Hvorfor Kypros, akkurat nå?

Skjermbilde 2013 03 18 kl 22 36 50
Kypros, en greske delen, har 1,1 millioner innbyggere, et bruttonasjonalprodukt på ca. 145 milliarder (3,6% av Oljefondet) og ble EU-medlem i 2004. Og den har en banksektor som er ca. 900% større hva landet produserer i BNP.

Constantinos Stephanou i Verdensbanken har hentet ut tall fra statistikkbyrå og den kypriotiske sentralbanken. De tre største bankene (Bank of Cyprus, Marfin Popular Bank og Hellenic Bank) på øya holder 56% av alle innskudd og 48% av alle lån innenriks. Men tallene som er slående er at 40% av disse bankenes eiendeler kommer fra operasjoner utenfor øya, og tre-kvart av disse igjen var i Hellas.

Vi vet alle hva som skjedde med Hellas.

Disse tre kypriotiske bankene tok store tap på eiendeler i Hellas, og trenger store kapitalinnskudd for å overleve. Uten innskudd; ingen utlån, ingen garantier på innskudd, ingen egenkapital. Rett og slett ingen økonomi. Konkurs.

Men dette visste vi allerede i 2011/2012. Hvorfor akkurat nå?
Vel, Kypros har forsøkt å få orden i sysakene. Som ledd i avtalen med EU/IMF/ECB gikk de med på endringer.

  • Økt egenkapitalkrav (Core Tier 1)
  • Binde seg til årlig budsjettunderskudd på minimum 5,8% av BNP i 2012 og 0,7% i 2013.
  • Reduksjon i offentlig lønn (de skriver emoluments, tør ikke skrive salary?)
  • Reduksjon av minst 5000 offentlig ansatte innen 2016.
  • Økt eiendomsskatt
  • Økt finansskatt for banker
  • Kutt i sosialstøtte på 113 millioner euro.
  • Økte lønnskutt for offentlige ansatte (minst 29 millioner euro i 2013)
  • Faktisk så konkret at turer på første klasse er forbudt for offentlige ansatte (ikke for presidenten og presidenten i representantenes hus da)
  • Fryste pensjoner for offentlig ansatte
  • Økte avgifter på tobakk, øl, energi og drivstoff, økt moms, økt skatt på lottoutbetalinger!!, økte priser for offentlige tjenester.
  • Stopper her, har ikke nevnt 2014-2016 engang.

Alle disse tiltakene tar tid å implementere, masser av mennesker skal protestere først – før man fortsetter med tiltakene. Alt for at Kypros skulle få en massiv overføring av nytt blod fra EU.

Og under ministermøte forrige uke var alt på plass, Kypros skulle endelig forhandle om en sluttavtale og pengesummen.

Men så gikk alt galt. Under forhandlingene ble det klart at fastlandet krevde mer, nemlig at Kypros skulle bidra med mer penger til sin egen redningspakke.

Nicos Anastasiades 008
Dette er Nicos Anastasiades, vinner av presidentvalget på Kypros etter 2. valgrunde den 24. februar i år. (Teknisk sett sverget inn 1. mars). Det var hans jobb å forhandle frem hvor Kypros skulle finne 5,8 milliarder euro i eget land. Han kan ikke låne pengene, for markedet krever en for høy rente. Da gjenstår innskudd, eiendeler som ligger innenfor finanssystemet og som kan skattes.

Og det er her vi er idag.

Nå er det offisiell fridag i morgen og onsdag i Kypros. De plukket to ‘bank holidays’ ut av luften for å kjøpe seg tid. Denne avtalen må stemmes over. Og avstemningen er utsatt.

Hvorfor EU ville risikere så mye støy og usikkerhet og fiendtlighet for 5,8 milliarder euro er en høy pris å betale for å lage et eksempel ut av et medlemsland – igjen.

Grafen som fikk krona til å miste noen kilo i dag.

Valuta
Fra venstre til høyre: Dollar, Euro og Pund mot den norske kronen. Noe skjedde ca. kl. 10.00 den 14. mars.

Ett rentemøte.

