Tag Archives: Norges Bank

Hvis ikke bankene låner av Norges Bank, hvem låner av Norges Bank da?

Arrow down o

La meg gripe litt fatt i et spørsmål som blir hengene i luften etter alle intervjuene er gjort om dagens rentekutt fra Norges Bank.

Dagsrevyen i kveld:
(Jarle Roheim Håkonsen)
– Men norske banker låner jo ikke penger av Norges Bank, de låner den i markedet hvor de altså betaler en høyere rente, så dette er vel på ett vis forståelig?

(Randi Flesland)
– Nå er jo hensikten med dette kuttet i styringsrenten å motvirke den effekten. Og vi vet jo også at bankene i Norge har det ganske bra økonomisk selv etter finanskrisen.
—————
Knut Anton Mork:
– Bankenes innlånskostnader er fremdeles høye. Det mest sannsynlige er at boliglånsrenten ikke blir senket, og om det skjer, så vil det bli veldig lite. Men det vil nok variere fra bank til bank og avhenge av kundegruppene det dreier seg om, sier Mork.
—————
Aud-Helen Rasmussen, DNB:
– Når det gjelder innlånskostnadene, prisen banken betaler for sine innlån, så er det prisen i markedet som avgjør. Det Norges Bank gjør med sine renter påvirker ikke innlånskostnaden til bankene umiddelbart, sier Informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DNB til E24.

Spørsmålet som blir hengende i lufta er «så hva var poenget da?».

La oss først begynne med å konstatere at dette ikke er normale tider. I normale tider tar det ikke mange dagene før noen av de største aktørene i bankmarkedet setter ned utlånsrentene for å skaffe seg flere kunder, og dermed skal andre følge etter. Det er dette som er konkurranse. Men ikke denne gangen.

For det andre er det nok ikke betryggende for DNB og andre banker å bli stresstestet så mye og ha så stort fokus på egenkapitalen. Det er ikke ofte råd som «for å sikre en stabil utlånspraksis er det ønskelig at de største norske bankene styrker den rene kjernekapitaldekningen først og fremst gjennom tilbakeholding av overskudd.» Avsender er samme mannen som kuttet renten med 0,50 prosentpoeng idag.

Så det er to motstridende effekter som jobber. Konkurransen i bankmarkedet på den ene siden (Norges Bank har redusert renta) og økt kjernekapitaldekning på den andre siden (gjelder de fleste banker, spesielt de største). Disse to effektene vektes ulikt, det er derfor Randi Flesland måtte gå skuffende fra Dagsnytt-studioet i kveld.

Men hittil har jeg ikke forklart hvordan koblingen mellom Norges Bank og f.eks. DNB eller Nordea fungerer.

La oss begynne rolig. Hva er det bankene ikke kan få fra Norges Bank?

Norske banker trenger annen valuta enn norske kroner. Euro, dollar, yen osv. Under finanskrisen inngikk Norges Bank og den amerikanske sentralbanken en avtale som gav billig tilgang til dollarsedler, som igjen fant veien til norske banker. Det er en slik avtale som fem sentralbanker nylig gjorde med The Fed. Ikke Norge. Dollar må skaffes i markedet.

– Utfordringen er at tilgangen på funding til bankene er vanskelig. Her kunne Norges Bank kommet med tilgang som F-lån (kortsiktige lån til bankene) eller valutabytteavtaler som kunne gjort situasjonen lettere, sier Mork.

Og her kommer vi til kjernen. Valutabytte og F-lån. Hva bankene kan få fra Norges Bank. Valutabytteavtaler gjør at norske banker kan låne norske kroner i Norges Bank med sikkerhet i annen valuta. Og F-lån? Fra Norges Banks egne hjemmesider:

Hvordan tilbyr Norges Bank likviditet?
Norges Bank tilbyr likviditet først og fremst gjennom F-lån, men også ved valutabytteavtaler (valutaswapper) når det er behov for det. Når bankene låner kroner gjennom en valutabytteavtale stiller de utenlandsk valuta som sikkerhet. Norges Bank har lånt ut kroner med sikkerhet både i amerikanske dollar og euro.

Hva er F-lån?
F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet. F-lån er lån mot sikkerhet i verdipapirer til fast rente og gitt løpetid. Løpetiden på F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet. Rentene på F-lån fastsettes ved auksjon. Bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra høyeste til laveste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt.

Javel, så det er to ting her. Styringsrente og F-lån. Styringsrenten er renten norske banker får når den setter penger inn i Norges Bank. Det vil si at når renten går ned går også tilbøyeligheten til å sette inn penger ned. F-lån er utlån fra Norges Bank. Ser du forskjellen?

I november hadde Norges Bank utlån til en verdi av 27 milliarder. I september var dette 50 milliarder.
På innskuddssiden var det 67 milliarder i øvrige innskudd, mot 78 milliarder i oktober.

Det koker ned til dette. Norske banker er kunder i Norges Bank. Og det er utallige måter dette forholdet krystalliseres på, men det er ikke noe magisk. Norske banker kan låne penger og sette inn penger hos Norges Bank.

