Tag Archives: Bistand

Dagbladet leker seg med Norads bistandsdatabase

Snorre Schjønberg har lekt seg med Norads bistandsdatabase, og kikket spesielt på Uganda. Oppskriften for en slik Dagbladet artikkel er ganske enkel. Du begynner med Transparency International sin rangering av de mest korrupte landene i Afrika, deretter korrelerer du disse landene med de som mottar mest bistand fra Norge:
Screen shot 2011 06 12 at 00 21 05
Afrika2010
Du finner nok av diktatorer som kjøper luksusvarer med bistandspenger, offentlige ansatte som misbruker penger osv., listen er skuffende lang. Her er Schjønberg:

Brukte 267 bistands- millioner på privatfly – nyheter – Dagbladet.no:

(Dagbladet): Ugandas president Yoweri Museveni leder et land som sliter med ekstrem fattigdom. Millioner av sivile sliter hardt med å skaffe mat dag ut og dag inn. Samtidig får landet store bistandssummer fra land som Norge og Storbritannia.

Men ikke alle pengene går de til som trenger det mest. Daily Mail skriver at det er blitt avslørt at Museveni brukte 30 millioner pund fra bistandsbudsjettet på noe helt annet enn mat, husly og utdanning til de trengende.

Pengene brukte han på å skaffe seg et Gulfstream G550-privatfly. Flyet regnes som et fly i toppklassen og kan frakte 18 passasjerer med en komfort de fleste selv her hjemme bare kan drømme om.

Siden 2000 har Uganda mottatt 3,466 milliarder kroner i bistand fra Norge. Daily Mail skriver at det var britiske bistandspenger som ble brukt til flykjøpet. Britene er i likhet med Norge blant landene som årlig gir nye pengesummer til det fattige afrikanske landet.

I fjor besto bistanden til Uganda fra Norge av 431 millioner kroner, viser tall fra NORAD.

Kjempet mot Idi Amin
President Museveni var en sentral skikkelse i krigen mot den brutale despoten Idi Amin på slutten av 1970-tallet. Siden 1986 har han vært øverste leder i Uganda.

For tiden får han kraftig kritikk for å slå hardt ned på demonstranter som krever forandring i landet. Det har gjentatte ganger kommet kritikk mot land som gir bistand direkte til de ugandiske myndighetene, på grunn av spekulasjoner om utbredt korrupsjon.

Det fremheves derfor at bistandsmidlene må forvaltes av andre enn landets myndigheter. Av de 3,4 milliardene Norge har gitt Uganda de siste ti årene er midlene blitt forvaltet på følgende måte:

1,5 milliarder til offentlig sektor

• Offentlig sektor i Uganda: 44 prosent.

• Ikke-statlige organisasjoner i Norge: 26 prosent.

• Multilaterale organisasjoner (som FN og Verdensbanken): 13 prosent.

• Offentlig sektor i Norge eller andre giverland: 8 prosent.

• Internasjonale og lokale ikke-statlige organisasjoner: 5 prosent.

• Privat sektor: 4 prosent.

Dette betyr at 1,5 norske bistandsmilliarder de siste ti årene er blitt forvaltet av offentlig sektor i Uganda.

Av disse pengene skulle 48 prosent brukes på økonomisk utvikling og handel, 29 prosent på miljø og energi, 13 prosent på utdanning, 8 prosent på godt styresett og 4 prosent på helse- og sosialsektor.

Merket med ,

Norsk bistand #2 | Hvor havner den? Her kommer Norad og deres IT avdeling (Graf-fest folkens!)

Screen shot 2011 06 08 at 22 01 53 Dette er del 2 i serien om norsk bistand, del 1 om bilateral og multilateral bistand finner du her.

I den første bloggposten om norsk bistand gikk vi inn på bilateral og multilateral bistand. Mer presist, hvem vi gir direkte bistand til og hvor mye gir vi til internasjonale institusjoner. Vi kom fram til at ca 4,5 milliarder går til bilateral bistand mens ca. 6,3 milliarder går til multilateral støtte (FN, Verdensbanken, regionale banker, gjeldsletteordninger osv).

Det er nå to spørsmål som må besvares:

  1. Hvis det totale bistandsbudsjettet er på ca. 28 milliarder kroner, hvordan fordeles disse kronene på geografi og institusjon?
  2. Hvis summen av bilateral og multilateral bistand er ca. 11 milliarder (6 + 5), hvor går de resterende 28 – 11 = 17 milliardene?

Vi lar spørsmål #2 ligge inntil videre (sorry nødhjelp-fans), og fokuserer denne gang på spørsmål #1 : Hvordan fordeles 28 milliarder bistandskroner?

