Tag Archives: Norge

Hvor mye gjeld har Norge forresten?

Screen shot 2011 08 09 at 15 12 18(SSB)

Norge ligger på litt over 40% av BNP i offentlig gjeld. Eller på godt norsk: No problem.

Så dytt Norges gjeldssituasjon ut av hodet og kikk på Frankrike. Det er en grunn til at man legger klar Frankrike som neste skyteskive.

Tallene er fra 2009, det er veldig få som har nedbetalt gjeld siden den tid, heller tatt på seg mer som Irland gjorde. Tallene er også brutto tall, slik at fordringer er ikke trukket fra. Dvs. penger andre land skylder oss er ikke tatt med, samt formue (les: oljefondet).

Merket med ,

24 timer til rentemøte. Kast mynt om heving eller ikke heving.

Folio largeBildet over viser utgangspunktet til Norges Bank i hvordan de tror renteutviklingen i Norge skal bli i årene framover. Dette er tatt fra den siste utgaven av Pengepolitisk rapport. Mye har skjedd siden den publiseringen.

Bildet over er så nær en ‘sannhet’ om den norske renten som du kommer. Ja, alle banker og analysebyråer har sine egne prognoser, men Norges Bank er engang den institusjonen som faktisk setter renten i Norge. Alle argumentene du hører fra andre en Norges Bank er med utgangspunkt i grafen over, og hvorfor de tror den er feil. Og i de siste dagene har de noen legitime poeng.

Resesjonen i USA ble revidert ‘dypere’ etter at alle dataene ble gjennombehandlet igjen. Det viser seg at resesjonen, eller hullet, var dypere enn alle trodde på det tidspunktet. Husker du ‘TARP’ eller ‘The Bailout’? For lite. $787 milliarder var for lite. Politikken som ble anbefalt til Obama var for svak. Det vet vi i ettertid.

Gjeldsproblemene til Hellas, Irland, Portugal, Italia og USA ble ignorert for lenge fordi det gikk jo så bra før finanskrisen. ‘Why change a winning team’? Problemet var jo at denne mentaliteten førte til at ingen så problemene:
Debtandsandp
(Via The Monkey Cage)
For en graf. Spar på den. Ratingbyråer, investorer, markedet generelt lå på etterskudd. Sunn fornuft, som å nedbetale gjeld i gode tider, som å investere i egen økonomi, som nøkterne endringer i statsfinanser osv. ble karakterisert som pysete, som feigt og for lite opportunistisk. Hvorfor ikke bli med på festen, alle andre gjør det. Vel, nå er bakrusen her og vi snakker om en kraftig en.

Dette er hvorfor vårt Finansdepartement ikke lar noen løpe med saks i regjeringsgangene. Og med saks mener jeg budsjettrelaterte prosjekter som ikke er begrunnet godt nok. Finansdepartementet er flaskehalsen og om den til tider er frustrerende er den i dag prisgitt.

Tilbake til renta, dette er hva Norges Bank mener driver renten enten opp eller ned, og dette er det bare å pugge:
Screen shot 2011 08 09 at 13 47 01
Alle farger under 0 er faktorer som driver renten nedover. ‘Renter ute’ er renter hos våre viktige handlingspartnere og siden Norges Bank mener dette skal drive ned den norske renten, er ‘renter ute’ lavere enn våre egne. For stor forskjell mellom vår egen rente og ‘renter ute’ er ikke bra. Valutakurs driver også vår egen rente nedover. Kan du forklare hvorfor? (Svar: En allerede sterk valutakurs forverrer handelsbalansen, dvs. våre eksportvarer blir dyrere for utenlandske kjøpere og importen til Norge blir billigere. Dette er bra for å holde inflasjonen i sjakk, men skifter etterspørsel fra innenlandske varer til utenlandske varer samtidig som volumet øker. Sliter eksportbedriftene våre (som omsetter for ca. 40% av BNP) blir det permitteringer og lav aktivitet. Derfor er dette argumenter for å presse renten nedover).

