Tag Archives: Forskning

Pronomens hemmelige verden. Dating-utgaven:

Du verden hva det forskes på, pronomen-edition:

In the speed-dating study, Pennebaker and his colleague Molly Ireland found that couples who used similar levels of personal pronouns, prepositions and even articles were three times as likely to want to date each other compared with those whose language styles didn’t match.

The metric, called language style matching (L.S.M.), was also better at predicting who didn’t make a love connection than the individuals themselves, several of whom showed interest in a partner who did not reciprocate.

Så den Cola-Zero reklamen er bare fiksjon?

Advertisements
Merket med ,

Hva det forskes på i Norge, #3: En Okuns lov for finanspolitikk (UiO)

Screen shot 2011 09 23 at 15 34 37

Del 1 handlet om intraday trading, del 2 handlet om naturressurser og sosial utvikling.

Steinar Holden og Victoria Sparrman spør et kanskje innlysende spørsmål: Har statlig kjøp av varer og tjenester en effekt på arbeidsledigheten?

Hvis svaret er nei eller positivt, slår denne artikkelen beina under alle pensumbøker i økonomi. Hvis svaret er ja og negativt, er måten de har undersøkt dette på svært interessant.

Okuns lov (mer nøyaktig Okun’s Rule of Thumb) beskriver forholdet mellom produksjonen i en økonomi og arbeidsledigheten. Forfatterne lurer på i hvilken grad det offentlige påvirker arbeidsledigheten. Fra sammendraget:

We investigate empirically the effect of government purchases on unemployment in 20 OECD countries, for the period 1960-2007. Compared to earlier studies we use a data set with more variation in unemployment, and which allows for controlling for a host of factors that influence the effect of government purchases. We find that increased government purchases lead to lower unemployment; an increase equal to one percent of GDP reduces unemployment by 0.2 percentage point in the same year. The effect is greater in downturns than in booms, and also greater under a fixed exchange rate regime than under a floating regime.

Øker det offentlige sitt forbruk med 1% av BNP, reduserer dette arbeidsledigheten med 0,2%-poeng i det samme året. Dette er godt innenfor rimelighetens grenser, da Okuns lov kan ligge mellom 0,4 og 0,6 (husk at dette gjelder hele økonomien), med en offentlig sektor rundt 40% av BNP ligger en 0,2%-poengs reduksjon i ledigheten innenfor rimelighetens grenser her i Norge. Merk at forfatterne estimerer denne reduksjonen i samme år som det offentlige øker forbruket. Forfatterne estimerer at reduksjonen etter et år er 0,25%-poeng. Igjen, virker rimelig, men man skulle kanskje ønske det var høyere. Merk at dette er aggregert ledighet, ikke brutt ned i offentlig versus privat ledighet.

Så resultatene er ikke oppsiktsvekkende, det er metoden forfatterne bruker som er interessant. Spør deg selv, hva er det som bestemmer statsbudsjettet? Om hvorvidt det offentlige legger fram et ekspansivt budsjett eller et kontraktivt budsjett er avhengig av mange variabler. Forfatterne bruker derfor instrumenter for å estimere statsbudsjetter. Det er bare to instrumenter forfatterne bruker, statsbudsjettet i fjor, og gjeld i fjor. Litt overraskende at ikke andre variabler var signifikante.

Anyway, nå til estimeringen av arbeidsledigheten. Forfatterne inkluderer ledigheten de siste tre årene, insituisjonsvariabler (også lagget), instrumentet for statsbudsjettet (også lagget) og til sist en netto eksport variabel (også lagget).

Fra konklusjonen:

We find that an increase in government purchases has an economically and statistically significant dampening effect on unemployment. According to our base specification, a permanent increase in government purchases equal to one percent of GDP on average leads to a reduction in unemployment of 0.2 percentage point, increasing to 0.25 percentage points after one year, for then to gradually vanish over the following decade. Instrumental variable estimation suggests that this estimate is downward biased, and the IV point estimate is a reduction in unemployment of 0.5 percentage point. There is considerable variation in the effect of government purchases, across time periods and depending on other specific circumstances. We find no effect in the 1960s and 70s, and a correspondingly stronger effect in the 1980s, 90s and 2000s. We also find that the effect is considerably larger in a weak cyclical situation; when the output gap is equal to minus three percent, the effect on unemployment is about double of the average effect.

Så det finnes en statistisk signifikant Okuns lov for statsbudsjettet i denne paneldatamodellen. Det er langt ifra et inverst 1-til-1 forhold mellom offentlig forbruk og arbeidsledighet, noe annet ville vært overraskende. Men den økonomiske situasjonen betyr noe, i nedgangstider er reduksjonen større enn i normale tider, og type pengeregime betyr noe (større effekt i fast kurs regimer enn i flytende kurs regimer. Usikker på hvorfor, tenk Mundell-Flemming, eller les artikkelen.)

(Til UiO: artikkelen er estimert med bl.a. Stata 9. 9? Noen fra IT-avd. burde oppgradere?)

Merket med ,

Er det mulig? | Finner du gull er det mer flaks enn du tror.

Når geologer kommer med slike funn, hører til og med jeg:

Dr Willbold continued: «Our work shows that most of the precious metals on which our economies and many key industrial processes are based have been added to our planet by lucky coincidence when the Earth was hit by about 20 billion billion tonnes of asteroidal material.»

Ny forskning hinter til at etter at kjernen av denne planeten ble skapt, og dermed tok edle metaller med seg til hva er nå jordas indre, kom gull rett og slett fra oven.

Mark Thoma har oppsummert artikkelen slik:

Where does all the gold come from?, EurekAlert: Ultra high precision analyses of some of the oldest rock samples on Earth by researchers at the University of Bristol provides clear evidence that the planet’s accessible reserves of precious metals are the result of a bombardment of meteorites more than 200 million years after the Earth was formed. The research is published today in Nature.

During the formation of the Earth, molten iron sank to its centre to make the core. This took with it the vast majority of the planet’s precious metals – such as gold and platinum. In fact, there are enough precious metals in the core to cover the entire surface of the Earth with a four meter thick layer.

The removal of gold to the core should leave the outer portion of the Earth bereft of bling. However, precious metals are tens to thousands of times more abundant in the Earth’s silicate mantle than anticipated. It has previously been argued that this serendipitous over-abundance results from a cataclysmic meteorite shower that hit the Earth after the core formed. The full load of meteorite gold was thus added to the mantle alone and not lost to the deep interior. …

The impacting meteorites were stirred into the Earth’s mantle by gigantic convection processes. A tantalising target for future work is to study how long this process took. Subsequently, geological processes formed the continents and concentrated the precious metals (and tungsten) in ore deposits which are mined today.

Klondyke? Mer flaks enn du tror.

Merket med , ,