Tag Archives: Finanstilsynet

Brann | Hva merker du først, røyken eller flammene? Finanstilsynet-utgave.

Screen shot 2011 10 03 at 15 22 35Etter en hektisk uke, om alt annet enn økonomi, er vi tilbake på lufta. Slutten av forrige uke ble bortskjemt med økonomisk fyrverkeri. Egenkapitalkravet ved boligkjøp bør økes fra 10% til 15% mener Finanstilsynet.

Finanstilsynet foreslår å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent av boligens markedsverdi, og belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen.

Og pandemoniumet fulgte. ‘Dabatten’ på NRK 1 hadde alle sluggerne, avisene fant fram eksempler på de rammede; studentene, sykepleierne, de som ikke har spart, de som ikke har BSU, osv.

Nå skal jeg prøve en effektiv teknikk, ‘hvorfor det?’ teknikken, inspirert av naboens 5-åring:

Finanstilsynet vil senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent.

Hvorfor det?

Utviklingen i boligpriser og husholdningenes gjeld er viktige for den finansielle stabiliteten. En nøktern utlånspraksis for boliglån kan bidra til å dempe oppbyggingen av risiko i husholdningssektoren, noe som er bakgrunnen for Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål publisert våren 2010.

Hvorfor det?

Utlån utgjør i gjennomsnitt 80 prosent av bankenes samlede forvaltningskapital, og kredittrisiko er den største risikofaktoren for norske banker. De største låntakerne er husholdninger og foretak. Historisk har tapene på boliglån vært lave. Dersom husholdningene må stramme inn forbruket betydelig, vil imidlertid ringvirkningene til resten av økonomien være store, særlig for tjenesteytende næringer og næringseiendom.

Hvorfor det?

Til tross for betydelig inntektsøkning hos husholdningene de senere årene, er husholdningenes gjeldsbelastning historisk høy, og i prognosene fra Norges Bank er det ventet ytterligere økning. Gjeldsutviklingen påvirkes blant annet av renteutviklingen, boligprisutviklingen og av tilgangen på kreditt. Renten har i lengre tid vært lav, og dette har gitt husholdningene god gjeldsbetjeningsevne. Økt gjeldsvekst bidrar derimot til at renteutgiftene stiger, og effekten vil forsterkes dersom rentenivået igjen normaliseres. Sårbarhet ved høyere renter er stor for en stadig større andel av husholdningene. Fastrentelån kan sikre en mer stabil utvikling i renteutgiftene, men kun 5,5 prosent av husholdningenes lån har fast rente.

Hvorfor det?
Screen shot 2011 10 03 at 15 40 53
Hvorfor det?
Screen shot 2011 10 03 at 15 39 52
Hvorfor det?

– Det er bekymringsfullt at gjelden har økt mest blant de gruppene som har høyest gjeld i forhold til inntekt. En renteheving eller tap av arbeidsinntekt vil få store konsekvenser for disse. (Morten Baltzersen)

Hvorfor det?
Fig 20
Hvorfor det?

Jeg jobbet i bank på slutten av nittitallet. Da ryddet vi fortsatt opp etter prisnedgangen i boligmarkedet noen år tidligere. Og ett inntrykk henger igjen: Det var som regel arbeidsledighet som knekte privatøkonomien. Selv de som kom dårligst ut i boligmarkedet klarte seg gjennom tøffe år, så lenge de var i arbeid.

I dette virrvarret av ulike spådommer rundt boligmarkedet skal jeg vokte meg vel for å mene noe om boligprisutviklingen. Men mine egne barn få følgende råd: Sørg for å være attraktiv i arbeidsmarkedet. Dersom du klarer å få ny jobb når du mister den gamle (for det vil skje) så kan det ikke gå helt galt.

Og i mellomtiden får vi feite femtiåringer som har nok bolig, arbeide for et skattesystem og en boligpolitikk som er mer rettferdig for de unge. (Elin Ørjasæter)

Hvorfor det?

Annonsen var vist 950 ganger og 62 personer hadde søkt. Onsdag morgen hadde antall søkere steget til 119.
– Dette er jo en helt vill respons for en stilling som lagermedarbeider. Ikke er vi et stort kjent firma, og ikke kan vi tilby spesielt gode betingelser. Men det er jo veldig hyggelig for oss, sier Stuve.