Bra jobba! Den største grunnen til å heve renten ifølge Norges Bank, er den rød blokken. Kapasitetsutnytting. Norge går bra, litt for bra for Norges Bank som ønsker å ikke overopphete økonomien. Når da banker og analysebyråer kikker på grafen over, og kikker på nyheten i verden, så kan ikke viktigheten av kapasitetsargumentet rettferdigjøres. Verdensøkonomien er nærmere en ny nedgang enn tidligere, utenlandsk etterspørsel er viktig for norsk økonomi og dermed for produksjonen i Norge.

Problemet til Norges Bank er at disse tillitsproblemene vi nå ser på verdensbørsene, i oljeprisen, i gullprisen og valutakursene er ganske ferske. Omfanget er uklart, hvor lenge dette skal vare og hvor dypt mistilliten går. Er Norges Bank usikre, vil de holde renten uendret. Hvis tallene fra Norge er for sterke, vil innenlandske forhold dominere, og renten blir satt opp til 2,50% i morgen. Dette er fortsatt historisk lavt, husk det.

Merket med , , ,

Ole Gjems-Onstad vs. Finansdepartementet om skatt.

24. mai, professor Ole Gjems-Onstad:

Uærlig om skattelettelser – BI:
Skattereformen 2006 representerte de hardeste skatteskjerpelser overfor næringslivet på årtier – foreslått av en tidligere finansminister fra Høyre og gjennomført av en fra samme parti.

Advarslene var kraftige, blant annet fra Skattedirektoratet: Dette var mer kompliserte regler om utbyttebeskatning enn det vi kan finne noe annet sted i verden.

Tilstand av sjokk

Jeg var nylig invitert til Cambridge University for å redegjøre for reglene for noen britiske toppfolk fra akademia, skattemyndighetene og private. Detaljveldet rystet dem. Tilstanden forverret seg til sjokk da de hørte at borgerlige finansministre sto bak.

Skattereformen 2006 representerte et forræderi fra Høyre overfor vanlige norske næringsdrivende. I forvirring støttet NHO Høyres skjerpelser. Dermed gikk norsk skattedebatt på grunn. Ap og SV kunne bare si takk og amen.

Finansdepartementet la 1. april 2011 frem en «evaluering» av skattereformen. De samme fagfolk som innførte reformen, er veldig fornøyd. Det har vært stille rundt evalueringen. Høyre og NHO kan ikke føre an i en kritikk av eget selvmål.

Julaften for topprike

En grunn til at Høyre og NHO støtter den rare utbytteskatten med det såkalte skjermingsfradraget, er at det utgjør en kjempefordel for virkelig rike. Aksjekapital på 100.000 kroner er vanlig i norske aksjeselskaper. Det gir 1600 kroner i skattefritt aksjeutbytte – en skattebesparelse på 448 kroner – mindre enn regningen fra revisor for alt styret med utbytteskjemaene.

Men én milliard kroner i aksjekapital gir 16 millioner kroner i skattefritt utbytte, med skatteverdi 4,48 millioner kroner.

Det paradoksale er at ikke bare Høyre og NHO, men også Ap og SV fortsatt vil ha dette skjeve skjermingsfradraget, som er plage for mange, men julaften for topprike. I «evalueringen» av skattereformen poengterer ikke Finansdepartementet denne omvendte omfordeling.

Norge har en relativt særnorsk formuesskatt (bare to eller tre andre land har den). Formuesskatten er en reell plage for de virkelig rike. Skulle man ha formue på én milliard kroner, blir formuesskatten 11 millioner kroner per år – eller 30.000 kroner per døgn – en boskatt på over 1000 kroner per time.

Skattedebattens floskler

Det er lett å tilpasse seg formuesskatten gjennom utflytting. Utflytting av livsviktige gründere frykter nok også Ap – og ikke minst LO – mer enn de sier. Men gjennom skjermingsfradraget får mange rike tilstrekkelig skattefritt aksjeutbytte til at formuesskatten ikke rammer så hardt.

Skattedebattens floskler i essens: Ap er for å ta de rike gjennom formuesskatten, men sørger samtidig for at den ikke biter så hardt ved skattefritt utbytte.

Høyre lot en sjanse til å oppheve formuesskatten gå fra seg, da de innførte utbytteskatten uten å sette hardt mot hardt på å veksle med formuesskatten. Utbytteskatten ville ikke fullt ut finansiert opphevelse av formuesskatten. Den innbringer 14 milliarder kroner.

