som alltid bygger prognoserna för ekonomin och penningpolitiken på den information som i dagsläget är känd och ny information framöver kan leda till att dessa prognoser ändras. Om inflationen i Sverige blir högre till följd av exempelvis högre energipriser i omvärlden eller starkare inhemsk efterfrågan kan penningpolitiken behöva stramas åt mer än i huvudscenariot i den penningpolitiska rapporten. Om å andra sidan produktiviteten förbättras oväntat snabbt eller kronan stärks ytterligare så att inflationen blir lägre än väntat, då kan räntan behöva höjas i en långsammare takt framöver.
Vice riksbankschef Karolina Ekholm och vice riksbankschef Lars E.O. Svensson reserverade sig mot beslutet att höja räntan med 0,25 procentenheter till 1,5 procent och mot reporäntebanan enligt huvudscenariot i den penningpolitiska rapporten.

De förordade en reporänta på 1,25 procent och en räntebana som sedan gradvis stiger till 3,25 procent vid prognosperiodens slut. En sådan räntebana leder till en KPIF-inflation närmare 2 procent och en snabbare minskning av arbetslösheten mot en långsiktigt hållbar nivå.

(Foto: Riksbanken)

Merket med ,

Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen, pluss mer.

Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen – Norges Bank: «Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen
Møtet 26. januar 2011.

Oppgangen i verdensøkonomien fortsetter. Veksten har vært høyere enn ventet hos flere av våre viktigste handelspartnere, men er likevel for svak til å gi en betydelig nedgang i arbeidsledigheten. I flere av de fremvoksende økonomiene er det høy aktivitet og tiltakende prisstigning. Sterk vekst i Tyskland bidrar til at veksten i euroområdet samlet holder seg oppe. På den andre siden er det fortsatt usikkerhet om utviklingen i statsfinansene i Irland og flere søreuropeiske land. Rentene på statsobligasjoner har i løpet av høsten og vinteren økt videre i disse landene.

Rentene ute har steget siden oktober, men er fortsatt lave. Langsiktige renter er nå om lag på linje med det vi la til grunn i Pengepolitisk rapport 3/10. Kronen har vært noe sterkere enn anslått og påslagene i pengemarkedet noe høyere.

Den kraftige økningen i prisene på energi og råvarer har gitt tiltakende vekst i konsumprisene ute, men den underliggende konsumprisveksten er fremdeles lav hos de fleste av våre handelspartnere. Inflasjonsforventningene er stabile. Økningen i energi- og råvareprisene vil kunne trekke prisveksten ytterligere opp. Også her hjemme har økte energipriser ført til at konsumprisveksten har tiltatt. Den underliggende prisveksten er rundt 1½ prosent, om lag slik vi ventet i siste rapport.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk bekrefter at veksten i norsk økonomi har fått feste, i tråd med anslagene fra siste rapport. Husholdningenes etterspørsel ser ut til å ha økt noe mer enn ventet, og igangsettingen av nye boliger har tiltatt. Arbeidsledigheten er som ventet stabil, og bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterer om moderat vekst i sysselsettingen.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I Pengepolitisk rapport 3/10 ble det lagt opp til at styringsrenten bør ligge i intervallet 1½–2½ prosent fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 16. mars med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.

Den underliggende inflasjonen er lav. Kapasitetsutnyttingen i økonomien ser ut til å øke, men den er trolig fortsatt litt lavere enn normalt. Både hensynet til å bringe veksten i konsumprisene opp mot målet og hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting tilsier en lav rente.

Så langt har det lave rentenivået ikke ført til en vesentlig økning i husholdningenes låneopptak, men veksten i boligprisene og konsumet har tatt seg opp. Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten ikke holdes lav for lenge. På den andre siden kan en sterk krone føre til at inflasjonen blir for lav.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at renten holdes uendret ved dette møtet.

Vedtak
Styringsrenten holdes uendret på 2 prosent.

Vedlegg: 
Ny informasjon siden rentemøtet 15. desember 2010
 

Internasjonal økonomi
For handelspartnerne samlet ser det ut til at veksten i andre halvår 2010 var noe høyere enn lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 3/10. IMF justerte i januar opp vekstanslagene for verdensøkonomien fra 4,8 til 5,0 prosent for 2010 og fra 4,2 til 4,4 prosent for 2011. Anslaget for 2012 var uendret på 4,5 prosent. IMF publiserte sist anslag i oktober 2010.
Konsumprisveksten ute har økt de siste månedene. Særlig er det høy prisvekst på energi og matvarer i de fremvoksende økonomiene. Den underliggende konsumprisveksten er fremdeles lav hos våre viktigste handelspartnere. De langsiktige inflasjonsforventningene er stabile i de fleste industriland.

Finansmarkedene

Aksjer og råvarer

Spotprisen på Brent Blend olje har steget med 7 prosent, målt i USD.
The Economists prisindeks for råvarer målt i XDR (1) har økt med 8 prosent.
De fleste internasjonale aksjeindekser har steget siden i fjor høst.