Ikke overraskende lot sentralbanksjef Øystein Olsen styringsrenten ligge på 1,5%. Mer overraskende var hva han presenterte i den første Pengepolitisk Rapport for 2013.

– Analysene tilsier at styringsrenten holdes lav lenger enn tidligere antatt. Første renteøkning anslås nå å komme våren 2014, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Ut fra en samlet vurdering mente hovedstyret at det nå vil være riktig å sette renten slik at det tar noe lengre tid enn tidligere å få inflasjonen tilbake til målet på 2,5 prosent.

Her er grafen som viser dette:
Skjermbilde 2013 03 14 kl 22 14 17
I den forrige Pengepolitiske Rapport anslo Norges Bank en rentebane vist av den røde linjen. I dag kom et nytt anslag – den blå.

Reaksjonene på dette lot som vanlig ikke vente på seg.

– Rentebanen viste at det er en litt større sannsynlighet for at Norges Bank vil kutte renten i løpet av det neste året enn at de vil sette den opp. Vi tolket dette som et sterkt varsel til regjeringen om at de må gjøre sin del for å stabilisere norsk økonomi, når Norges Bank er bundet på hendene og føttene av et inflasjonsmål som det synes vanskeligere og vanskeligere å nå, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

Nedgangen i rentebanen er større enn det jeg hadde forventet. Denne nedjusteringen av rentebanen innebærer at tre rentehevinger blir kansellert, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets til E24.

– Jeg er ganske overrasket, faktisk.
Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets har akkurat fordøyet pengepolitisk rapport fra Norges Bank, som kom sammen med rentebeslutningen om å holde renten uendret torsdag morgen.
– Ingen renteendring var akkurat som ventet, men det som overrasket mer var hvor mye de tok rentebanen ned. Vi hadde antydet et kutt på 0,3 prosentpoeng, mens den på det meste kuttes med 0,7 prosentpoeng.

La oss begynne med hva Øystein Dørum sikter til, nemlig hvorfor den blå linjen ligger så lavt i terrenget som den gjør nå.

Dette kom nemlig som en oppklarende overraskelse – Norge går ikke for fulle mugger:
Skjermbilde 2013 03 14 kl 22 17 07
Det ser kanskje ikke så mye ut, mellomrommet mellom den røde og den blå streken, men det er nok til å bekrefte mistanken om at det store nok problemer i den norske økonomien.

Dette skriver Norges Bank, tilhørende grafen over (side 12 i Pengepolitisk Rapport 1/13):

Veksten i norsk økonomi har avtatt, og ser ut til å være noe mer moderat enn anslått i forrige rapport. Mange norske foretak påvirkes av den svake utviklingen hos våre største handelspartnere og et høyt norsk kostnads­ nivå. Samtidig bidrar den høye oljeprisen og fortsatt god vekst i både norske og globale oljeinvesteringer til at aktiviteten i næringer som leverer varer og tjenester til oljevirksomheten er god. Samlet har utviklingen i både eksporten fra Fastlands­Norge og foretaksinvesteringene vært nokså moderat. Veksten i det private forbruket er fortsatt dempet, mens boliginvesteringene har steget mye. Husholdningenes sparing øker videre. Samtidig holder veksten i boligprisene seg høy, og norske husholdningers gjeld vokser fortsatt litt raskere enn inntektene. Gjelden som andel av den disponible inntekten øker dermed videre fra et allerede høyt nivå.

Rapporten skilderer argumenter både for å sette opp renten og for å sette ned renten. Til dette er Norges Bank flinke – ikke alt taler for å sette renten opp (eller ned). Men hvorfor senket de banen fra forrige rapport?
Skjermbilde 2013 03 14 kl 22 16 07Kapasitetsutnyttelse er det nedjusterte anslaget for produksjonsgapet, men dette gapet vil lukkes innen 3. kv 2014. Det er priser og kostnader som dominerer trykket nedover på renten (side 21).

Inflasjonen er lav, og den har vært noe lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/12. Kostnadsveksten i bedriftene som produserer og leverer konsumvarer og tjenester har trolig vært lavere enn vi tidligere har antatt. Høy arbeidsinnvandring og lav lønnsvekst ute vil kunne dempe lønnsveksten her hjemme. Disse forholdene tilsier at det tar lengre tid før prisveksten tar seg opp enn lagt til grunn i forrige rapport. Den lave inflasjonen trekker renteprognosen ned, se røde søyler.