Høyre og Frp kommer ikke til å finne de pengene. Hver gang Siv Jensen eller Carl I. Hagen hyler opp om dårlig eldreomsorg, betyr det én milliard mindre til å fjerne formuesskatten – og mindre moralsk kapital til å forsvare det.

Umoderne skatt

Formuesskatten er i seg selv en umoderne skatt, der Norge ligger langt etter andre lands fornyelse av sin skattepolitikk. Formuesskatten rammer også små «formuer». Innslagspunktet på 700.000 kroner er ikke engang nok til å kjøpe et toalett på Majorstuen i Oslo.

Aps toppolitikere snakker usant om at formuesskatten skal ta de rike. Hvis det var målet, ville man heve innslagspunktet virkelig mye. Men da ville man miste mange skattekroner fra vanlige folk.

Det er alminnelige menneskers bidrag til formuesskatten som gjør det vanskelig å fjerne den, ikke de rikes.

Det muliges kunst overfor formuesskatten er for Høyre og Frp å unnta arbeidende kapital. I klartekst er det lavere satser eller nullsats for aksjer i ikke-børsnoterte selskaper.

Du kan dø i fred, borger!

Den andre skattelettelsen Høyre og Frp kan gjennomføre er å ta arveavgiften. Det er en ideologisk skatt. Venstresiden påstår mot bedre vitende at den skal ta dem som er født med sølvskje i munnen. Sannheten er at arveavgiften rammer vanlige arvelodder. Den gir bare to milliarder kroner i året til staten – to promille av skatteinntektene.

Vinner Høyre og Frp neste stortingsvalg, burde de valgnatten proklamere: Vi takker ved fra i dag å fjerne arveavgiften. Den truer overføring av landsteder og familieeiendommer. Det er en urettferdig skatt som ødelegger for vanlige familier. Fra i dag kan du dø i fred, borger!

Det ville være enestående: Sann tale om skatt fra toppolitikere.»

6. juni, tilsvar fra statssekretær Roger Schjerva:

– Ærlig talt, Gjems-Onstad – regjeringen.no: «I DN 24. mai langer professor Ole Gjems-Onstad igjen ut mot Regjeringens skattepolitikk og skattereformen 2006. I  innlegget  ”Uærlig om skattelettelser” er han mer unyansert enn det er grunn til å vente seg av en professor i skatterett.

Gjems-Onstad hevder at den norske aksjonærmodellen innebærer ”mer kompliserte regler om utbyttebeskatning enn det vi kan finne noe annet sted i verden”. Han sikter da til reglene om skjerming. Skjermingen innebærer at aksjonæren kun betaler skatt på utbytte som overstiger det han kunne oppnådd ved å sette pengene i banken. Utbytteskatten kommer i tillegg til den skatten som er betalt på overskuddet i selskapet.  Uten skjerming ville utbytteskatten gjort det mindre attraktivt å plassere penger i næringsvirksomhet, med fare for å svekke kapitaltilgangen til bedriftene.

Gjems-Onstad tar åpenbart ikke slike samfunnsøkonomiske hensyn med i sine vurderinger av skattereformen. Disse hensynene står imidlertid sentralt i evalueringen av reformen. Når Regjeringen konkluderer med at reformen har vært vellykket, er det fordi en har lykkes i å innføre en utbytteskatt som har styrket omfordelingen gjennom skattesystemet og som samtidig opprettholder gode vilkår for å satse på næringsvirksomhet. Reformen lukker også muligheten for å omdanne høyt beskattet arbeidsinntekt til lavt beskattet utbytte ved å tilpasse seg en hullete delingsmodell. Løsningen ble å jevne ut de høyeste skattesatsene ved å redusere skatten på lønn og innføre utbytteskatt.

Det er riktig at Norge var det første landet til å innføre skatt på aksjeinntekter med skjerming av normalavkastningen. Det blir imidlertid stadig mer oppmerksomhet om denne type modeller internasjonalt. En tilsvarende modell ble nylig anbefalt i den britiske Mirrlees Review, et arbeid som ble ledet av nobelprisvinner James Mirrlees, og hvor nærmere 80 fremragende økonomer har bidratt. I rapporten vises det til den norske aksjonærmodellen som et eksempel til etterfølgelse. Det er derfor svært misvisende når Gjems-Onstad gir inntrykk av at ”toppfolk fra akademia, skattemyndigheter og private” er ”rystet” og i ”sjokk”. 