NORAD – Direktoratet for utviklingssamarbeid

I statsbudsjettet er det ikke detaljert føring av bistand til spesifikke land. Derfor trenger vi litt ‘ekstern’ hjelp.
Norad er Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norwegian Agency for Development Cooperation) og har fulgt opp sitt løfte om å gjøre flyt av bistandsmidler mer gjennomsiktig. Hvordan har de gjort dette; jo de har laget et godt gjennomført interaktivt prosjekt som du kan finne på Norad.no. Det har tatt litt tid, men nå er prosjektet lansert og derfor kommer denne ‘Norsk Bistand #2’ bloggposten akkurat nå.

Hvordan er fordelingen geografisk?

Norskbistand
Totalt kategoriseres ca. 14 milliarder kroner (i 2010) som fordelt på region. Afrika mottar 5,7 mrd. av disse, Amerika 2,6 mrd., Asia 3,2 mrd., Europa 668 mill., Midtøsten 896 mill. og Oseania 11 mill.
Hvis vi nå tar med multilateral bistand: hva brukes disse pengene på?
forbis

(Merk at det er gjennomsnittlige verdier for 2000 – 2010 i grafen over). Du kan se at ca. 9% av bistanden går til formål klassifisert som nødhjelp. Utover dette bidrar Norge til klassiske institusjonelle formål som styresett, økonomisk utvikling og utdanning. Hva som kanskje overrasker er kostnader i Norge (kan noen fra Norad/Utenriksdep. fortelle meg hva ‘uspesifisert’ innebærer?). I 2010 gikk 14% av bistandsbudsjettet til kostnader i Norge, det er ca. 3,3 mrd. kroner. Jeg skulle gjerne visst mer om disse 14 prosentene takk! (1,4 mrd. på administrasjon og 37,4 mill. på iranske flyktninger i Norge?)

Afrika

Afrika
Norge har lange bistandsbånd til Afrika, og det er da særlig interessant å se på de seks landene som mottar mest støtte fra Norge. Disse seks, som fordelt utifra 2010 budsjettet er: Tanzania, Sudan, Mosambik, Uganda, Malawi og Zambia. Ett kjapt quizspørsmål: Hva er gjennomsnittsfattigdommen i fem av disse landene? (FN har ikke data fra Sudan, fattigdom = % av befolkningen som lever på $1,25 om dagen)

Svaret er 70,6%! Det er mye av grunnen til at disse seks mottar mest støtte fra Norge. Vi har dessverre ikke tid til å gå nærmere inn på norsk bistandspolitikk, men gjerne gi dine synspunkter i kommentarfeltet.

Her er hele fordelingen i Afrika anno 2010:
Afrika2010

Amerika

Det amerikanske kontinent har sett en voldsom økning i bistand fra 2009 til 2010, en over 400% økning faktisk. Hvordan forklares dette? Bistand til Brasil, Guyana og Haiti har nemlig økt markant og dette kan forklares med regnskogfondet og nødhjelp.

Asia

Fra 2009 og til 2010 fikk Indonesia 172,3 millioner mer i bistand. Mye av dette er støtte til klima- og energitiltak, med spesielt fokus på regnskog. Les mer fra UD her (pdf). Andre land som så en markant økning fra 2009 til 2010 var Filippinene (+94,7 mill.) og Pakistan (+210 mill.). Nok et quizspørsmål: Hvilket land i Asia mottar mest bistand fra Norge anno 2010?

Svar: Afghanistan (726,4 mill.)

Til sist: Hvem er de ti største avtalepartnerne blant norske frivillige organisasjoner i 2010?
frivillig

Slik kan du leke deg med Norad sin interaktiv tjeneste og dermed besvare alle (nesten alle) spørsmål du har om norsk bistand.

(Kilde til alle grafer: Norad)

Merket med ,

Go forth and hunt, my journalistic friend.

Challenge excepted? Via kommunikasjonsavdeligen i Norad:
Twitter.png

Merket med ,

Norsk bistand Del 1 | Hvor mye og hvor?

I denne første posten om norsk bistand legger vi grunnlaget for fremtidige poster. Nysgjerrigheten på hva Norge faktisk bruker penger på, og nøyaktig hvor mye penger det er snakk om er vesentlig. Så hvis du ikke gidder å lete gjennom statsbudsjett, så følg med nå.

Side 10-13 i Statsbudsjettet for 2010 finner vi følgende informasjon (tall i parentes er prosent av Norges BNP i 2009):

Bilateral bistand

  • Bistand til Afrika, regionbevilgning: 2 808 500 000,- (ca. 2,81 mrd., 0,12% av BNP)
  • Bistand til Asia, Afghanistan og Pakistan: 574 500 000,- ( ca. 575 mill., 0,02% av BNP)
  • Regionbevilgning for Asia: 418 600 000,- (ca. 419 mill., 0,018% av BNP)
  • Bistand til Latin-Amerika, regionsbevilgning: 220 500 000,- (ca. 221 mill., 0,009% av BNP)
  • Bistand til Midtøsten: 500 000 000,- (500 mill, 0,02% av BNP)

Samlet bilateral bistand: 4 522 100 000,- (ca. 4,5 mrd., 0,19% av BNP)

Multilateral bistand

FN:
  • FNs utviklingsprogram (UNDP): 860 000 000,-
  • FNs befolkingsprogram (UNFPA): 332 000 000,-
  • FNs barnefond (UNICEF): 450 000 000,-
  • Verdens matvareprogram (WFP): 145 000 000,-
  • FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR): 240 000 000,-
  • FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA): 150 000 000,-
  • Tilleggsmidler via FN-systemet: 1 449 200 000,-
  • FNs aidsprogram (UNAIDS): 160 000 000,-
  • Bidrag andre FN-org.: 189 420 000,-
  • Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps: 67 000 000,-
  • Tilskudd til internasjonal landbruksforskning: 98 000 000,-

Samlet til FN: 4 140 620 000,- (ca. 4,1 mrd, 0,17% av BNP)

Multilaterale finansinstitusjoner:
  • Verdensbanken: 779 000 000,-
  • Regionale banker og fond: 680 300 000,-
  • Samfinansiering via finansinst.: 394 500 000,-

Samlet til multilaterale finansinstitusjoner: 1 853 800 000,- (ca. 1,9 mrd., 0,08% av BNP)

Gjeldslette
  • Gjeldslette, betalingsbalansestøtte: 270 000 000,-

Samlet multilateral støtte: 6 264 420 000,- (ca. 6,3 mrd., 0,26% av BNP)

Med litt kjapp hoderegning har du kanskje slått sammen bilateral og multilateral bistand, og fått 0,45% av BNP (0,26 + 0,19) og det er på den lave siden. FN har satt en ønsket grense på 0,7% av BNP, Norge har ofte ønsket 1% av BNP. Så hvor er resten? La oss ta det litt senere, og fokusere på hva vi akkurat har regnet oss gjennom.

FN har et utbredt, om ikke klassisk byråkratisk, system for håndtering av multilaterale bistandsmidler, Norge derimot har èn person sittende på 1 mrd. bistandskroner. Hvis disse 1 mrd. kronene er utelukkende fra bilateral bistand, sitter èn person på 22% av budsjettet.

Bilateral bistand er bistand mellom Norge og en andre part, direkte bistand om du vil. Staten Norge går aktivt inn og bidrar med penger til prosjekter vi velger. Multilateral bistand er Norge sammen med andre mot en tredjepart. For det meste er dette gjennom FN systemet og andre givergrupper hvor Norge har innflytelse, men ikke komplett råderett. Kall det indirekte bistand for letthet. Norge har derfor budsjettert med ca. 4,5 milliarder kroner, faktisk ca. 400 millioner mer enn det vi bidrar med til FN systemet (ekskludert finansinstitusjoner). Altså, relativt til hva vi har forpliktet oss til i FN bruker Norge mer penger på direkte bistand.

Det er dette Riksrevisjonen er bekymret for. FN har et utbredt, om ikke klassisk byråkratisk, system for håndtering av multilaterale bistandsmidler, Norge derimot har èn person sittende på 1 mrd. bistandskroner. Hvis disse 1 mrd. kronene er utelukkende fra bilateral bistand, sitter èn person på 22% av budsjettet.

I neste post: Hvor mye bruker Norge på flyktningtiltak i Norge (en utgift som er kategorisert som utviklingshjelp), hvor mye bruker Norge på globale helse- og vaksineinitiativ, og hvor mye bruker Norge på nødhjelp. For å ikke grave oss ned i tall hele tiden, begynner vi å kikke på konkrete land og tiltak.

(Forbehold om trykkfeil – ©254Blogg)

Merket med , , ,

En føljetong om norsk bistand kommer – Riksrevisjonen gir oss krutt:

Watch this space. This is why:

Utenriksdepartementets forvaltning av langsiktig bistand er preget av svakheter ved planlegging og oppfølging av bistanden, samt begrenset antikorrupsjonsarbeid. Dette medfører risiko for manglende måloppnåelse. – Selv om Utenriksdepartementet i sin forvaltning av bistandsmidlene har utviklet og implementert viktige tiltak, er det likevel klare forbedringsmuligheter innen bilateral bistand og norsk oppfølging av FN, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Her er hva alle aviser plukket opp, fra side 10 i Riksrevisjonens rapport:

Det framkommer av undersøkelsen at departementet bruker begrenset med ressurser i forvaltningen av FNs fond og programmer. Det bidrar til de svakhetene som er avdekket i undersøkelsen. I Utenriksdepartementet sentralt har én saks- behandler ansvaret for FN-organisasjoner som årlig mottar mer enn 1 mrd. kroner i bistand.