Det er særlig én gruppe som faller utenfor arbeidslivet, og det er unge gutter i alderen 18 til 30 år som ikke har fullført videregående.

Jeg kunne fortsatt til evig tid.

Forrige uke var jeg overrasket over at dette signalet fra Finanstilsynet ble tolket feil, eller i det minste undervurdert. Når Finanstilsynet vil øke egenkapitalkravet, øke rentekravet i lånebeslutningen hos bankene, øke kravet til tilleggssikkerheter og skjerpe kravet om avdragsbetaling, er det som om Finanstilsynet lykter røyk. Alle andre gjør det samme, men forstår ikke at det dermed brenner ett sted.

Denne uken er jeg ikke overrasket av at røyken blir sterkere:

Nå advarer selv eiendomsmeglerne
mot høye priser

– Man bør være varsom når man går inn på dette nivået, sier leder i Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff).

(kjapt, finn en fantastisk logisk brist i sitatet til lederen i Eff.)

Merket med

Finanstilsynet har tatt Moody’s på alvor. Inviterer til pressekonferanse.

Moody’s skrev dette i juli, hvor de opprettholdt AAA ratingen til Norge:

Moody’s believes that one area of concern for the Norwegian sovereign is the high level of household indebtedness. However, this issue should be kept in perspective as the banking sector is relatively small in comparison to the overall economy and the banks are well capitalised. Nevertheless, this is a source of risk because: (i) the proportion of highly indebted households is significant; (ii) 90% of mortgages are on variable rates; and (iii) economic growth could be adversely affected if an unexpectedly large rise in interest rates were to significantly increase the cost of servicing mortgage debt.

I dag inviterer Finanstilsynet til:

Finanstilsynet inviterer til pressekonferanse onsdag 28. september 2011
Finanstilsynet presenterer rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2011».

Tid: Onsdag 28. september 2011 kl. 10.30-11.30
Sted: Finanstilsynet, Revierstredet 3, Oslo (inngang ved hjørnet mot Dronningens gate)

Rapporten dekkjer utviklinga i finansmarknadene. I presentasjonen vil den finansielle stillinga til husholdningane og utviklinga i boligmarknaden bli via særleg merksemd.

Enkel servering.
Rapport og dokument vil vere tilgjengelege frå kl. 10.15 på Finanstilsynets nettstad og i lokalet.

Vi minner om at dei som ønskjer å delta på pressekonferansen må ha med seg legitimasjon med bilete.

Velkomen!

På en skala fra 1-10, hvor bekymret tror du Finanstilsynet er over nordmenns gjeld og boligprisene?

Merket med ,

Første kronikken til den nye finanstilsyndirektøren. Et godt stykke byråkratverk.

View
Morten Baltzersen tiltrådte stillingen som finanstilsynsdirektør for litt over en uke siden. Her er hans første kronikk som stod på trykk i Dagens Næringsliv for tre dager siden. Hans nesten 800 ords kronikk følger i forgjengernes fotspor og også hva OECD har å si om den norske økonomien på tilsynssiden.

Utfordringer for Norge – Finanstilsynet: «Internasjonale finansmarkeder er igjen rammet av uro. Denne gangen er uroen først og fremst knyttet til statsfinansielle ubalanser i USA og Europa. Tillit er en nødvendig forutsetning for velfungerende finansmarkeder.  Når det ikke er alminnelig tillit til at stater kan oppfylle sine finansielle forpliktelser, kan det få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Handlingsrommet i den økonomiske politikken blir da svært begrenset. Nødvendige tiltak for å gjenopprette bærekraftige statsfinanser og tilliten til statens betalingsevne kan føre til en langvarig og betydelig underutnyttelse av produksjonskapasiteten i de berørte landene.

Norsk økonomi går godt. Den internasjonale finanskrisen høsten 2008 førte til et begrenset og kortvarig tilbakeslag. Solide statsfinanser, solide finansinstitusjoner og, ikke minst, særtrekk ved vår næringsstruktur bidro til dette. Den høye temperaturen som preget norsk økonomi før finanskrisen høsten 2008, kom raskt tilbake. Det kommer bl.a. til uttrykk i sterk vekst i boligpriser og husholdningsgjeld.