Gjems-Onstads kritikk synes blant annet å være basert på en antagelse om at selskapenes administrative byrde ville reduseres hvis skjermingen ble fjernet. Det virker som om Gjems-Onstad ser bort fra at mange av de opplysningene som rapporteres til aksjonærregisteret, herunder inngangsverdier og salgsverdier for aksjer, uansett er nødvendige for en korrekt gevinstbeskatning. En avvikling av skjermingen vil derfor i liten grad redusere selskapenes administrative kostnader.

Gjems-Onstad gjentar videre sin påstand om at skattereformen gagner de rikeste. Da vil jeg minne om at personlige aksjonærer overhode ikke betalte skatt på utbytte før reformen. Med reformen har samlet skatt på aksjeinntekter økt. Dette har ikke gagnet de rikeste. Aksjeeierne kan heller ikke unngå skatten ved å holde utbyttene lavere enn skjermingsfradraget. Skatten forskyves bare til et senere tidspunkt, og det er ingen rentefordel knyttet til å vente. I praksis hindrer ikke skjermingen at de rikeste betaler utbytteskatt. Om lag 85 pst. av mottatt utbytte har vært skattepliktig, og aksjonærene som har høye skjermingsfradrag har også en relativt stor andel skattepliktig utbytte.

Videre sikrer formuesskatten, en skatt Gjems-Onstad er en sterk motstander av, at de mest formuende betaler skatt løpende uavhengig av utbytteatferd og nivået på skjermingsfradraget. I motsetning til det Gjems-Onstad gir inntrykk av er det kun 17 pst. av befolkningen som betaler formuesskatt, og disse har gjennomgående god skatteevne. «

Merket med ,

«Rekordprisenes tid er forbi» sier meglerforbundet. La meg forklare hvorfor jeg ikke er overbevist.

bolig1
(Kilde: Eiendomsmeglerforbundet)

– Veksten i boligprisene er i ferd med å flate ut, og det skyldes at markedet regulerer seg selv når volumet av tilgjengelige boliger øker, sier Dreyer.

Christian Vammervold Dreyer er friskt ute etter at Eiendomsmeglerforbundet har sluppet tall for april. Boligprisene sank med nemlig 1 prosent i april.

Han (styreleder i Eff, Terje Buraas) mener boligprisveksten ikke minst vil bli begrenset av at det igjen bygges mange nye boliger. I forrige uke la Boligprodusentenes forening frem statistikk på at veksten i nybyggingen i vinter var den høyeste på 12 år.

– Det har vært for lite nybygg lenge. Nå er man i gang igjen, sier Buraas

La oss kikke på igangsatte boliger:
Fig02 igangsatteboliger
(Kilde: SSB)

Fra 2003 til 2006 var det en markant oppgang i antall igangsatte boliger, og kikker vi på boligprisindeksen,
Fig01 bpi
(Kilde: SSB)

så var det forventninger til fremtidig lav pris som gav oss en flat utvikling i prisene fra 2008 og utover. (Tar vi ikke hensyn til forventet økt tilbud av boliger, og ser på nettopp 2003 til 2006, har vi markant prisoppgang til tross for igangsatte boliger). Screen shot 2011 05 02 at 19 37 36
(Kilde: Eiendomsmeglerforbundet)

Det kan nesten virke som om det er to års forsinkelse når tilbud og etterspørsel skal finne hverandre. Tar det to år å bygge ferdig en bolig som er ‘igangsatt’? I så fall er ikke prisoppgangen vi har sett ‘forbi’. Befolkningsveksten lar seg ikke stoppe, og ja, den største veksten i nybygg på 12 år er kjærkomment men ikke la det lure deg.

