Tag Archives: Finanspolitikk

Multiplikatorer | Valerie Ramey snakker økt G og Nobelvinnere

Det er ikke mange økonomi-podcaster der ute, men en som er verdt å følge fra tid til annen er EconTalk. Denne uken er det Valerie Ramey, UCSD (Go Tritons!), som snakker om finanspolitikk, multiplikatorer og Nobelvinnere Sargent og Sims.

(Forresten, de to siste podcastene fra EconTalk var om Keynes vs. Hayek og inntektsulikhet)

Bare ett bilde, trykk for link til EconTalk.

Screen shot 2011 10 24 at 16 55 47

Merket med , ,

Fungerer tiltakspakker i en pengeunion? Svaret er akkurat det du tror det er. (1/2)

Utgangspunktet er dette:

A major question facing many governments in the rich world today is whether we should try to stimulate the economy by increasing government spending. The professional opinion of economists regarding this question is sharply divided. While many economists believe that increases in government spending can have large ‘multiplier’ effects – ie increase output by more than the increase in spending – many others are sceptical of this and some even believe that increases in government spending may harm the recovery.

Hva som gjør dette spørsmålet interessant er tiden vi lever i. Effekten av finanspolitikk er ofte vanskelig å måle. Det hele koker ned til et korrelasjon/kausalitetsproblem. To forskere, Emi Nakamura og Jón Steinsson, forsøker å identifisere et ‘naturlig’ eksperiment, hvilket kan fortelle deg mer om kausalitet av finanspolitikk mens korrelasjonseffekter blir mindre viktig per definisjon.

Hva er dette ‘naturlige’ eksperimentet? Jo, krigsutgifter fordelt på forskjellige stater i USA.

We use the fact that when the US embarks upon a military buildup, there is a systematic tendency for spending to increase more in some states than others. For example, when aggregate military spending in the US rises by 1% of GDP, military spending in California on average rises by about 3% of California GDP, while military spending in Illinois rises by only about 0.5% of Illinois GDP. Under the assumption that the US doesn’t embark upon military buildups like the Vietnam War because states like California are doing badly relative to states like Illinois, we can use regional variation associated with these buildups to estimate the effect of a relative increase in spending on relative output. Our conclusion is that when relative spending in a state increases by 1% of GDP, relative state GDP rises by 1.5%.

Ser du hva som skjedde? Ved å se på forskjeller mellom regioner/stater, klarer forfatterne Steinsson og Nakamura å spytte ut en multiplikator på 1,5.

Så hva med pengepolitikk. Hvordan vil sentralbanksjefer med allerede lav rente respondere til en tiltakspakke? Forfatterne argumenterer:

An important special feature of the current situation in many economies is that nominal interest rates are very close to their lower bound of zero. This constraint implies that nominal interest rates are likely higher at the moment than the monetary authorities in these countries would like them to be. This means that these central banks are unlikely to respond to fiscal stimulus by raising rates the way they would in normal times. In other words, monetary policy is likely to be more accommodative in response to fiscal stimulus today than in normal times.

It turns out that our analysis is particularly well suited to help us draw inference about this situation. As we discuss above, we know from the fact that the US is a monetary and fiscal union that the Fed can’t differentially increase interest rates in one region versus another and that Congress doesn’t raise tax rates in one region relative to another. This pins down an important ‘moving part’ when it comes to interpreting our estimate of the fiscal multiplier.

Modellen (pdf) er helt etter boka, og resultatene støtter multiplikatorliteraturen.

Men?

Merket med

Hva det forskes på i Norge, #3: En Okuns lov for finanspolitikk (UiO)

Screen shot 2011 09 23 at 15 34 37

Del 1 handlet om intraday trading, del 2 handlet om naturressurser og sosial utvikling.

Steinar Holden og Victoria Sparrman spør et kanskje innlysende spørsmål: Har statlig kjøp av varer og tjenester en effekt på arbeidsledigheten?

Hvis svaret er nei eller positivt, slår denne artikkelen beina under alle pensumbøker i økonomi. Hvis svaret er ja og negativt, er måten de har undersøkt dette på svært interessant.