En ny internasjonal finansuro vil få konsekvenser for norsk økonomi på ulike måter. Dersom de internasjonale pengemarkedene på nytt skulle tørke inn, slik det skjedde høsten 2008, vil norske banker bli berørt. I lys av erfaringene etter Lehman-konkursen har norske banker nå bedret sin likviditetssituasjon, og etableringen av et marked for obligasjoner med fortrinnsrett har bidratt til å lette bankenes finansieringsmuligheter. Ved en eventuell langvarig svikt i internasjonale penge- og kapitalmarkeder, er det likevel vanskelig å unngå at dette også rammer det norske markedet.

Norsk økonomi vil bli berørt ved et eventuelt nytt, kraftig internasjonalt tilbakeslag. Utslagene hos oss vil særlig avhenge av utviklingen i energi- og råvaremarkedene. Et betydelig fall i prisene på olje og annen norsk vareeksport vil direkte og indirekte ramme en stor del av norsk næringsliv og resultere i redusert lønnsomhet og etterspørsel. Samtidig kan vi få en lang periode med svært lave renter internasjonalt. Norsk rente påvirkes av internasjonale renter. Et fortsatt lavt rentenivå vil isolert sett stimulere innenlandsk etterspørsel i Norge. Vi vil i så fall i en periode kunne oppleve en todelt konjunktur, der skjermet virksomhet ekspanderer, mens konkurranseutsatt virksomhet bygges ned. En slik utvikling vil gi vanskelige avveininger i den økonomiske politikken.

Uavhengig av den internasjonale utviklingen, er husholdningenes gjeld og boligprisene en mulig kilde til ustabilitet. Husholdningenes samlede gjeld vokser fortsatt betydelig og er kommet opp på et høyt nivå. Dersom dette fortsetter, kan det lett ende i en brå og kraftig gjeldskonsolidering i husholdningssektoren, som vil få store ringvirkninger i hele økonomien. Jo lenger dette pågår, jo kraftigere blir den påfølgende etterspørselsreduksjonen.

Som Norges Bank understreket etter det siste rentemøtet, er den videre utviklingen i internasjonal økonomi svært usikker. Det er også mulige effekter på norsk økonomi. Finanstilsynet retter særlig oppmerksomhet mot den påvirkning utviklingen i norsk og internasjonal økonomi kan få for norske finansinstitusjoner, og samspillet mellom finansinstitusjonenes risikotilpasning og realøkonomien.

Endringer i finansinstitusjonenes kredittvurderinger har stor betydning for konjunkturene. Gjeldskriser kan arte seg ulikt i omfang, tid og form. Noe er likevel grunnleggende: I gode tider kan både låntakere og långivere bli for optimistiske, inntil det brått snur til overdreven pessimisme hos begge. Det er også klar lærdom: Solide finansinstitusjoner er avgjørende for å dempe utslagene av strukturelle og konjunkturelle skift i økonomien, og soliditeten bør bygges opp i gode tider. Økt soliditet i oppgangstider kan bidra til nøkterne kredittvurderinger, og ikke minst vil det gjøre institusjonene bedre i stand til å tåle tap og opprettholde utlånskapasiteten i nedgangstider. Lærdommen er reflektert i Basel-komitéens forslag til nye kapitaldekningsregler (Basel III), som vil ligge til grunn for nye krav i EØS-området. Der både skjerpes kravene til kapitaldekning, og det anbefales konjunkturavhengige kapitalkrav. I tillegg skjerpes kravene til likviditet og stabil finansiering.

Den norske finansnæringen er solid. Sammen med en sterk norsk økonomi og gode statsfinanser gir det oss et godt utgangspunkt for å møte utfordringene som den internasjonale finansuroen fører med seg. Samtidig har vi en liten, åpen økonomi som er sårbar. Selv om usikkerheten i internasjonale finansmarkeder og verdensøkonomien er stor, er det fortsatt høy temperatur i norsk økonomi. Det gir grunn til å bygge opp ytterligere soliditet i finansnæringen.

Krav om robust kapitaldekning i finansnæringen er både i samfunnets og den enkelte finansinstitusjons langsiktige interesse. Fra den enkelte institusjons ståsted kan likevel den forretningsmessig optimale egenkapitaldekning vurderes å være lavere enn myndighetenes krav og ambisjoner. Dette kan bl.a. skyldes at den enkelte institusjon ikke fanger opp all samfunnsøkonomisk betydning og ringvirkning av egne aktiviteter.