I 2009 satte vi igang like mange boligprosjekter som i 1998, og i det året var det 4 417 599 mennesker i Norge. Vi er i dag 500 000 flere, det er enkelt sagt ca. 50 000 per år. Er jeg snill, deler jeg på 3 og finner at hvert år er det behov for 16 666 boliger for at 3 mennesker deler en bolig hver. Det er et lavt estimat, la oss dytte det til 20 000. I 2009 var antall igangsatte boliger 20 000, og da er ikke aspekter som riving, flytting, oppussing, langsiktige prosjekter osv tatt med.

For at boligprisene skal nå ett nytt platå må vi følge opp den største igangsettingen på 12 år også neste år.

Knut A. Magnussen har sett slikt før:

– Det at boligprisveksten uteble i april betyr nok relativt lite for Norges Bank. Det kan være tilfeldigheter som trekker én enkelt måned nedover, sier Magnussen til E24.

– Det betyr nok mer at veksten i boligprisene har vært meget sterk over tid, egentlig helt fra årsskiftet 2008-2009 til nå. Det er et argument for at man bør få rentene opp på normale nivåer ganske raskt.

Renten skal nok opp, 0,25 basispoeng til 2,25% ved neste rentemøte den 12. mai.

Merket med ,

Norge har nå ett sete i FNs Befolkning- og Utviklingskommisjon

Spania, Norge og Malta kjempet om to ledige seter i kommisjonen. Høres ut som den kjedeligste stolleken noensinne. Tviler på at det er slik de bestemmer hvem som sitter hvor.
FNnorge.png Les mer om Norge i FN her.

Merket med ,

For deg som ikke gadd å kikke på forrige post engang!

SkattBoom! Den nordiske modellen er ikke overraskende på topp.

Merket med , ,

Spesialisthelsetjenesten er ikke som andre helsetjenester – nei, vent – de ER andre helsetjenester.

Spesial
Siden det har vært litt diskusjon om helseutgifter klikket jeg på ‘Spesialisthelsetjenester’ på Statistisk sentralbyrå sine sider. Men der lå tallene dypt begravd, så jeg gikk til kilden, SAMDATA. Men først, definisjonen på spesialhelsetjenester:

Spesialisthelsetjenesten inndeles grovt sett i tre tjenesteområder. Det somatiske området omfatter de fleste sykehus, legespesialister, opptreningsinstitusjoner og noen mindre institusjoner.

Med andre ord, det alle forventer vanlige helsetjenester er. Ikke spør. Grafen over viser kostnader til spesialhelsetjenesten i fra 2005 til 2009. Prosentverdiene du ser på hvert målepunkt er endring siden forrige periode. Det er lett å se at utgiftene har økt kraftig fra 2005 til 2008, og at i 2009 halverte man nesten gjennomsnittlig ekstrabevilgning fra 2005. (Husk at inflasjon er ca. 2,5%, så kostnadene er ca. inflasjon +5% de siste 5 årene).

Totale utgifter er litt under 99 milliarder kroner. Så hva med helseforetakene:
DRG
DRG står for Diagnosis-related groups, og er fordelt på helseforetakene som vist over i pai-form. I 2009 mottok alle fire ca. 61 milliarder kroner mot ca. 58 milliarder i 2008. Men det er totale poliklinikk utgifter som vi skal legge merke til. Helsedirektoratet overtok driften av poliklinisk virksomhet, derfor forskjellen i utgiftene fra 2008 til 2009:
Test23 Samlet var utgiftene 174 173 269 000,- (Det er 174 milliarder). Statsbudsjettet er ca. 1100 milliarder. Det betyr at totale polikliniske utgifter representerer 15,82% av statsbudsjettet. Og det er mye penger.

(Kilder: SAMDATA og undertegnes kalkulasjoner. Tall i grafene er i 1000 kroner)

Merket med , ,

Norsk bistand Del 1 | Hvor mye og hvor?

I denne første posten om norsk bistand legger vi grunnlaget for fremtidige poster. Nysgjerrigheten på hva Norge faktisk bruker penger på, og nøyaktig hvor mye penger det er snakk om er vesentlig. Så hvis du ikke gidder å lete gjennom statsbudsjett, så følg med nå.