Rentebeslutingen og den siste Pengepolitisk Rapport viser at Norge balanserer mellom elendig vekst ute og lav importert inflasjon, og en norsk økonomi som ikke finner det neste giret. Og vet du hva, vi balanserer med begge føttene i bakken og blikket festet på uendret rente.

Nobody move.

Å øke minstelønnen er ofte mer populært hos andre enn økonomer.

Largest

Christina Romer om minstelønnen, etter at president Obama la inn økning av den i State of the Union:

It’s precisely because the redistributive effects of a minimum wage are complicated that most economists prefer other ways to help low-income families. For example, the current tax system already subsidizes work by the poor via an earned-income tax credit. A low-income family with earned income gets a payment from the government that supplements its wages.

Med et balansert budsjett vil du aldri kunne kjøpe et hus eller en bil #statsfinanser

Sw 12 ks consume bolle med fat041Sammenhengen er som følger: I USA har statene et balansert-budsjett krav. New York og Ohio og Navada og de andre 40 kan ikke bruke mer enn de får inn (det er bare 7 stater som kan overføre et underskudd til neste års budsjett).

Få er klar over at dette bare gjelder for den operative-delen av budsjettet – og ikke for kapital-delen av budsjettet.

Det operative budsjettet er for lønninger og pensjoner, for helseordninger og overføringer til kommuner.

Kapitalbudsjettet er for veibygging, til skolebygninger og politi/brannvesen.

Hvis du behandler budsjettet som en enhet, vil du – hvis du hadde vært en husholdning – aldri fått lov til å kjøpe et hus eller en bil. Og det er mange som har problemer med å definere konsum og investering.

Bruce Bartlett i NY Times:

Of course, families could draw down savings to buy homes and cars. But that’s an option not available to the government because it has no savings, only a large debt. Treating it and private individuals the same way, as balanced-budget supporters propose, would require the entire national debt to be paid off and a surplus accumulated before it would be permitted to make new investments in roads, bridges, buildings and other long-lived assets.

Of course, no one actually believes that. But it follows logically from arguments one often hears about why the government should balance its cash income and outlays annually, because that is supposedly how families and the states are said to operate. In fact, they don’t.

The distinction between capital spending and consumption spending also affects the way economists interpret the rate of saving. The standard measure, produced by the Commerce Department, calculates personal income and personal outlays. The difference between these two figures is assumed to be personal saving. Thus saving is not calculated directly, but is merely a residual between income and spending.

An alternative measure of saving that treats consumer durables, like autos, as investments would raise the measured rate of saving considerably. Alternatively, one could measure saving directly from financial institutions and other sources, as the Federal Reserve does (see Page 17). This yields a much higher measure of saving. In 2011, the last full year available, the Commerce Department estimated the personal saving rate at 4.2 percent, while the Fed put it at 10.3 percent.

Periodically, administrations have suggested creating a capital budget, both to give clearer picture of the economic effects of federal spending and to shield investments from budget cuts that should be limited to consumption outlays. The Reagan administration floated the idea in 1986, and the Clinton administration created a commission to study it.

A common criticism has always been that the definition of “capital” is too slippery and could too easily become a loophole through which consumption spending could escape. The obvious answer is to assign some entity, like the Government Accountability Office, to audit investment spending and ensure that it truly represents investment and not consumption.

Many economists say they believe that the best thing the federal government can do to raise the long-term economic growth rate is increase infrastructure spending. It would have the double benefit of mobilizing idle resources, especially unemployed workers, while low interest rates permit capital projects to be financed very cheaply.

One main barrier to achieving this double benefit is the confusion between investment spending and consumption spending, which is distorted by the way the budget is presented and the way we calculate saving.

Pinoccio-prinsippet, eller det Hemmelige Våpenet? Slang i statistikk. #Nerdete

Slang i statistikk:

These are all important methods and concepts related to statistics that are not as well known as they should be. I hope that by giving them names, we will make the ideas more accessible to people:

Mister P: Multilevel regression and poststratification.