Okuns lov (mer nøyaktig Okun’s Rule of Thumb) beskriver forholdet mellom produksjonen i en økonomi og arbeidsledigheten. Forfatterne lurer på i hvilken grad det offentlige påvirker arbeidsledigheten. Fra sammendraget:

We investigate empirically the effect of government purchases on unemployment in 20 OECD countries, for the period 1960-2007. Compared to earlier studies we use a data set with more variation in unemployment, and which allows for controlling for a host of factors that influence the effect of government purchases. We find that increased government purchases lead to lower unemployment; an increase equal to one percent of GDP reduces unemployment by 0.2 percentage point in the same year. The effect is greater in downturns than in booms, and also greater under a fixed exchange rate regime than under a floating regime.

Øker det offentlige sitt forbruk med 1% av BNP, reduserer dette arbeidsledigheten med 0,2%-poeng i det samme året. Dette er godt innenfor rimelighetens grenser, da Okuns lov kan ligge mellom 0,4 og 0,6 (husk at dette gjelder hele økonomien), med en offentlig sektor rundt 40% av BNP ligger en 0,2%-poengs reduksjon i ledigheten innenfor rimelighetens grenser her i Norge. Merk at forfatterne estimerer denne reduksjonen i samme år som det offentlige øker forbruket. Forfatterne estimerer at reduksjonen etter et år er 0,25%-poeng. Igjen, virker rimelig, men man skulle kanskje ønske det var høyere. Merk at dette er aggregert ledighet, ikke brutt ned i offentlig versus privat ledighet.

Så resultatene er ikke oppsiktsvekkende, det er metoden forfatterne bruker som er interessant. Spør deg selv, hva er det som bestemmer statsbudsjettet? Om hvorvidt det offentlige legger fram et ekspansivt budsjett eller et kontraktivt budsjett er avhengig av mange variabler. Forfatterne bruker derfor instrumenter for å estimere statsbudsjetter. Det er bare to instrumenter forfatterne bruker, statsbudsjettet i fjor, og gjeld i fjor. Litt overraskende at ikke andre variabler var signifikante.

Anyway, nå til estimeringen av arbeidsledigheten. Forfatterne inkluderer ledigheten de siste tre årene, insituisjonsvariabler (også lagget), instrumentet for statsbudsjettet (også lagget) og til sist en netto eksport variabel (også lagget).

Fra konklusjonen:

We find that an increase in government purchases has an economically and statistically significant dampening effect on unemployment. According to our base specification, a permanent increase in government purchases equal to one percent of GDP on average leads to a reduction in unemployment of 0.2 percentage point, increasing to 0.25 percentage points after one year, for then to gradually vanish over the following decade. Instrumental variable estimation suggests that this estimate is downward biased, and the IV point estimate is a reduction in unemployment of 0.5 percentage point. There is considerable variation in the effect of government purchases, across time periods and depending on other specific circumstances. We find no effect in the 1960s and 70s, and a correspondingly stronger effect in the 1980s, 90s and 2000s. We also find that the effect is considerably larger in a weak cyclical situation; when the output gap is equal to minus three percent, the effect on unemployment is about double of the average effect.

Så det finnes en statistisk signifikant Okuns lov for statsbudsjettet i denne paneldatamodellen. Det er langt ifra et inverst 1-til-1 forhold mellom offentlig forbruk og arbeidsledighet, noe annet ville vært overraskende. Men den økonomiske situasjonen betyr noe, i nedgangstider er reduksjonen større enn i normale tider, og type pengeregime betyr noe (større effekt i fast kurs regimer enn i flytende kurs regimer. Usikker på hvorfor, tenk Mundell-Flemming, eller les artikkelen.)

(Til UiO: artikkelen er estimert med bl.a. Stata 9. 9? Noen fra IT-avd. burde oppgradere?)

Merket med ,

Financial Times krever en Obama-restart.

The Financial Times:

It is time for an Obama reset: "Barack Obama, like the US economy whose fate is bound up with his own, is in a slump. Since the shameful debt-ceiling battle, events have landed one blow after another: the Standard & Poor’s downgrade, a run of bad economic figures, crashing markets and growing fears of a second recession. With the US longing for new direction and the president’s ratings badly on the slide, Mr Obama headed off on his summer holiday.

Complaints about that last point, of course, are as unfair as they are traditional. By any standards, especially those of his predecessor in the White House, Mr Obama works hard. But the symbolism was a pity. The vacation followed a puzzling campaign-style bus tour of the Midwest, in which Mr Obama stressed two themes: the need to move beyond partisan squabbling and the irresponsibility of the Republican party. Lately the White House message has, to put it charitably, lacked focus.

Mr Obama has promised to announce a detailed initiative on jobs when Congress returns from its own vacation. Unfortunately this may serve only to underline his limited capacity to influence domestic policy, since the plan will go nowhere without backing in Congress – and it is unlikely to get far while Republicans smelling blood control the House of Representatives.