Side 10-13 i Statsbudsjettet for 2010 finner vi følgende informasjon (tall i parentes er prosent av Norges BNP i 2009):

Bilateral bistand

  • Bistand til Afrika, regionbevilgning: 2 808 500 000,- (ca. 2,81 mrd., 0,12% av BNP)
  • Bistand til Asia, Afghanistan og Pakistan: 574 500 000,- ( ca. 575 mill., 0,02% av BNP)
  • Regionbevilgning for Asia: 418 600 000,- (ca. 419 mill., 0,018% av BNP)
  • Bistand til Latin-Amerika, regionsbevilgning: 220 500 000,- (ca. 221 mill., 0,009% av BNP)
  • Bistand til Midtøsten: 500 000 000,- (500 mill, 0,02% av BNP)

Samlet bilateral bistand: 4 522 100 000,- (ca. 4,5 mrd., 0,19% av BNP)

Multilateral bistand

FN:
  • FNs utviklingsprogram (UNDP): 860 000 000,-
  • FNs befolkingsprogram (UNFPA): 332 000 000,-
  • FNs barnefond (UNICEF): 450 000 000,-
  • Verdens matvareprogram (WFP): 145 000 000,-
  • FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR): 240 000 000,-
  • FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA): 150 000 000,-
  • Tilleggsmidler via FN-systemet: 1 449 200 000,-
  • FNs aidsprogram (UNAIDS): 160 000 000,-
  • Bidrag andre FN-org.: 189 420 000,-
  • Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps: 67 000 000,-
  • Tilskudd til internasjonal landbruksforskning: 98 000 000,-

Samlet til FN: 4 140 620 000,- (ca. 4,1 mrd, 0,17% av BNP)

Multilaterale finansinstitusjoner:
  • Verdensbanken: 779 000 000,-
  • Regionale banker og fond: 680 300 000,-
  • Samfinansiering via finansinst.: 394 500 000,-

Samlet til multilaterale finansinstitusjoner: 1 853 800 000,- (ca. 1,9 mrd., 0,08% av BNP)

Gjeldslette
  • Gjeldslette, betalingsbalansestøtte: 270 000 000,-

Samlet multilateral støtte: 6 264 420 000,- (ca. 6,3 mrd., 0,26% av BNP)

Med litt kjapp hoderegning har du kanskje slått sammen bilateral og multilateral bistand, og fått 0,45% av BNP (0,26 + 0,19) og det er på den lave siden. FN har satt en ønsket grense på 0,7% av BNP, Norge har ofte ønsket 1% av BNP. Så hvor er resten? La oss ta det litt senere, og fokusere på hva vi akkurat har regnet oss gjennom.

FN har et utbredt, om ikke klassisk byråkratisk, system for håndtering av multilaterale bistandsmidler, Norge derimot har èn person sittende på 1 mrd. bistandskroner. Hvis disse 1 mrd. kronene er utelukkende fra bilateral bistand, sitter èn person på 22% av budsjettet.

Bilateral bistand er bistand mellom Norge og en andre part, direkte bistand om du vil. Staten Norge går aktivt inn og bidrar med penger til prosjekter vi velger. Multilateral bistand er Norge sammen med andre mot en tredjepart. For det meste er dette gjennom FN systemet og andre givergrupper hvor Norge har innflytelse, men ikke komplett råderett. Kall det indirekte bistand for letthet. Norge har derfor budsjettert med ca. 4,5 milliarder kroner, faktisk ca. 400 millioner mer enn det vi bidrar med til FN systemet (ekskludert finansinstitusjoner). Altså, relativt til hva vi har forpliktet oss til i FN bruker Norge mer penger på direkte bistand.

Det er dette Riksrevisjonen er bekymret for. FN har et utbredt, om ikke klassisk byråkratisk, system for håndtering av multilaterale bistandsmidler, Norge derimot har èn person sittende på 1 mrd. bistandskroner. Hvis disse 1 mrd. kronene er utelukkende fra bilateral bistand, sitter èn person på 22% av budsjettet.

I neste post: Hvor mye bruker Norge på flyktningtiltak i Norge (en utgift som er kategorisert som utviklingshjelp), hvor mye bruker Norge på globale helse- og vaksineinitiativ, og hvor mye bruker Norge på nødhjelp. For å ikke grave oss ned i tall hele tiden, begynner vi å kikke på konkrete land og tiltak.