Men mange av de kortsiktige løsningene på utlån og innlån går ikke via Norges Bank, men bankene seg imellom. Tenk på hva som skjer i slutten av dagen hos en bank. Kassa skal telles opp, og overskudd eller underskudd skal depositeres/dekkes. Underskudd fra en dag til den neste finansieres ikke av Norges Bank. Det samme gjelder for overskudd som plasseres andre steder. Og pengemarkedsrenten er renten som bankene betaler seg imellom. Alt fra dag-til-dag, og måned-til-måned.

Eurokrisen har vist at ingen banker er sikre.

Under finanskrisen så tvang det seg frem nye (i den forstand at de ikke ble brukt tidligere) former for banker å låne fra sentralbanken. Det var den amerikanske som gikk foran med ulike tiltak. Rabattvindu. Kortere løpetider. Valutaswaps. Tiltak Knut Anton Mork ville se fra Norges Bank. Ikke i denne omgang.

Så hva hadde rentekuttet størst effekt på: Valutakursene eller pengemarkedsrenta?
(Eller sannsynligheten for at bankene ikke satt OPP utlånsrenten.)

Derfor låner ikke norske banker alltid fra Norges Bank.

Norges Bank har tilogmed en film om alt dette:
Screen shot 2011 12 14 at 22 26 53

Merket med ,

Det er ikke Norges Bank sin rente du bør kikke på!

På dette tidspunktet er det ikke Norges Bank som har mest innflytelse over hva slags boligrente du får på ditt lån. Ikke misforstå, Norges Bank setter den viktigste renten i normale tider, men vi er ikke i normale tider. I dette tilfellet er hva sentralbanken sier like så viktig som selve renten.

Hvorfor sier jeg dette? Jo, fordi det er disse grafene det dreier seg om:
Fig 20
Dette er avviket mellom Norges Banks styringsrente og pengemarkedsrenten NIBOR, renten norske banker må betale for å låne seg imellom. Neste:Screen shot 2011 10 18 at 21 17 21
Dette er 3-måneders LIBOR-OIS avviket til US og EURO. Det er hva som har skjedd fra slutten av september som er interessant. Her er med norske banker:
Screen shot 2011 10 18 at 21 17 15

CDS står for Credit Default Swaps, et mål på risiko.
I starten av august snudde noe. Frykten for at gresk gjeld skulle dra med seg europeiske (og norske) banker økte, samtidig som ECB og politikerne ikke hadde noe klart svar på hvordan å knekke krisekoden.

Det er dette som nå driver hvilken rente norske banker gir deg på lånet ditt. I det siste har det vært flere gode enn dårlige nyheter. Risikopåslaget har dalt, finansmarkedene fungerer litt bedre og problemene stresstestene har avdekket blir taklet av hjelpefond og finansiering. Selv om Slovakia gjorde det mer spennende enn nødvendig.

Men, det er noen dårlige nyheter. Ratingbyråene har begynt å kutte, stater og banker, til nivåer som alle er kjent med men som ikke reflekteres i nåværende ratinger. I tillegg har politikere kronisk beslutningsvegring, og det hjelper ikke.

Sorry Norges Bank, men jeg forventer en klart formulert uttalelse i morgen. Hvis banken sitter på noe vi andre ikke vet, så bør det sies i morgen.
Jeg er ikke OECD økonom, eller G20 leder, så jeg trenger så mye informasjon som jeg kan få tak i.
Mest fordi jeg husker dette:

Fra SSBs berettning av finanskrisen anno 2008:

Da det ble klart at store banker i flere land fikk problemer på grunn av investeringer i sub prime-relaterte verdipapirer, spredte uroen seg også til pengemarkedet. Under de rådende forhold kviet bankene seg for å låne penger til hverandre. Investorer flyktet til sikre posisjoner; ut av aksjemarkeder og pengemarkedet, og inn i kontanter og (andre) statspapirer. Den amerikanske investeringsbanken Bear Stearns så seg tvunget til å stenge to hedgefond på grunn av mislykkede investeringer i komplekse verdipapirer knyttet til boliglån. I midten av august 2007 svarte den europeiske sentralbanken på likviditetstørke og renteoppgang i pengemarkedet med å tilføre store mengder euro gjennom markedsoperasjoner. Liknende operasjoner ble gjennomført også i USA, Storbritannia og Canada. Differansen mellom styringsrenter og pengemarkedsrenter ble likevel liggende på et høyere nivå, på 0,5-1 prosentpoeng, mot et tidligere normalnivå på 0,1-0,25. Inflasjonsfrykt på grunn av høy prisvekst på råvarer bidro imidlertid til at rentekutt lot vente på seg enda en stund.

I USA ble det betydelig vanskeligere å få boliglån, særlig sub prime-lån. Egenkapitalkravene økte, og det samme gjorde krav til dokumentasjon på inntekt og kreditthistorie. I tillegg kom økte renter som følge av redusert risikoappetitt og økt risikopåslag mellom styringsrenter og pengemarkedsrenter. Frykt for internasjonal konjunktturnedgang utløste fall i internasjonale aksjeindekser høsten 2007. I januar 2008 kom turen til Oslo børs, som falt med nær 30 prosent i løpet av årets tre første uker.

