Riksbankens ripsbusker og andre sentralbuskevekster

Det er viktig å holde tunga rett i munn for en sentralbank. Inflasjonen øker, sett opp renta. Krona styrkes, sett ned renta. Husholdningsgjelden øker, sett opp renta. Veksten avtar, sett ned renta. Ledigheten synker for mye, sett opp renta. Handelspartnere sliter, eksporten minker, sett ned renta.

Før vi tar for oss den siste utviklingen i pengepolitikk her hjemme, ser vi til våre naboer. Det er nå noen uker siden den svenske sentralbanksjefen og hans nestkommanderende ble nedstemt i ett rentemøte. De ville senke renten med 0,25pp, resten av komiteen ville ha 0,5pp. Hendelsen fikk rikelig med dekning:

Riksbankens tilsynelatende nøling i tidligere rentemøter har blitt særlig kritisert av Lars E.O. Svensson i flere omganger, men i det siste har det vært spennede lesning på hans blogg Economistas. Siste nytt kom idag etter at Carl B. Hamilton i et debattinnlegg krevde endringer i Riksbanksloven slik at banken ikke bare styrer etter et inflasjonsmål, men også ha ansvaret for finansiell stabilitet.

Lars er uenig.

Forskjellen mellom den norske renten og den svenske renten er nå 1,25pp. og for at en enkel renteparitet skal holde (hallo førsteklassinger i Samfunnsøkonomi) må valutakursen ta en støyt.

Men nok om Sverige.

Her hjemme er trekkes renta i begge retninger, noe som ikke er nytt. Eurosonen har en rente på 0,15, og det er et tegn på at sonen sliter. Arbeidsledigheten er behagelige 3,2%, mens der ute i verden er den fortsatt langt over trend, og sta på vei ned. Der ute truer også nullvekst i både BNP og inflasjon. Her hjemme steg prisene uventet mye i juli med en KPI-JAE (justert for avgifter og energivarer) på 2,6% siden juli 2013.

Norges sentralbank har et inflasjonsmål på 2,5%

Neste rentemøte er 18. september.

Skjermbilde 2014 08 14 kl 20 41 15

Renta står nok bom stille en stund til.

%d bloggers like this: