Tag Archives: Ledighet

25% ungdomsledighet i USA. Her er DEN 60 Minutes episoden om unger i fattigdom.

16 millioner amerikanske unger lever i fattigdom – flest siden 1962. Anker Scott Pelley dro til Florida, en stat hvor noen har dratt ut proppen av byggingsbransjen.

Hjerteskjærende gjengivelse av 60 Minutes-episoden med hjemløse amerikanere i sine biler:

Pelley: Standing guard all night?

D’Angelo Coates: Yup.

Pelley: D’Angelo, what does a man think about, sitting on a cooler all night with his family in the car next to him?

D’Angelo Coates: At that moment, I guess I feel less than a dad. I guess, I guess I can say or as a husband. Because I’m not able to provide for my family.

Victoria Coates: Going into that car really did something to me. I felt helpless. I felt like I couldn’t help my children.

Pelley: I am willing to bet that the whole time you were in the car you didn’t cry once, did you?

Victoria Coates: Unh-unh.

Pelley: Not in front of these guys.

Pelley: When it came time to put the girls in school, the school must have asked you for an address.

Victoria Coates: Well you have these boxes to choose and you had one that said shelter.

Pelley: You checked the shelter box?

Victoria Coates: Yeah.

Pelley: There was no box for car?

Victoria Coates: No.

Pelley: So you lied to them?

Victoria Coates: Basically.

Pelley: You do what you have to do.

Victoria Coates: There was not an option to take my girls away.

Her er hele segmentet:

Merket med ,

«Målet med arbeid er å oppnå fritid» sa Aristoteles. Han sa ikke noe om tvungen fritid.

(klikk for større)
OECD og ILO har oppdatert statistikken for arbeidsledige i G20 området, og det er mye informasjon og mange grafer, noe vi liker. Utgangspunktet var G20 møtet i september, hvor arbeidsministere skulle diskutere arbeidsmarkedsforhold og tiltak for å bekjempe ledigheten. Grafen over viser utviklingen i arbeidsledighetsraten i forskjellige land, blått representerer en økning i ledigheten, grått er en reduksjon o ledigheten. Latin-amerikanske land som Brasil og Argentina har redusert ledigheten siden første kvartal 2008, og har redusert antall langtidsledige denne tiden. Historien er stikk motsatt for Spania, USA, UK og EU. For Spania er situasjonen spesielt prekær, hvor

In France and especially in Spain prior to the crisis, almost 55 per cent (of dependent employment) of youth (aged 15–24) were employed on a fixed-term contract or were working for a temporary work agency. Even after the major job losses among youth temporary workers, the proportion was still higher than 50 per cent in 2010.

Her er grafen for langtidsledige:

Her er det passende å sitere Jean-Claude Trichet fra i dag:

The crisis has reached a systemic dimension. … Sovereign stress has moved from smaller economies to some of the larger countries. The crisis is systemic and must be tackled decisively.

 Her er de siste ledighetstallene, så er du også oppdatert:

Her er inntektsulikhet, målt ved Gini-koeffisienter:

Merket med ,

Hvordan det kan være mangel på arbeidskraft i en økonomi med 9% ledighet? Her er svaret.

NY Times rapporterer fra Colorado, der bonden John Harold mangler arbeidere til mais- og løkåkrene sine, med et sedvanlig principal-agent problem:

Six hours was enough, between the 6 a.m. start time and noon lunch break, for the first wave of local workers to quit. Some simply never came back and gave no reason. Twenty-five of them said specifically, according to farm records, that the work was too hard. On the Harold farm, pickers walk the rows alongside a huge harvest vehicle called a mule train, plucking ears of corn and handing them up to workers on the mule who box them and lift the crates, each weighing 45 to 50 pounds.

“Farmers have to bear almost all the labor market risk because they must prove no one really was available, qualified or willing to work,” said Dawn D. Thilmany, a professor of agricultural economics at Colorado State University. “But the only way to offer proof is to literally have a field left unharvested.”

Mr. Harold usually hires about 50 local workers for the season — regulars who have worked summers for years — and most returned this year, he said. Finding new employees was where he ran into trouble. He was able to recover after the season started, he said, by rushing in another group of H-2A workers from Mexico.

Igjen beviser The Daily Show at det finnes humor i slike situasjoner:
Screen shot 2011 10 05 at 18 20 56

Merket med , ,

Strukturell ledighet, part deux. Friksjon baby!

Screen shot 2011 09 03 at 01 44 13
I forhold til den forrige posten må du ikke tro at det dermed er sagt at alle deler konklusjonene nådd. Ved The Federal Reserve Bank of Richmond (USA) (pdf) er de bekymret for at det kan utvikle seg strukturelle endringer i arbeidsmarkedet slik at hvis man ikke observerer økt friksjonsledighet akkurat nå, tilsier den kvikksanden de arbeidsledige befinner seg i akkurat nå at det kan oppstå friksjoner i de neste årene:

Long-term unemployment rose dramatically during the recent recession and remains elevated. A primary cause may be the fact that more workers with inherently low job finding rates have become unemployed. This would suggest that the natural rate of unemployment has increased, and that additional monetary stimulus may have only a limited effect on reducing unemployment.