Uendret rente i morgen, samt at en ny pengepolitisk rapport vil senke rentebanen og inneholder flere indikatorer på risiko enn vanlig (som statsbudsjettet 2012, som fikk en hel boks til boligpriser og kreditt).

Merket med ,

Are you ready for some football? Ops, mente inflasjonsnøtt. (#nerdete)

Ta en titt på denne:
Screen shot 2011 10 13 at 17 30 38
Denne er tatt fra Økonomiske Analyser fra SSB, og den inneholder inflasjonsprognoser fra SSB og Norges Bank.
De to første kolonnene er prognoser fra 2012, fra SSB og Norges Bank respektivt. De to radene er inflasjon. Den første raden viser Konsumprisindeksen (KPI), og den andre raden er KIP-JAE (Justert for avgifter og energipriser).

Det som slår meg litt er avvikene fra de to prognosene, SSB sier KPI i 2012 skal bli 0,9% mens Norges Bank mener 1,75. Dette slo meg som ett stort avvik mens jeg skrev dette, og siden har dette avviket gnaget seg inn i underbevistheten. KIP-JAE har ett avvik på 0,9%-poeng.

For 2013 er avvikene mellom SSB og Norges Bank 0,9%-poeng for begge målene, og Norges Bank er tilbake til inflasjonsmålet 2,5% allerede i 2013. SSB er litt mindre optimistisk.

Sjeføkonom i Terra, Jan Andressen, tenker outside the box:

– Jeg savner en analyse hvor det tas utgangspunkt i fallende priser i 2012, og hvilke implikasjoner det får for økonomien og rentesettelsen, sier Andreassen.

Ikke bare fallende inflasjon, disinflasjon, men fallende priser. Deflasjon.
Screen shot 2011 10 13 at 17 29 33
Andressen vil ser scenarioer hvor den stiplede linjen havner under 0. Dette er ikke utenkelig, og inngår ikke i SBB eller NB analyser. Regner med de har internanalyser hvor worst-case analyser inneholder deflasjon.

Så, nøtten er hvorfor inflasjonsavvikene er relativt store? NB på 1,75%, SSB på 0,9% og Andressen på negativ %.

(Utgangspunktet mitt er en AS-AD med friksjoner og positiv AD. Spørsmålet er hva jeg skal legge på, hvilke friksjoner og i hvilken grad?)

Er du en nøtteknekker?

Merket med , ,

Twitter var først, SMS 5 sekunder etterpå. Norges Bank sier fortsatt 2,25%

Screen shot 2011 09 21 at 14 01 05

Ikke uventet, her er hvorfor:

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I Pengepolitisk rapport i juni ble styringsrenten anslått å øke gjennom andre halvår i år. Lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute tilsier nå at renten holdes lav lenger enn vi da så for oss. Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten videre fremover. Skulle pris- og kostnadsveksten skyte fart og vekstutsiktene styrkes, kan renten bli satt opp. Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned.

Merk at NB åpner for rentekutt, noe som ikke har blitt nevnt tidligere.

Mer senere.

Merket med ,

Rentemøte | Du verden for en berg-og-dalbane bane.

Screen shot 2011 09 19 at 23 58 49Onsdag klokken 14 kommer det til å tikke inn en melding på min HTC Nexus One. Det er fra Norges Bank. I tilfelle jeg ikke har tilgang til Twitter, eller internett, eller andre mennesker, så vil Øystein Olsen fortelle meg at Norges Bank holder styringsrenten uendret på 2,25% direkte til min telefon. TDN Finans har snakket med 15 økonomer og 14 av de forventer uendret rente.

La oss gå tilbake til forrige rentemøte, 10 august:

Det er god vekst i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har vært nokså stabil. Boligprisene har økt videre. Husholdningenes låneetterspørsel har også tiltatt, men veksten er nokså moderat. Veksten i konsumprisene har vært noe lavere enn ventet. Den underliggende prisveksten anslås nå til mellom 1¼ og 1½ prosent.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. Renten er lav. I Pengepolitisk rapport 2/11 ble styringsrenten anslått å øke gradvis fremover for å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid. Hovedstyret vedtok på sitt møte 22. juni at styringsrenten bør ligge i intervallet 2¼–3¼ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 19. oktober, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. I rapporten ble det også lagt fram et alternativ der veksten i verdensøkonomien var lavere, uroen i finansmarkedene fortsatte og renteoppgangen her hjemme ble skjøvet ut i tid.

Utviklingen i norsk økonomi har vært om lag som vi så for oss i juni. Det taler for at renten settes videre opp. På den andre siden er inflasjonen lav. Uroen i finansmarkedene er forsterket i det siste, og det er klare signaler om svakere vekst internasjonalt. Det påvirker utsiktene også her hjemme.

La oss begynne på begynnelsen. Arbeidsledigheten er nokså stabil rundt 3,3%-3,6%, boligprisene økte med 2,8% (gj.snitt) fra Q1 til Q2 i år, tolvmånedersveksten i husholdningenes bruttogjeld var 7,1%. Så langt stemmer det godt med hva NB sa i august. Helt til vi kommer til inflasjon. Den underliggende prisveksten var 1,3% (KPI) og 0,8% (KPI-JAE), tolvmånedersvekst. Dette er under hva NB trodde og presser renta nedover.

Når teksmeldingen min på onsdag viser 2,25%, vil det være styringsrenta til neste rentemøte den 19. oktober. Den ligger da på den lave siden av hva hovedstyret vedtok, og dette presser rentebanen ned. Du kan lese over at hovedstyret helgarderte med:

[…], med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.

Vel, store forstyrrelser skjedde. Børsene stupte, de fleste nedjusterte globale vekstutsikter, og sentralbanken i Sveits ble lei av en sterk franc og tok grep for å depresiere valutaen. I august fulgte disse grafene til rentebeslutningen:
Screen shot 2011 09 19 at 23 15 41
Screen shot 2011 09 19 at 23 15 53
Jeg har sagt det før, de fleste anslag fra de fleste sentralbanker har vært for optimistiske, og når det skiller nesten 2%-poeng på renteutsiktene mot 2015, er det dårlige nyheter. Selv den gule linjen i den siste grafen er for høyt i diagrammet, og det er hvorfor vi diskuterer endringer i NBs rentebane på onsdag. Du vil se grafen over, bare med de svarte strekene lenger ned i diagrammet. Det skal bli spennende å høre argumentene for endringen i rentebanen og evt. hvor mye de vil endre den, samt hvor den nye ‘svakere vekst ute’ linja vil ligge. Hva som skjer med Hellas er vesentlig på dette punktet.

Det eneste som kan opprettholde status quo fra august, er utsiktene i norsk økonomi. Men det må dramatiske tall til for å unngå en endring i rentebanen. Den lave arbeidsledigheten, boligprisene og låneetterspørselen er ikke nok:
Fig 01
Vi er langt ifra å nå trenden i BNP fra 2002-2007, en trend som var absurd bratt forresten, men vi er på vei tilbake, raskere enn andre utviklede land.

Men alikevel ikke fort nok til at rentebanen fra august består.

Vi kan spekulere alt vi vil, til syvende og sist er det en av verdens mest uavhengige sentralbanker (jeg ser på deg Inga Marte Thorkildsen) som bestemmer Norges styringsrente.

Merket med , ,

Endre renten over natten og nedover attpåtil? #ValutaWatch

«Vi er på vei over i farlig lende, hvor Sveits har befunnet seg lenge, der vi ikke klarer å tøyle kronekursen. Ofrene er store deler av konkurranseutsatt sektor. Vi begynner å nærme oss nivåer på kronekursen, der det ikke lenger lønner seg å satse i Norge.»

Dette sier Jan Ludvig Andreassen i Terra til e24 ikveld. Han er bekymret over den sterke kronekursen og minner lesere på at Norges Bank kan kutte renten eller sette er gulv mot euro (som Sveits) etter ett telefonmøte og publiseringen av en pdf fil.

Jeg vil påpeke at den sterke kronen har vedvart en stund. Det er volitaliteten i det siste som forårsaker utslagene vi ser idag (med utslag mener jeg nyhetsartikler og lett panikk), men igjen – krona har vært en sterk valuta over lengre tid nå. Så hvilke valutaer er viktigst for norsk eksportindustri (a.k.a. konkurranseutsatt sektor)?
Screen shot 2011 09 07 at 20 23 53
Nå en titt på valutakursene. Dette er fra Oanda.com, som gir deg en mer praktisk korrekt valutakurs, særlig hvis du er en privatperson og på jakt etter eBay kupp, eller en bedrift som selger i fremmed valuta og skal veksle:

USD

Screen shot 2011 09 07 at 19 34 40

GBP

Screen shot 2011 09 07 at 19 35 00

Franc

Screen shot 2011 09 07 at 19 35 30

EUR

Screen shot 2011 09 07 at 19 33 15 I følge SSB er USAs andel av norsk eksport rundt 5% (er ca. 5% av importen også), så vi kan glemme dollaren en liten stund.

Storbritannia er vår klart største kjøper av de produkter vi eksporterer (kan du si gass?) og Nederland, Tyskland, Sverige og Frankrike opererer med euro, så pundet og euroen er de viktigste valutaene akkurat nå. Deretter følger nok dollaren.

Du ser av grafene til euroen og pundet at de har sunket kraftig fra omtrent det samme tidspunktet, 22 .(mandag) – 23. august. Og fallet er ganske stort i prosent. Kikk bakover til 8 august og spør deg selv: er kronen sterk på dette nivået?

Hvis en liten stemme i hodet sier ‘ja’, betyr dette at både pundet og euroen har vært svak i over 60+ dager.

De store svingnigene tilsier at sentralbanken bør ha is i magen og vente med en konsis uttalelse ved neste rentemøte.

Det langvarige sterke nivået på kronen sammen med de siste dagers styrking tilsier at sentralbanken står klar med lyskasteren på toppen av Norges Bank bygget.

Det er nå det er spennende å være econ-nerd!

Merket med ,

Øystein Olsen driver ikke med «synsing» eller «troing», men han taler mye for tiden.

I følge Norges Banks kalender har sentralbanksjefen holdt fire taler på rad, alle om Norges økonomiske utsikter (den siste er Schweigaard-forelesningen, den første var CME, rimelig teknisk men dog).

Alt startet med «Pengepolitikken og sammenhenger i norsk økonomi» som tar for seg aspekter i norsk økonomi, lønnsvekst, arbeidsledighet, produksjon +++ og hvordan dette påvirker pengepolitikken. For dere nerder der ute, dette foredraget inkluderer SAM, VAR modeller og NEMO. Dette foredraget handler mest om hvordan Norges Bank modellerer norsk økonomi og analyserer sjokk i økonomien.
VARNEMO
Nok nerding.

I de siste talene har utsiktene for den norske økonomien vært tema. Svingningene i verdensøkonomien har vært så store og så nylige at spekulasjon idag om hvor renta skal gå er poengløst akkurat nå. Krona får juling, eksportindustrien roper ulv (og med god grunn, se: Sveits), ledighetstallene er usikre i trend og sjokkene begynner å bli mangfoldige.

Fra foredragene (nr 2 og 3) til sentralbanksjefen:
Screen shot 2011 09 07 at 18 39 03Fra pengepolitisk rapport nr. 2, 2011. Nesten for pent til å være sant, ikke sant?
arbeidSysselsettingen fra den sterke perioden 2006-2009 har stagnert, og mens den er svak positiv i 2011, har ledigheten satt av gårde nedover igjen, mot etrelativt lavt nivå (< 2,5%).

Så mens sentralbanksjefen prøver å beskrive verden vi lever i, er han nok glad det ikke er rentemøter oftere.

Merket med ,

Vil du ta rentebanen som hos deg står, i gode og onde dager?

Folio largeVi liker å slenge grafen over inn når vi kan. Det er ikke mange sentralbanker som publiserer en graf som viser hvor renten skal gå i fremtiden, med tilsvarende usikkerhet. Den sier alt og ingenting samtidig. Sentralbanksjef Øystein Olsen sier det i en kronikk i Dagens Næringsliv:

Norges Bank har tidligere varslet at renten sannsynligvis ville bli satt opp nå i august. Det fulgte av den rentebanen som vi la fram i vår pengepolitiske rapport i juni. Det er viktig å understreke at denne rentebanen er en betinget prognose, ikke et løfte. Usikkerheten illustreres og drøftes i de pengepolitiske rapportene som banken legger fram tre ganger i året. Hvis utviklingen blir omtrent som ventet, kan folk regne med at også renten blir om lag som Norges Bank har anslått. Men hvis forutsetningene endres vesentlig, slik tilfellet var nå i august, vil Norges Bank selvsagt tilpasse pengepolitikken i lys av de nye økonomiske utsiktene.

Rentesettingen rettes inn mot å holde inflasjonen lav og stabil. Pengepolitikken skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Når forutsetningene endres, vil pengepolitikken endres på en slik måte at vi oppnår disse målene best mulig. Denne reaksjonen er det mulig for utenforstående å forutsi med en viss grad av nøyaktighet. Norges Banks handlingsmønster ligger fast.

«… en betinget prognose, ikke et løfte». Som jeg sa, alt og ingenting samtidig. Så dette er hva alle tenker:

– Jeg mener Norges Bank bør vurdere å slutte med å publisere de såkalte rentebanene, sier porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holberg Fondene til NA24.

– Rentebanen er blitt en stor kommunikasjonsmessig utfordring for sentralbanken fordi både media, husholdninger og bedrifter i for stor grad oppfatter den å være tilnærmet fasit på renteutviklingen. Rentebanene har faktisk vært mer villedende enn veiledende de siste årene, sier Torgersen.

Torgersen utbroderer artikkelen med noen egne grafer som viser hva Norges Bank sier og hva foliorenta faktisk ender opp på. Kaller den «Bad Hairday» grafen. Jeg liker det.

Poenget er at markedet beveger seg raskere enn Norges Bank. LIBOR og NIBOR og pengemarkedsrenter beveger seg med markedet og Norges Bank er ikke så raske. Men du må alltid huske at Norges Bank er ikke bare nok en analytiker i markedet. Norges Bank er den eneste som har makt til å trykke norske kroner og den ‘billigste’ pengekilden i markedet.

Så rentebanen har en rolle å spille, men det er når det er mest usikkert at den har minst å si.

Èn ting er sikkert og det er at ingenting er sikkert når det kommer til rentesetting.

Merket med ,

Øystein Olsens andre rentemøte | Uendret rente, men. Alltid et men.

I dag klokken to annonserte Norges Bank at renten forblir uendret på 2%. I dagene før var meningene mange, og konsensus var en uendret rente – men, muligheter for å endre rentebanen. La oss ta det i rekkefølge.

  • Finansmarkedet kan få litt panikk, Dagens Næringsliv (11.03)
    • «Renten blir stående på to blank, garantert» – First Securities
    • – Med ytterligere bedring i innenlandske faktorer og sannsynlighet for økt inflasjon i 2012 tror vi at rentebanen blir opprevidert med 10-20 basispunkter i 2012 og 20-30 basispunkter i 2013. – Erica Blomgren, SEB Enskilda
  • Èn av fire tror på renteøkning i dag, Adresseavisa (16.03)
    • – Vi tror enhver innstramming i pengepolitikken er skjøvet ut i tid, det ser vi tegn på både fra den japanske sentralbanken og den europeiske. I tillegg er inflasjonen her hjemme ekstremt svak. – Petter de Lange, Sparebank 1 SMN.
    • – Norges Bank har ikke gitt noen tegn til at det skal komme en renteøkning i mars. Rentebanen som ble lagt frem i oktober i fjor viser en renteoppgang tidligst i sommer, og det har ikke skjedd noe dramatisk siden dette. – Frank Jullum, Fokus Bank
  • Ett eneste stort skrik om kronen, e24.no (16.03)
    • – Kronen biter på de nivåene den er på nå. En dollarkurs nede på femtallet mot kronen og en eurokurs som har ligget ned mot 7,70 og 7,80 kroner er ikke forenelig med en fornuftig industripolitikk. – Knut Sunde, Norsk Industri
    • – Med en så sterk kronekurs begynner en del bedrifter fort å tenke på outsourcing for å sikre seg mot høye kostnader. Derfor må Norges Bank gi et tydelig signal om at de forholder seg til det internasjonale rentenivået. – Tor Steig, NHO
  • – Regn med boligrente på 9 prosent, DN.no (16.03)
    • – Norges Bank er nok litt glad for signalene den har fått fra utlandet. Den har lenge ønsket å heve renta mer enn den har gjort, på grunn av faretendensene i boligmarkedet, men har latt det være av hensynet til kronekursen. Ola Grytten, NHH
    • – Mulighetene for en så vidt sterk økonomisk utvikling understreker samtidig behovet for å holde igjen i finanspolitikken framover, både av hensyn til situasjonen for konkurranseutsatte næringer og for å bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi. – Sigbjørn Johnsen, finansminister.

Det å lese en vurdering fra en sentralbank er olypiske leker i å ‘lese mellom linjene’, og situasjonen i verdensøkonomien gjør det ikke lettere. Det er noen paragrafer det er verdt å kikke nærmere på:

Veksten i verdensøkonomien har vært noe høyere enn ventet. Renteforventningene ute har økt. Kraftig økning i prisene på olje, mat og andre råvarer har gitt høyere konsumprisvekst. Utsiktene for verdensøkonomien er likevel fortsatt usikre. Det er uklart hva som vil bli de økonomiske virkningene av jordskjelvet i Japan. Mange europeiske land må redusere underskuddene i statsfinansene relativt raskt. Ubalansene i verdenshandelen kan neppe opprettholdes over tid. Veksten i verdensøkonomien vil trolig avta noe det neste året.

Ben Bernanke og The Fed var sparsomme om å nevne de økonomiske konsekvensene av Japan, og det samme er Norges Bank i vurderingen. Spørsmålet er hvor kraftig og hvor lenge de økonomiske effektene vil vare i verdensøkonomien. (hver gang jeg ikke nevner hvor ufattelig tragisk dette er i en setning med ‘Japan’ i seg, føles det galt). Norges Bank viser at de er klar over ukjente størrelser, og la ved et ‘faktaark’ i dagens pressekonferanse:
Screen shot 2011 03 16 at 18 26 24
I hvilken grad dette påvirker rentebanken vil ingen sentralbank spekulere i, dager etter katastrofen. Dette kan derimot være en av tingene som ikke vil gi slipp og senere vil spille en vesentlig større rolle i rentesettingen. Her er mer:

Så langt har ikke det lave rentenivået ført til en vesentlig økning i husholdningenes låneopptak, men låneetterspørselen har tatt seg opp. Veksten i boligprisene og konsumet har til- tatt. Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten snart bør settes opp.

Dette er boble-argumentet, hvor boligpriser og kreditt blir nevnt som mulig årsaker til at renten bør settes opp, selv om vi aldri vet hvor mye dette argumentet veier. Her er K3:Fig 2011 03 10 01 Selv om K3 har en positiv trend, er vi fortsatt under 2006-2007 nivå.
Mer:

Hovedstyret la videre vekt på at en lav rente over tid kan gi opphav til finansiell ustabilitet. På den andre siden kan den sterke kronen holde prisveksten nede og bidra til å dempe aktiviteten i norsk økonomi. Oljeprisen er høy, både som følge av høy vekst i verdensøkonomien og etter uro i Midtøsten. Den høye oljeprisen er trolig en viktig årsak til den sterke kronen. Når situasjonen i oljemarkedet blir mer normal, er det grunn til å vente at noe av styrkingen av kronen reverseres. Samtidig er det risiko for at kronen kan styrke seg videre.

Helgardering. Det er vanskelig å si når det er ‘normalt’, generelt, i oljemarkedet. Japan har over 150 dager i oljereserver, fremtidig produksjon i Libya vet vi lite om og Saudi Arabia har ikke ‘erstattet’ tapt produksjon tidligere. Det er seks uker til neste rentemøte, mens det er krefter igang som vil drastisk endre oljepris og krone. Norsk eksportindustri vil få tøffe uker til neste rentemøte, hvis denne ‘fight to safety’ fortsetter. Hva ville du gjort som sentralbanksjef? Mer:

En samlet vurdering tilsier at styringsrenten bør økes før halvårsskiftet, slik utsiktene og risikobildet nå fremstår. En uventet sterk økning i aktiviteten eller i pris- og kostnadsveksten vil kunne føre til en mer markert oppgang i renten enn vi nå ser for oss. Skulle veksten i verdensøkonomien avta vesentlig, uroen i finansmarkedene for- sterkes eller kronen fortsette å styrke seg, kan økningen i renten bli skjøvet ut i tid.