(Forbehold om trykkfeil – ©254Blogg)

Merket med , , ,

Steinar Strøm er bekymret for konkurranseutsatt næring og boligpriser. Hva kan lette trykket?

Screen shot 2011-01-28 at 23.52.02.png
Professor Steinar Strøm skriver i e24.no om tiltak som kan hjelpe konkurranseutsatt industri når renta blir satt opp, og tiltak som demper boligtrykket. Det er viktig med aktiv politikk, når oljepengeargumentet er en stor bjørnetjeneste å trekke fram i diskusjonen.

Husholdninger har høye lån som i hovedsak har finansiert boligkjøp og oppussing av boliger, men også alminnelig forbruk. En høyere rente kan stagge denne låneinveren (som trolig ikke er så sterk som mange kommentatorer ser ut til å anta). Steinar Juel i Nordea har nylig uttalt at vår nye sentralbanksjef Øystein Olsen må velge mellom lav rente og muligheter for boligbobler eller høy rente og en sterk krone.

Det finnes et alternativ som den tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem var tilhenger av: Økt skatt på bolig og/eller bortfall av fradragsrett for renter i beregningen av husholdningers skatt. Jeg og mange andre økonomer er enig. Det er ingen grunn til å subsidiere husholdningers låneopptak ved å gi fradragsrett for lånerenter. Ved å ta bort denne fradragsretten vil lån bli dyrere og en kan deremd dempe husholdningers låneiver.

Strøm påpeker at Norge er ett av meget få land som har hevet foliorenten etter at finanskrisen slo inn.

Grunnen til at det er viktig å holde en lav rente i Norge er at renten i andre land også er lav, og det er lite som tyder på at andre lands renter vil øke i nærmeste fremtid. Øker vi renten i Norge uten at andre land gjør det, er det all grunn til å vente at kronen blir sterkere. Dette er dårlig nytt for den delen av norsk næringsliv som konkurrerer med bedrifter i andre land.

Vi kan risikere økt ledighet i disse konkurranseutsatte bedriftene. Det er dårlig nytt for dem det rammer og for norsk økonomi.

Jeg vil påpeke at ledigheten i denne sektoren er langt unne naturlig nivå og at selv om det er alltid grunn til å frykte ledighet, er ikke dagens tilværelse så mørk i utgangspunktet.

Bortfall av rentefradrag og mindre behov for å øke styringsrenten i Norges Bank vil gjøre norsk økonomi mer robust. Det er i de gode tider vi kan legge et grunnlag som gjør oss bedre skikket til å stå i mot et eventuelt økonomisk ruskevær i fremtiden.

Bloggere vil opplagt svare meg med at vi betaler nok skatt som det er. Mulig det. Men bortfall av rentefradraget, som jo gir mer skatt for husholdninger, kan motvirkes ved at inntektskatten settes ned slik at det offentliges skatteinntekter er uforandret. For at bortfall av rentefradrag skal få en hurtig virkning, bør regjeringen allerede nå varsle at i det kommende statsbudsjett for 2012 vil rentefradraget bortfalle, mens inntektskattene vil bli betydelig redusert.

Det er alltid støy i skattedebatten, professor Strøm vil isolere de tiltakene som vil hjelpe i den økonomiske situasjonen vi vil være i om 3-4 år: Et betydelig høyere rentenivå enn i dag, større renteforskjeller med handelspartnere, mulig depressiv etterspørsel i verdenshandelen og fortsatt trykk i privat kredittvekst og derav boligpriser. Skattekoden er lagd av mennesker, og kan endres av mennesker, og ja: man kan ta fra ett sted og gi til ett annet slik at det blir ett null-sum-spill. Spørsmålet er hvor stor effekt de ‘rette’ skattetiltakene vil ha på områder Strøm vil treffe.

Hele kommentaren her: Alternativ til renteøkning | Steinar Strøm | Spaltister | Kommentar | E24

Merket med , ,

T.O.: Norge er 91900 unna 5 000 000 ifølge SSB.

cooltext498905630.png SSB oppdaterte Norges folketall den 18. November og vi er nå oppe i 4 908 100. Borger nummer 5 000 000 er ikke langt unna.

Merket med , ,