The best the president can do is rally public support for specific new measures. He could have been doing that in the Midwest. He could be doing it this week. Why the delay? Lack of economics heft in the White House may be a factor: the members of a once-outstanding economics team have left and have not been replaced by experts of like calibre. The ability to frame policy and present it authoritatively is not what it should be.
In broad terms, the needed elements are plain: further short-term stimulus combined with credible longer-term fiscal restraint. Cut the payroll tax, extend jobless benefits and subsidise new jobs; then curb entitlement spending by raising the retirement age. Neither party in Congress is willing to embrace both sides of that proposal. The only hope of changing this is for Mr Obama to reset his presidency. Be bold. Lead more forcefully. Since all else has failed, put a serious plan to the country and win the argument.

Success in this would be far from guaranteed and the political risk is obvious. But the alternative, tactically and substantively, is worse – and Mr Obama no longer has much to lose.

«If the president thinks more should be done, if he thinks there should be more stimulus, why doesn’t he just go for broke? Why doesn’t he go out there and ask for it, make a case for it?» Dette spørsmålet stilte journalisten Savannah Guthrie, vikarierende programleder for søndagsprogrammet ‘Meet The Press’. Spørsmålet ble stilt til tidligere pressetalsmann for Det Hvite Hus, Robert Gibbs.

Og det er svaret på det spørsmålet som er så skuffende. Her er hele Meet The Press (de tøffe spm. starter ca. 8 min inn):
http://www.msnbc.msn.com/id/32545640
Og her er antall sysselsatte som andel av befolkningen i USA.
6a00e551f080038834015390a5abcf970b Hvis du hører noen si at president Obama har skapt jobber, så er det enkle svaret at det rett og slett ikke er nok til å holde følge med befolkningsveksten.

Merket med ,

Gordon Browns keynote tale ved INET.

Gordon
Det er video-galore her på bloggen. Og her er mannen med historier. Fra finansdepartementet i UK før krisen, fra EU møter under krisen og mye mer.
Særlig fra ca. 8 minutter inn i videoen blir det interessant. Det er litt selvkritikk av herr Brown, men prøv å fortreng det mens du ser på videoen, og heller sett pris på kronologien Brown beskriver. Merk også at han snakker uten manus.

(Foto: Youtube/INET)

Merket med , ,

Inflasjon, budsjetter og rente i UK. Hva gjør du nå Mervyn King?

CPI Jeg har lenge hatt lyst til å skrive mer om inflasjon og finanspolitikk, spesielt om situasjonen i Storbritannia. Grunnen til dette er de siste dagers hendelser.

  1. I den siste målingen kunne Office for National Statistics melde en økning i konsumprisindeksen, fra 4,0% i januar til 4,4% februar (årlig justert). Jeg minner om at Storbritannia, som Norge, styrer etter et inflajsonsmål, hvor britene skal holde prisene til 2,0% økning i året.
    Hva driver disse prisene:
    Screen shot 2011 03 23 at 17 18 07
    Du kan selv lese fra tabellen over, men jeg velger å la Bank of England ha et ord med i laget:

    Around one-third of that increase had reflected an increased contribution from petrol and diesel prices. The remainder of the increase had been spread across a broad range of goods and services and seemed likely to reflect primarily the increase in the standard rate of VAT to 20% at the beginning of the year. The degree to which businesses would ultimately pass through the increase in VAT to consumer prices was surrounded by considerable uncertainty. But it was likely that the Committee would learn more about the degree of pass-through over the coming months.

    Det er usikkert hvor mye av økningen i moms har slått ut i priser ennå, men hvis de ikke har slått fullt ut er det urimelig å tro at prisene ikke vil øke.

  2. Bank of England hadde rentemøte 9 og 10 mars, og beslutningen ble å holde renten rolig på 0,5%. Kommiteen har 9 medlemmer, 6 stemte for uendret rente, 3 stemte mot. (Andrew Sentance ville øke til 1%, Spencer Dale og Matin Weale ville øke til 0,75%)
    Her er en viktig paragraf fra referatet etter rentemøtet offentligjort 23. mars.:

    The near-term outlook for inflation had deteriorated further, with a material chance that inflation would exceed 5% later this year. This added to the risk of the perception arising that the Committee was more prepared to tolerate persistent deviations of inflation from the target than in the past. If that perception took hold, in the absence of an offsetting policy response, inflation would be more likely to remain above the target in the medium term. In the view of these members, it remained most likely that the weakness of growth around the turn of the year would prove temporary, although their views differed as to the likely strength of the recovery thereafter.