Merk at

Long-term unemployment rose dramatically during the recent recession and remains elevated….This would suggest that the natural rate of unemployment has increased…

ikke akkurat er det mest definitive språket man bruker i økonomi. ‘This would suggest’ river ingen av hesten!

Alle disse argumentene kan man bruke for å argumentere for at sentralbanken ikke trenger å gjøre mer for de arbeidsledige, rett og slett fordi det ikke vil fungere. Friksjonsledighet kan ikke sentralbanken fikse.

Men husk at ikke alt er friksjonsledighet og at man trenger også grep for de andre ‘vanlige’ ledige.

Merket med , ,

Strukturell ledighet, hva er det og hvorfor er det viktig å vite om dette? (nerdete)

Screen shot 2011 09 03 at 00 36 08
Denne artikkelen ble presentert under årets EEA (European Economic Association) konferanse i Oslo og er skrevet av Furlanetto (Norges Bank) og Groshenny (Sentralbanken i New Zealand, kjent som en av de mest uavhengige sentralbankene i ‘le monde’). (Kommer tilbake med flere blogposter om andre artikler jeg har lest).

Vi begynner med denne fordi artikkelen svarer på et spørsmål og metodene brukt er helt normale modeller (med de forutsetningene og forbeholdene som følger, ikke spør.)

I teorien finnes det noe som heter en ‘naturlig arbeidsledighetsrate’ (natural rate of unemployment) Du kan tenke på denne raten som det nedre gulvet i ledigheten, noen vil alltid gå ledig men samtidig være del av arbeidsstyrken. Akkurat som man snakker om et ‘naturlig rentenivå’. Noen ganger vil ledigheten/renten være unaturlig lav, noen ganger vil den være unaturlig høy. Det må derfor eksistere en naturlig rate ett sted, sant?

Her er dilemmaet:

If the high rate of unemployment observed in the US in recent years is due to a shortfall of aggregate demand, monetary policy (and perhaps fiscal policy) can play a constructive role. Instead, if structural factors are driving unemployment dynamics, monetary policy is not the appropriate tool and more targeted labor market policies could be more effective

Det er altså ulike tilstander i arbeidsstyrken, ledige vil jobbe, men finner ikke jobber. Firmaer har jobber men finner ingen ansatte, hvorfor? Og i noen tilfeller vil pengepolitikk fungere, i andre tilfeller fungere ikke fullt så mye.

Hvis du ikke er særlig interessert i metodene brukt i artikkelen, les introduksjonen og konklusjonen, du får masse ut at det.

Måten man svarer på om den naturlige ledighetsraten har endret seg under finanskrisen er å bruke en modell for en økonomi (vi kaller de Dynamic Stochastic General Equilibrium modeller), rett og slett ett sett med likninger som beskriver verden man lever i, og så sjokkerer vi modellen med de sjokkkene vi opplever i virkeligheten og i dette tilfellet prøver vi å reversere ut hva modellen sier den naturlige raten er, sammenliknet med de faktiske ratene over tid. Faktisk så bruker forfatterne kvartalstall fra 1985 og helt fram til 2010Q1.

Før jeg forteller deg konklusjonen i artikkelen, og svaret på spørsmålet over, legger jeg ved denne:
Screen shot 2011 09 03 at 01 24 54
Dette er figur 2, side 16 i artikkelen og viser kilder til ledighetssvingningene i 2000-2010.

Ok, her er konklusjonen:

We estimated a DSGE model with nominal rigidities and search and matching frictions. Our main result is that the large increase in unemployment in the aftermath of financial crisis is entirely driven by fluctuations in rationing unemployment. Therefore, according to our model, monetary and fiscal policy have a lot to play to counter the large shortfall in aggregate demand, in keeping with views proposed by Krugman (2010) and Bernanke (2010).

Hittil er der normale friksjoner i økonomien som kan forklare arbeidsledigheten, altså ‘rationing unemployment’. De vanlige grunnene til at arbeidere blir arbeidsløse i dårlige tider.

Forfatterne finner lite bevis for ‘frictional unemployment’, altså uvanlige hindere til arbeidsledigheten. Om det være geografiske, eller evner eller andre mismatch faktorer.

Forfatterne tar forbehold. Dette er et ‘working paper’ og det gjenstår tre ulike utvidelser av artikkelen.

Uansett er dette interessant, og den forrige Nobelprisen* i økonomi (*teknisk sett en minnepris, ikke blant de opprinnelige kategoriene) gikk til arbeidsmarkedsøkonomer spesielt.

Merket med ,