De aktuelle medarbeiderne har i tillegg andre arbeidsoppgaver. Undersøkelsen viser at de aktuelle stillingene tidvis har vært ubesatte i perioden, og at ansvaret da har vært ivaretatt av andre i departementet. Departementet viser til at begrensede ressurser påvirker behandlingen av mottatte rapporter fra FN og norsk innflytelse i styret.

Strengt tatt skulle det være ‘Den aktuelle medarbeideren

Til neste post kan du fundere på definisjonene av bilateral og multilateral bistand, hva slags prosjekter dett er og hva det faktisk innebærer.

Merket med , ,

Fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst – ikke samme sak ifølge the Guardian

Foto: Dado Galdieri/AP

The Guardians «Poverty Matters Blog» om at fattigdomsreduksjon ikke er økonomiskvekst. Gode poeng om diversifisering av økonomien og mangel på intensiver for industrialisering.

The focus on aid effectiveness and poverty reduction, established by the millennium development goals (MDGs) and the Paris Declaration on Aid Effectiveness and Accra Agenda for Action, perpetuates a bloated aid industry that doles out millions of dollars each year to legions of contractors and NGOs to carry out projects in dozens of poor countries. But one should ask if there isn’t more to economic development than just better aid effectiveness, country ownership, donor co-ordination, and monitoring and evaluation.

In recent decades, earlier notions of development economics have been replaced with meeting the MDGs. But poverty reduction is not development. We seem to have suffered collective amnesia about the history of development, which used to be widely understood as industrialisation – in which poor countries undergo a transformative process out of primary agriculture and extractive industries into manufacturing and services industries with higher value-added over time. Les videre

Merket med , ,

Tanzania gir tilbake penger. 10 957 008,35 kroner for å være nøyaktig.

Korrupsjon i verden
Fra Veslemøy Lothe Salvesen, ambassadesekretær ved ambassaden i Dar el-Salaam, får vi vite at Tanzania har returnert 10 957 008,35 kroner.

Nylig fikk staten Norge tilbake 10.957.008,35 norske kroner fra Tanzania, knapt 50 øre mindre enn det beløpet vi ble enige om. Et lite skritt på riktig vei i kampen mot korrupsjon i Tanzania.

Som prosent av ODA (Official Development Assistance), er det Sverige som gir mest av giverlandende, med Norge på andre med drøyt 730 millioner i 2009. Bilateralt, direkte mellom Norge og Tanzania, er Norge meget involvert i enkeltprosjekter og mannskap, også dette med betydelig finansiell støtte.

Litt informasjon

Litt bakgrunnsinfo, for kontekst:
Tanzania.png
(Grafikk: Marius Strand)

Når vi snakker om korrupsjon; Tanzania har forbedret sin CPI (Corruption Perception Index) fra 1,9 (lav verdi, høy korrupsjon), til 2,7 i 2010 (f.o.m. 2005 var verdien høyere enn 2,7). Meningene om bistand er mange, fra uttalelser fra tidligere hjelpearbeidere som ser økonomisk vekst og støtte gå til alle andre enn de fattigste, til den norske regjeringen som minner oss på hvorfor vi driver bistand (Her, kan du se en egenprodusert video, fra mai 2010, den norske regjering har laget om norsk bistand i Tanzania.)

Mer om konkrete prosjekter kan du lese via nettsidene til den norske ambassade i Tanzania.
Ambassadesekretæren skriver om en rapport,

For oss på ambassaden betyr nulltoleranse at vi stopper støtten til et prosjekt når mistanken oppstår om at pengene ikke går dit de skal. Og blir mistanken bekreftet, krever vi misbrukte penger tilbake. Mange andre giverland har med spenning fulgt forhandlingene om tilbakebetaling av norske bistandspenger som skulle gått til å bevare naturressurser i Tanzania. En rapport viste blant annet misbruk av reiseregulativet ved at møtedeltakere fikk utbetalt for mye godtgjørelse og utgifter hvor det manglet tilstrekkelig dokumentasjon.

Rapporten kunne jeg ikke finne og lese selv (har du den, send den gjerne), men at penger som skulle bevare naturressurser (formålet er egentlig likegyldig) blir tappet av diettpenger, transportgodtgjørelser, private utgifter m.m. er ikke overraskende. Så hvem har revisorbyrden ved slike direkte bistandsinnsprøytninger, og hvis den skal deles hvordan kontrollerer og verifiserer man hverandres rapporteringer?

Mange andre giverland har med spenning fulgt forhandlingene om tilbakebetaling av norske bistandspenger som skulle gått til å bevare naturressurser i Tanzania.

Akkurat!

Merket med ,