Det er litt overraskende å lese visesentralbanksjef Qvigstad i DN.no etter pressekonferansen:

– Ut fra vårt tradisjonelle handlingsmønster skulle vi gått ned på renten fordi prisstigningen har vært mye lavere enn forventet og kronen er styrket, sier visesentralbanksjefen til DN.no etter dagens pressekonferanse i Norges Bank.

– Så egentlig skulle vi fått et rentekutt i dag?

– Ja, et rentekutt. Men vi synes det er urimelig å gå ned med renten nå og så øke den til høsten igjen, sier Qvigstad.

Dette gir lite mening. En reduksjon i renta har ikke vært tenkelig, bare hvor lenge den skulle ligge i ro til veksten i økonomien er gjenopptatt og inflasjonspresset blir for høyt. Det er syv rentemøter, over 7 mnd., siden renten gikk fra 1,75% til der den er i dag på 2%. Å sette den ned, for så å nærmest garantere 3/4% økning før 2012, gir enda mindre mening. Faren for å opptre for kortsiktig vil være tilstede.

Hvis sjokket fra Japan blir værende, og dagens optimisme værende, får Jan Andreassen (Terra) rett forresten. Ditt synspunkt?

(Hovedstyrets vurdering kan du lese selv her.)

(Figurer fra Norges Bank)

Merket med ,

Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen, pluss mer.

Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen – Norges Bank: «Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen
Møtet 26. januar 2011.

Oppgangen i verdensøkonomien fortsetter. Veksten har vært høyere enn ventet hos flere av våre viktigste handelspartnere, men er likevel for svak til å gi en betydelig nedgang i arbeidsledigheten. I flere av de fremvoksende økonomiene er det høy aktivitet og tiltakende prisstigning. Sterk vekst i Tyskland bidrar til at veksten i euroområdet samlet holder seg oppe. På den andre siden er det fortsatt usikkerhet om utviklingen i statsfinansene i Irland og flere søreuropeiske land. Rentene på statsobligasjoner har i løpet av høsten og vinteren økt videre i disse landene.

Rentene ute har steget siden oktober, men er fortsatt lave. Langsiktige renter er nå om lag på linje med det vi la til grunn i Pengepolitisk rapport 3/10. Kronen har vært noe sterkere enn anslått og påslagene i pengemarkedet noe høyere.

Den kraftige økningen i prisene på energi og råvarer har gitt tiltakende vekst i konsumprisene ute, men den underliggende konsumprisveksten er fremdeles lav hos de fleste av våre handelspartnere. Inflasjonsforventningene er stabile. Økningen i energi- og råvareprisene vil kunne trekke prisveksten ytterligere opp. Også her hjemme har økte energipriser ført til at konsumprisveksten har tiltatt. Den underliggende prisveksten er rundt 1½ prosent, om lag slik vi ventet i siste rapport.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk bekrefter at veksten i norsk økonomi har fått feste, i tråd med anslagene fra siste rapport. Husholdningenes etterspørsel ser ut til å ha økt noe mer enn ventet, og igangsettingen av nye boliger har tiltatt. Arbeidsledigheten er som ventet stabil, og bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterer om moderat vekst i sysselsettingen.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I Pengepolitisk rapport 3/10 ble det lagt opp til at styringsrenten bør ligge i intervallet 1½–2½ prosent fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 16. mars med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.

Den underliggende inflasjonen er lav. Kapasitetsutnyttingen i økonomien ser ut til å øke, men den er trolig fortsatt litt lavere enn normalt. Både hensynet til å bringe veksten i konsumprisene opp mot målet og hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting tilsier en lav rente.

Så langt har det lave rentenivået ikke ført til en vesentlig økning i husholdningenes låneopptak, men veksten i boligprisene og konsumet har tatt seg opp. Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten ikke holdes lav for lenge. På den andre siden kan en sterk krone føre til at inflasjonen blir for lav.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at renten holdes uendret ved dette møtet.

Vedtak
Styringsrenten holdes uendret på 2 prosent.

Vedlegg: 
Ny informasjon siden rentemøtet 15. desember 2010
 

Internasjonal økonomi
For handelspartnerne samlet ser det ut til at veksten i andre halvår 2010 var noe høyere enn lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 3/10. IMF justerte i januar opp vekstanslagene for verdensøkonomien fra 4,8 til 5,0 prosent for 2010 og fra 4,2 til 4,4 prosent for 2011. Anslaget for 2012 var uendret på 4,5 prosent. IMF publiserte sist anslag i oktober 2010.
Konsumprisveksten ute har økt de siste månedene. Særlig er det høy prisvekst på energi og matvarer i de fremvoksende økonomiene. Den underliggende konsumprisveksten er fremdeles lav hos våre viktigste handelspartnere. De langsiktige inflasjonsforventningene er stabile i de fleste industriland.