The Secret Weapon: Fitting a statistical model repeatedly on several different datasets and then displaying all these estimates together.

The Superplot: Line plot of estimates in an interaction, with circles showing group sizes and a line showing the regression of the aggregate averages.

The Folk Theorem: When you have computational problems, often there’s a problem with your model.

The Pinch-Hitter Syndrome: People whose job it is to do just one thing are not always so good at that one thing.

Weakly Informative Priors: What you should be doing when you think you want to use noninformative priors.

P-values and U-values: They’re different.

Conservatism: In statistics, the desire to use methods that have been used before.

WWJD: What I think of when I’m stuck on an applied statistics problem.

Theoretical and Applied Statisticians, how to tell them apart: A theoretical statistician calls the data x, an applied statistician says y.

The Fallacy of the One-Sided Bet: Pascal’s wager, lottery tickets, and the rest.

Alabama First: Howard Wainer’s term for the common error of plotting in alphabetical order rather than based on some more informative variable.

The USA Today Fallacy: Counting all states (or countries) equally, forgetting that many more people live in larger jurisdictions, and so you’re ignoring millions and millions of Californians if you give their state the same space you give Montana and Delaware.

Second-Order Availability Bias: Generalizing from correlations you see in your personal experience to correlations in the population.

The “All Else Equal” Fallacy: Assuming that everything else is held constant, even when it’s not gonna be.

The Self-Cleaning Oven: A good package should contain the means of its own testing.

The Taxonomy of Confusion: What to do when you’re stuck.

The Blessing of Dimensionality: It’s good to have more data, even if you label this additional information as “dimensions” rather than “data points.”

Scaffolding: Understanding your model by comparing it to related models.

Ockhamite Tendencies: The irritating habit of trying to get other people to use oversimplified models.

Bayesian: A statistician who uses Bayesian inference for all problems even when it is inappropriate. I am a Bayesian statistician myself.

Multiple Comparisons: Generally not an issue if you’re doing things right but can be a big problem if you sloppily model hierarchical structures non-hierarchically.

Taking a model too seriously: Really just another way of not taking it seriously at all.

God is in every leaf of every tree: No problem is too small or too trivial if we really do something about it.

As they say in the stagecoach business: Remove the padding from the seats and you get a bumpy ride.

Story Time: When the numbers are put to bed, the stories come out.

The Foxhole Fallacy: There are no X’s in foxholes (where X = people who disagree with me on some issue of faith).

The Pinocchio Principle: A model that is created solely for computational reasons can take on a life of its own.

The statistical significance filter: If an estimate is statistically significant, it’s probably an overestimate.

Arrow’s other theorem (weak form): Any result can be published no more than five times.

Arrow’s other theorem (strong form): Any result will be published five times.

The Ramanujan principle: Tables are read as crude graphs.

The paradox of philosophizing: If philosophy is outlawed, only outlaws will do philosophy.

Defaults: What statistics is the science of.

I know there are a bunch I’m forgetting; can youall refresh my memory, please? Thanks.

P.S. No, I don’t think I can ever match Stephen Senn in the definitions game.

Kunder saksøker for utvannet Bud. #ølkrig

Anheuser Busch
Fra Reuters:

The lead lawsuit, which the company dismissed as groundless, says the alcohol content is mislabeled on the brands Budweiser, Michelob, Michelob Ultra, Hurricane High Gravity Lager, King Cobra, Busch Ice, Natural Ice, Bud Ice, Bud Light Platinum and Bud Light Lime.

Attorneys for the plaintiffs say their lawsuit, filed in federal court in San Francisco on Friday, could affect tens of millions of consumers of products from Anheuser-Busch, the world’s largest brewer.

Josh Boxer, an attorney behind the legal challenge, acknowledged his San Rafael, California-based Mills Law Firm is not basing its claims on independent testing of Anheuser-Busch products taken from store shelves.

«We learned about the mislabelling from a number of former employees of AB (Anheuser-Busch) at breweries throughout the United States,» Boxer said. «And some high-level guys at the brewery level all told us that as a matter of AB corporate policy, these target brands are watered down.»