Renter 

Forskjellen mot tyske 10-årige statsrenter har steget for Portugal, Irland, og Belgia og falt for Hellas, Italia og Spania. Greske 10-årige statsrenter er 8,1 prosentenheter høyere enn tyske, mens irske og portugisiske er henholdsvis 5,7 og 3,8 prosentenheter høyere.
Lange renter falt høsten 2010, men økte igjen mot slutten av året. Renten på 10-års statsobligasjoner er 3,4 prosent i USA og 3,2 prosent i Tyskland.
Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene har falt noe i USA, mens de har økt noe i euroområdet, Storbritannia og Sverige. Sammenliknet med siste pengepolitiske rapport har forventningene til styringsrentene økt både i USA og Storbritannia. I euroområdet har forventningene falt noe på helt kort sikt.

Tre måneders pengemarkedsrente er uendret i USA og i euroområdet på henholdsvis 0,3 og 1,0 prosent.
Risikopåslaget på spanske, portugisiske og italienske obligasjoner med fortrinnsrett (covered bonds) har steget til henholdsvis 2,5, 4,3 og 1,4 prosentenheter.
Prisen på kredittforsikring for europeiske finansinstitusjoner (CDS-prisen), målt ved iTraxx-indeksen, har falt med 4 prosent.

I Norge er forskjellen mellom tre måneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente (påslaget) om lag 0,6 prosentenheter. Så langt i første kvartal er påslaget noe høyere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
Rentedifferansen for tremåneders pengemarkedsrente overfor handelspartnerne er 1,6 prosentenheter, om lag uendret.
Ifølge tall fra Norsk Familieøkonomi er vektet utlånsrente på nye boliglån uendret på 3,54 prosent. (2)

Valuta

Euroen (EUR) har styrket seg med om lag 0,9 prosent, mens amerikanske dollar (USD) har svekket seg med 1,8 prosent. Sveitsiske franc (CHF) og kinesiske yuan (CNY) har svekket seg med henholdsvis 0,8 og 0,5 prosent. Alle kursendringer er oppgitt i effektiv kurs.
Den importveide kronekursindeksen (I-44) har svekket seg med 0,3 prosent. Så langt i første kvartal har kronen vært 1,6 prosent sterkere enn anslått i siste pengepolitiske rapport.
Norsk økonomi

Priser

Fra desember 2009 til desember 2010 steg konsumprisindeksen (KPI) med 2,8 prosent, opp fra 1,9 prosent i november. Dette var 1 prosentenhet høyere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 1,5 prosent, opp fra 1,4 prosent i november. Desembertallet var 0,2 prosentenheter høyere enn anslaget fra siste pengepolitiske rapport. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 1,0 og 1,8 prosent.

Produksjon og etterspørsel

Ifølge bedriftene i Norges Banks regionale nettverk har aktivitetsveksten i perioden fra november og frem til nå vært i tråd med forventningene. Markedsutsiktene er noe bedret i bygg- og anleggssektoren og i tjenesteytende næringer. (3)
Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster økte med 0,9 prosent fra oktober til november. Produksjonen var 0,2 prosent høyere i perioden september til november enn i foregående tremånedersperiode.

Ifølge norsk PMI (Purchasing Manager Index) rapporterte innkjøpssjefene i industrien at aktiviteten fortsatte å vokse i desember, men i et noe svakere tempo enn i november. Norsk PMI falt fra 55,7 i november til 54,4 i desember.
Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster steg 2,1 prosent fra oktober til november i fjor, etter en vekst på 0,4 prosent måneden før.
Ifølge byggearealstatistikken ble det igangsatt 7 prosent flere boliger i perioden september-november enn i foregående tre månedersperiode, korrigert for sesongmønster. Igangsettingsarealet av andre bygg sank med 3 prosent i samme periode.

Arbeidsmarkedet

Registrert arbeidsledighet korrigert for sesongmønster var 2,9 prosent av arbeidsstyrken i desember, ned fra 3 prosent i november, om lag som anslått i siste rapport.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var både sysselsettingen og arbeidsledigheten 1000 personer høyere i perioden september-november enn i foregående tremånedersperiode.
Innenlandsk kreditt og boligpriser
Innenlandsk bruttogjeld til publikum (K2) steg 5,9 prosent fra november 2009 til november 2010. Husholdningenes gjeld økte 6,4 prosent. Gjelden til foretakene utenom finansforetak økte med 3 prosent.

Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal 2010 viste økt etterspørsel etter lån både fra husholdninger og foretak. Bankenes kredittpraksis overfor husholdninger og foretak var om lag uendret. Fremover venter bankene økt låneetterspørsel fra foretak.
Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene med 6,7 prosent fra desember 2009 til desember 2010.  Reelt ligger boligprisene 1,3 prosent over toppen i juni 2007, korrigert for sesongmønster.

Merket med ,