Finansmarkedene

Aksjer og råvarer

Spotprisen på Brent Blend olje har steget med 7 prosent, målt i USD.
The Economists prisindeks for råvarer målt i XDR (1) har økt med 8 prosent.
De fleste internasjonale aksjeindekser har steget siden i fjor høst.

Renter 

Forskjellen mot tyske 10-årige statsrenter har steget for Portugal, Irland, og Belgia og falt for Hellas, Italia og Spania. Greske 10-årige statsrenter er 8,1 prosentenheter høyere enn tyske, mens irske og portugisiske er henholdsvis 5,7 og 3,8 prosentenheter høyere.
Lange renter falt høsten 2010, men økte igjen mot slutten av året. Renten på 10-års statsobligasjoner er 3,4 prosent i USA og 3,2 prosent i Tyskland.
Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene har falt noe i USA, mens de har økt noe i euroområdet, Storbritannia og Sverige. Sammenliknet med siste pengepolitiske rapport har forventningene til styringsrentene økt både i USA og Storbritannia. I euroområdet har forventningene falt noe på helt kort sikt.

Tre måneders pengemarkedsrente er uendret i USA og i euroområdet på henholdsvis 0,3 og 1,0 prosent.
Risikopåslaget på spanske, portugisiske og italienske obligasjoner med fortrinnsrett (covered bonds) har steget til henholdsvis 2,5, 4,3 og 1,4 prosentenheter.
Prisen på kredittforsikring for europeiske finansinstitusjoner (CDS-prisen), målt ved iTraxx-indeksen, har falt med 4 prosent.

I Norge er forskjellen mellom tre måneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente (påslaget) om lag 0,6 prosentenheter. Så langt i første kvartal er påslaget noe høyere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
Rentedifferansen for tremåneders pengemarkedsrente overfor handelspartnerne er 1,6 prosentenheter, om lag uendret.
Ifølge tall fra Norsk Familieøkonomi er vektet utlånsrente på nye boliglån uendret på 3,54 prosent. (2)

Valuta

Euroen (EUR) har styrket seg med om lag 0,9 prosent, mens amerikanske dollar (USD) har svekket seg med 1,8 prosent. Sveitsiske franc (CHF) og kinesiske yuan (CNY) har svekket seg med henholdsvis 0,8 og 0,5 prosent. Alle kursendringer er oppgitt i effektiv kurs.
Den importveide kronekursindeksen (I-44) har svekket seg med 0,3 prosent. Så langt i første kvartal har kronen vært 1,6 prosent sterkere enn anslått i siste pengepolitiske rapport.
Norsk økonomi

Priser

Fra desember 2009 til desember 2010 steg konsumprisindeksen (KPI) med 2,8 prosent, opp fra 1,9 prosent i november. Dette var 1 prosentenhet høyere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 1,5 prosent, opp fra 1,4 prosent i november. Desembertallet var 0,2 prosentenheter høyere enn anslaget fra siste pengepolitiske rapport. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 1,0 og 1,8 prosent.

Produksjon og etterspørsel

Ifølge bedriftene i Norges Banks regionale nettverk har aktivitetsveksten i perioden fra november og frem til nå vært i tråd med forventningene. Markedsutsiktene er noe bedret i bygg- og anleggssektoren og i tjenesteytende næringer. (3)
Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster økte med 0,9 prosent fra oktober til november. Produksjonen var 0,2 prosent høyere i perioden september til november enn i foregående tremånedersperiode.

Ifølge norsk PMI (Purchasing Manager Index) rapporterte innkjøpssjefene i industrien at aktiviteten fortsatte å vokse i desember, men i et noe svakere tempo enn i november. Norsk PMI falt fra 55,7 i november til 54,4 i desember.
Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster steg 2,1 prosent fra oktober til november i fjor, etter en vekst på 0,4 prosent måneden før.
Ifølge byggearealstatistikken ble det igangsatt 7 prosent flere boliger i perioden september-november enn i foregående tre månedersperiode, korrigert for sesongmønster. Igangsettingsarealet av andre bygg sank med 3 prosent i samme periode.

Arbeidsmarkedet

Registrert arbeidsledighet korrigert for sesongmønster var 2,9 prosent av arbeidsstyrken i desember, ned fra 3 prosent i november, om lag som anslått i siste rapport.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var både sysselsettingen og arbeidsledigheten 1000 personer høyere i perioden september-november enn i foregående tremånedersperiode.
Innenlandsk kreditt og boligpriser
Innenlandsk bruttogjeld til publikum (K2) steg 5,9 prosent fra november 2009 til november 2010. Husholdningenes gjeld økte 6,4 prosent. Gjelden til foretakene utenom finansforetak økte med 3 prosent.

Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal 2010 viste økt etterspørsel etter lån både fra husholdninger og foretak. Bankenes kredittpraksis overfor husholdninger og foretak var om lag uendret. Fremover venter bankene økt låneetterspørsel fra foretak.
Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene med 6,7 prosent fra desember 2009 til desember 2010.  Reelt ligger boligprisene 1,3 prosent over toppen i juni 2007, korrigert for sesongmønster.

Merket med ,