Vi vet alle hva Homer Simpson ville ha sagt.

Når markedet trenger en luksusskatt #NBA

Salarycap1big 300x269Michael Jordan rundet 50 år den 17. februar. Det er nå 10 år siden sist han angrep kurven i NBA for Washington Wizards, men selv tiden kan ikke angripe Jordan. Han er fortsatt den som har som har scoret flest poeng i snitt i en sesong (30,19 per kamp) og den som har scoret flest poeng i snitt i playoff (33,45 per kamp).

Og forresten, han er fortsatt den best betalte spilleren.

Tro det eller ei, hverken LeBron James, Kobe Bryant, Kevin Garnett, Shaquille O’Neal, eller Dirk Nowitzki har fått bedre betalt i løpet av en sesong.

33 millioner dollar fikk Jordan for å spille for Chicago Bulls i sesongen 1997-1998 (Chicago vant ligaen det året). Siden har ingen fått mer betalt, mens summen av penger i NBA har økt. Alt har økt.

Historien om hvordan penger har preget amerikansk sport begynner for basketball allerede i 1946, samme året NBA startet. Da fikk ingen lag betale ut mer enn 55 000 dollar i lønn. På den måten skulle det bli en fair fordeling av spillere, og ikke en styrtrik onkel som fristet de beste spillerne til ett lag.

Denne mentaliteten ligger bak det moderne lønnstaket som ble innført i NBA i 1984. Da gikk grensen på 3,6 millioner dollar, og har økt siden. I år er grensen på 58 millioner dollar.

Bakgrunnen er enkel. Ved å sette et tak kan de mindre lagene i de mindre byene få en ganske rettferdig sjanse på å by på de beste spillerne.

Det hadde vært enklere for disse små lagene, med små pengebinger, hvis lønnstaket hadde vært absolutt. Selvfølgelig er det ikke det.

NBA har soft cap. Det vil si at lagene står fritt til å gå over lønnstaket, men da vil det koste – da slår luksusskatten inn.

Her er litt matte. De tre best betalte spillerne på Los Angeles Lakers i 2012-2013 sesongen er Kobe Bryant (27,8 millioner dollar), Dwight Howard (19,5 millioner dollar), og Paul Gasol (19 millioner dollar). Det er 66,3 millioner dollar. 8,3 millioner over grensen. Og det gjenstår 12 spillere på lønningslisten.

I alt betaler LA Lakers nærmere 100 millioner dollar i spillerlønninger i 2012-2013 sesongen. Luksusskatten slår inn etter 70 millioner, og det er 1 dollar for hver dollar over denne grensen. Det betyr at LA Lakers betaler 30 millioner dollar i luksusskatt.

Disse pengene går til en pott som NBA deler ut, hvor de minste markedene med de laveste tv-avtalene får mest.

NBA er det mest konkrete eksempelet hvor luksusskatt brukes for å bestytte merkevaren NBA, og sikre at de mindre markedene får en sjanse til å bli attraktive og tiltrekke talent.

Hvis du trodde LA Lakers var ett ekstremt eksempel – da bytter vi sport. I baseball har de det samme prinsippet – soft cap. Og hvilket lag står for 91,5% av all luksusskatt i baseball.

The New York Yankees.

Riksrevisjonen om bistand til helsesektoren i Malawi

Skjermbilde 2013 02 19 kl 23 26 59
Bildet over finner du på side 39 i rapporten (pdf), og forteller historien om helsearkiv og papirarbeid i Malawi.

Noen funn:

Helsetjenester under forbedring, men viktige mål gjenstår
Utviklingen i Malawi er positiv når det gjelder barne- og mødrehelse og tilgang på grunnleggende helsetjenester. Sentrale mål for redusert barne- og mødredødelighet og styrking av helsesystemet er likevel ikke nådd.

Retningslinjer ikke i samsvar med forutsetninger
Retningslinjene for budsjettstøtte bør presiseres og oppdateres slik at de blir i samsvar med Stortingets forutsetninger for når slik støtte kan gis.

Oppfølgingen av at midlene blir brukt som forutsatt har klare svakheter

Utenriksdepartementet bør:

  1. sørge for at regnskap fra mottakerlandets myndigheter og innholdet i årlige revisjonsrapporter fra eksterne revisorer blir fulgt opp

  2. styrke kompetansen og kapasiteten til ppfølging av offentlig finansforvaltning

«Det er ikke deg, det er kvantitativ kost-nytte analyse»

Når dama ikke lenger er lønnsom:

McSweeney’s Internet Tendency: It’s Not You, It’s Quantitative Cost-Benefit Analysis.:

«Susan, we need to talk. I’ve been doing a lot of thinking lately. About us. I really like you, but ever since we met in that econ class in college I knew there was something missing from how I felt: quantitative reasoning. We can say we love each other all we want, but I just can’t trust it without the data. And after performing an in-depth cost-benefit analysis of our relationship, I just don’t think this is working out.

Please know that this decision was not rash. In fact, it was anything but—it was completely devoid of emotion. I just made a series of quantitative calculations, culled from available OECD data on comparable families and conservative estimates of future likelihoods. I then assigned weights to various ‘feelings’ based on importance, as judged by the relevant scholarly literature. From this, it was easy to determine that given all of the options available, the winning decision on both cost-effectiveness and comparative-effectiveness grounds was to see other people.

It’s not you, it’s me. Well, it’s not me either: it’s just common sense, given the nature of my utility function.

The calculations are fairly simple. At this point in my life, the opportunity cost of hanging out with you is fairly high. Sex with you grants me seventeen utils of pleasure, but I derive negative utils from all of the cuddling afterwards and the excessive number of buttons on your blouse that makes it very difficult to maneuver in the heat of the moment. I also lose utils when you do that weird thing with your hands that you think is affectionate but feels almost like you’re scratching me. Overall, I derive thirteen utils of pleasure on a typical Friday night with you, or fourteen if we watch The Daily Show as part of it (fifteen if they have a good guest on the show).

Meanwhile, I could be doing plenty of other things instead of spending time with you. For example, I could be drinking at the Irishman with a bunch of friends from work. I derive between 20 and 28 utils from hitting on drunk slutty girls at the bar. Since Jeff always buys most of the drinks anyways, the upfront pecuniary costs are low, and I have no potential negatives in terms of emotional investment. However, most of those girls don’t laugh at my jokes, which drives down utils gained. Thus, I could get between 14 and 21 utils from a night out at the bar.

If you’re looking for the kind of guy who’s interested in maximizing the worst-off outcome regardless of potential gains—well, I’m not that guy. All you have to do is look at the probabilities and compare the feasible range of outcomes in terms of number of units of pleasure to see that we’re going to have to call this relationship quits.

This may feel cold, but there’s nothing cold about well-reasoned analysis.

Like all humans, I know I am fallible—and since I have a natural tendency to improperly discount the future, I have made sure to accurately determine present future value of costs and benefits. But even considering the diminishing marginal returns of hitting on the aforementioned drunk slutty girls, the numbers simply do not want us to be together.

I know this breakup might come as a bit of a shock to you, which I have also factored in. The disappointed look on your face costs me 5 utils of pleasure, but the knowledge that this is the right decision in the long-term makes up for that. Additionally, I have included in my calculations the fact that as a courtesy I will have to pay for this dinner in its entirety, which, given the gender parity we have previously expressed in our relationship, would normally cost me only half that.

I want you to know that this decision isn’t just for me—it’s for you, too. I’ve done the calculations. There are plenty of eligible bachelors out there who are probably able to more vigorously, consistently, and knowledgeably have sexual intercourse with you. While the thought of you being with someone else causes me a substantial negative utility that makes me feel as though I am going to vomit, I know that in the aggregate everyone is better off, and therefore it is the right decision for us to make.

There’s no need to try to persuade me otherwise, Susan. We just can’t let our feelings get in the way of the math.

In the meantime, I need to get back home. My utility calculations tell me that the best thing I can do right now is strip down to my boxers, microwave a quesadilla, and watch a bunch of episodes of The Wire. It might seem strange and horribly unproductive, but it’s not me—it’s just my utility function.»