De nordiske finansmarkedene er knyttet nært til hverandre. Nordiske institusjoner konkurrerer og har betydelige aktivitet i nordiske naboland. Både av hensyn til reguleringseffektivitet og til gode konkurranseforhold, ville det være en fordel om de nordiske land kan komme fram til stor grad av felles tilnærming når nye soliditets- og likviditetskrav skal innføres i EØS.»

(Via Finanstilsynet.)

Hele den finansielle diskusjonen fra den utøvende makt er gjennomsyret av ‘føre var’ prinsippet. Norge har levd godt på dette prinsippet og vil fortsette å gjøre det.

Merket med

Endring av verdipapirforskriftens regler om opptak av telefonsamtaler? At det var?

FinanstilsynetPressRLS.png
(Screenshot: Finanstilsynet.no)

Denne pressemeldingen dumpet inn i RSS leseren, og jeg må erklære min uvisshet: har vi en regel om telefonsamtaler i verdipapirforskriften? Og mitt neste spørsmål er: hvordan håndheves dette?
§1-3 opphører og skal erstattes med:

§10-31: 1) Verdipapirforetak skal foreta lydopptak av alle telefonsamtaler i tilknytning til ytelse av investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 1 til 6.

Da vet jeg det.

Merket med ,

Finanstilsynets årsrapport: Noen utdrag

Finanstilsynet har publisert sin årlige rapport om finansiell stabilitet og finansmarkedet. Her er fra forordet:

Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. Heller ikke i 2010 førte den internasjonale finanskrisen til alvorlige problemer for norske finansinstitusjoner. Bankkrisen ved inngangen til 1990-tallet ga viktige lærdommer både for bankenes kredittpraksis, for tilsynsmetoder og regelverk. Dette bidro til at finansnæring og økonomi i mindre grad enn i andre land ble rammet av krisen. Solide statsfinanser og en gunstig næringsstruktur har også vært viktig.

Finanskrisen utløste i mange land behov for betydelig statlig kapital- tilførsel til bankene. Dette forsterket statlige gjeldsproblemer noe som i neste omgang skaper stor usikkerhet for den videre økonomiske utviklingen. Dersom stater i neste omgang ikke kan betjene sin gjeld, rammes private banker og andre investorer som har gitt dem lån. For norsk finansnæring og økonomi kan det komme negative virkninger både gjennom økte kostnader for internasjonal finansiering og ved nye tilbakeslag i internasjonal økonomi.

Norske husholdninger har høyere gjeld enn noen gang før. Gjelden er i hovedsak knyttet til boliger, der prisene er på et historisk høyt nivå. For å skape en mer robust boligfinansiering fastsatte Finanstilsynet i 2010 retningslinjer for god utlånspraksis for boligformål. Oppfølging av disse retningslinjene, i første omgang gjennom systematiske tilsyn, men om nødvendig også med andre virkemidler, er en viktig oppgave i 2011.
Den internasjonale finanskrisen viste et sterkt behov for å styrke overvåkingen av risikoforhold i økonomi og markeder. Det nye regulatoriske rammeverket Basel III, inneholder egne virkemidler med sikte på å motvirke at det bygger seg opp bobler i markedet som kan utløse kriser. I Norge er det naturlig at det generelle makro- tilsynet og bruk av spesielle virkemidler bygger videre på det sam- arbeidetsom er etablert mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet. Det vil være viktig både å benytte de analysene som sentralbanken utfører, og at de virkemidlene som skal benyttes overfor institusjonene er godt samordnet med Finanstilsynets øvrige arbeid.

Det legges særlig vekt på samarbeidet mellom Finanstilsynet, Norges Bank og Finansdepartementet, og et er positivt at vi får vite mer om dette samarbeidet. Litt usikker på hvorfor den siste grafen i rapporten er en graf over antall møter ansatte i Finanstilsynet deltar på (internasjonale, nordiske, bilaterale osv.), men der var den gitt.Screen shot 2011 03 10 at 13 22 58(Finanstilsynets årsrapport, 2010)

Merket med ,