    Det er altså klart at et rent inflasjonsmål er ikke lenger styrepinnen (hvis det noen gang var det), men andre deler av økonomien tillegges større vekt nå enn tidligere, og vekten på produksjonsaktiviteten har økt merkbart. For dere som kan deres tapsfunksjoner,
    Screen shot 2011 03 23 at 17 32 06tillegges λ mye større vekt enn tidligere, hvis sentralbanken er villig til å leve med 4,4 – 2 = 2,4% enheter høyere inflasjon enn målet.

  3. Storbritannias finansminister legger fram regjeringens budsjett i idag (23. mars) og det er ventet at George Osbourne følger fjorårets signaler og legger fram ett noe kontraktivt budsjett.
    • »UK government will have to borrow more than expected», fordi veksten i Storbritannia er lavere enn forventet.
    • »…because the government’s plan to instigate GBP111 billion of fiscal tightening by 2015», over 1 billion kroner (ett norskt statsbudsjett) skal den konservative regjernigen kutte innen 2015, og derfor »he would not have to inflict further pain on squeezed British households.»
    • »…closing loopholes in capital gains tax, stamp duty and the value-added tax–specifically in terms of VAT-exempt retailers based in the Channel Islands.» Dette skal hente inn rundt 40 milliarder kroner.
    • Finansministeren vil lette på det høye oljepristrykket. »Osborne cut fuel duty by a penny a liter, canceled future annual one-penny rises and delayed a further inflationary rise in fuel duty to next year.»

Standard makroøkonomisk teori sier at hvis det fremleggges et kontraktivt budsjett (og forventningene til fremtidig kontraktive budsjett eksisterer), så skal dette redusere etterspørselen etter penger, og dermed sette et press nedover på renten. Forventningene om 1000 milliarder kroner i kutt innen 2015, legger nok også press nedover. Det er derfor 4,4% inflasjon er bekymringsfullt.

Rent budsjettmessig var dette ett budsjett som forenklet skattekoden, reduserte ‘corporate taxes’ med mer enn forventet (ned til 23%, 24% var varslet), og inkluderte spesifikke krisepakker til unge arbeidssøkende i UK.
Det var også ett budsjett som nedjusterte veksten i 2011 til 1,7% (fra 2,1%) og 2,5% (fra 2,6%) i 2012. (Sverige kunne melde om 7,7% vekst i 2010).

Det går tungt i Storbritannia, og hvis ikke det private biter på kroken, vil det gå tungt lenge.

I dagene fremover får vi kanskje et klarere bilde av hvordan markedene reagerer og hvordan pundet reagerer. Mer følger, men spørsmålet er:

Hva gjør du nå Mervyn King?

Merket med , , ,

FT | Skygge-finansmin. Ed Balls mener Mervyn King er for politisk.

Ed Balls, Labours skygge-finansminister mener Bank of England sjef Mervyn King er for politisk. Her hjemme mener flere at Øystein Olsen er for lite politisk. Ed i Financial Times:

FT.com / UK / Economy & Trade – Balls warns King on Bank credibility: Ed Balls, shadow chancellor, has criticised Mervyn King, Bank of England governor, saying he should step out of the political arena and stop tying his credibility to the coalition’s ‘extreme’ deficit-reduction plans.

In an interview with the Financial Times, Mr Balls drew comparisons between Mr King’s stance and the backing lent by the Bank of England to the Treasury’s fiscal hawks during the Great Depression. ‘The last thing you ever want is for the Bank of England to be drawn into the political arena,’ said Mr Balls, one of the architects of Labour’s plan in the 1990s to give the Bank its independence. ‘Central bank governors have to be very careful about tying themselves too closely to fiscal strategies, especially when they are extreme and are making their job on monetary policy more complicated.’

Mr Balls believes that the governor is risking the Bank’s reputation by endorsing policies that could tip Britain into a double-dip recession and a period of mass unemployment….

Mr Balls said a double-dip recession was a possibility – although ‘not the most likely outcome’ – and argued that Mr King and the monetary policy committee have been right so far to maintain interest rates at 0.5 per cent.

The criticism of Mr King’s allegedly political role echoes that of a number of MPC members who aired their concerns about the ‘excessively political’ stance taken by the governor towards the coalition’s austerity programme…

Merket med ,