Monthly Archives: mars 2013

Alle. Alle så dette komme. Bortsett fra EU? #TimDuy #Oversikt

Tim Duy har oversikt fra FT, Karl Whelan, Joseph Cotterill, Edward Harrison, Felix Salmon og tyskerne.

The War on Common Sense Continues – Tim Duy’s Fed Watch: «The details of the Cyprus bailout included a bail-in of bank depositors, small and large alike.  As should have been expected, chaos ensued as Cypriots rushed to ATMs in a desperate attempt to withdraw their savings, the initial stages of what is likely to become a run on the nation’s banks.  Shocking, I know.  Who could have predicted that the populous would react poorly to an assault on depositors?

Everyone.  Everyone would have predicted this.  Everyone except, apparently, European policymakers.»

Hvorfor Kypros, akkurat nå?

Skjermbilde 2013 03 18 kl 22 36 50
Kypros, en greske delen, har 1,1 millioner innbyggere, et bruttonasjonalprodukt på ca. 145 milliarder (3,6% av Oljefondet) og ble EU-medlem i 2004. Og den har en banksektor som er ca. 900% større hva landet produserer i BNP.

Constantinos Stephanou i Verdensbanken har hentet ut tall fra statistikkbyrå og den kypriotiske sentralbanken. De tre største bankene (Bank of Cyprus, Marfin Popular Bank og Hellenic Bank) på øya holder 56% av alle innskudd og 48% av alle lån innenriks. Men tallene som er slående er at 40% av disse bankenes eiendeler kommer fra operasjoner utenfor øya, og tre-kvart av disse igjen var i Hellas.

Vi vet alle hva som skjedde med Hellas.

Disse tre kypriotiske bankene tok store tap på eiendeler i Hellas, og trenger store kapitalinnskudd for å overleve. Uten innskudd; ingen utlån, ingen garantier på innskudd, ingen egenkapital. Rett og slett ingen økonomi. Konkurs.

Men dette visste vi allerede i 2011/2012. Hvorfor akkurat nå?
Vel, Kypros har forsøkt å få orden i sysakene. Som ledd i avtalen med EU/IMF/ECB gikk de med på endringer.

  • Økt egenkapitalkrav (Core Tier 1)
  • Binde seg til årlig budsjettunderskudd på minimum 5,8% av BNP i 2012 og 0,7% i 2013.
  • Reduksjon i offentlig lønn (de skriver emoluments, tør ikke skrive salary?)
  • Reduksjon av minst 5000 offentlig ansatte innen 2016.
  • Økt eiendomsskatt
  • Økt finansskatt for banker
  • Kutt i sosialstøtte på 113 millioner euro.
  • Økte lønnskutt for offentlige ansatte (minst 29 millioner euro i 2013)
  • Faktisk så konkret at turer på første klasse er forbudt for offentlige ansatte (ikke for presidenten og presidenten i representantenes hus da)
  • Fryste pensjoner for offentlig ansatte
  • Økte avgifter på tobakk, øl, energi og drivstoff, økt moms, økt skatt på lottoutbetalinger!!, økte priser for offentlige tjenester.
  • Stopper her, har ikke nevnt 2014-2016 engang.

Alle disse tiltakene tar tid å implementere, masser av mennesker skal protestere først – før man fortsetter med tiltakene. Alt for at Kypros skulle få en massiv overføring av nytt blod fra EU.

Og under ministermøte forrige uke var alt på plass, Kypros skulle endelig forhandle om en sluttavtale og pengesummen.

Men så gikk alt galt. Under forhandlingene ble det klart at fastlandet krevde mer, nemlig at Kypros skulle bidra med mer penger til sin egen redningspakke.

Nicos Anastasiades 008
Dette er Nicos Anastasiades, vinner av presidentvalget på Kypros etter 2. valgrunde den 24. februar i år. (Teknisk sett sverget inn 1. mars). Det var hans jobb å forhandle frem hvor Kypros skulle finne 5,8 milliarder euro i eget land. Han kan ikke låne pengene, for markedet krever en for høy rente. Da gjenstår innskudd, eiendeler som ligger innenfor finanssystemet og som kan skattes.

Og det er her vi er idag.

Nå er det offisiell fridag i morgen og onsdag i Kypros. De plukket to ‘bank holidays’ ut av luften for å kjøpe seg tid. Denne avtalen må stemmes over. Og avstemningen er utsatt.

Hvorfor EU ville risikere så mye støy og usikkerhet og fiendtlighet for 5,8 milliarder euro er en høy pris å betale for å lage et eksempel ut av et medlemsland – igjen.

Grafen som fikk krona til å miste noen kilo i dag.

Valuta
Fra venstre til høyre: Dollar, Euro og Pund mot den norske kronen. Noe skjedde ca. kl. 10.00 den 14. mars.

Ett rentemøte.

Ikke overraskende lot sentralbanksjef Øystein Olsen styringsrenten ligge på 1,5%. Mer overraskende var hva han presenterte i den første Pengepolitisk Rapport for 2013.

– Analysene tilsier at styringsrenten holdes lav lenger enn tidligere antatt. Første renteøkning anslås nå å komme våren 2014, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Ut fra en samlet vurdering mente hovedstyret at det nå vil være riktig å sette renten slik at det tar noe lengre tid enn tidligere å få inflasjonen tilbake til målet på 2,5 prosent.

Her er grafen som viser dette:
Skjermbilde 2013 03 14 kl 22 14 17
I den forrige Pengepolitiske Rapport anslo Norges Bank en rentebane vist av den røde linjen. I dag kom et nytt anslag – den blå.

Reaksjonene på dette lot som vanlig ikke vente på seg.

– Rentebanen viste at det er en litt større sannsynlighet for at Norges Bank vil kutte renten i løpet av det neste året enn at de vil sette den opp. Vi tolket dette som et sterkt varsel til regjeringen om at de må gjøre sin del for å stabilisere norsk økonomi, når Norges Bank er bundet på hendene og føttene av et inflasjonsmål som det synes vanskeligere og vanskeligere å nå, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

Nedgangen i rentebanen er større enn det jeg hadde forventet. Denne nedjusteringen av rentebanen innebærer at tre rentehevinger blir kansellert, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets til E24.

– Jeg er ganske overrasket, faktisk.
Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets har akkurat fordøyet pengepolitisk rapport fra Norges Bank, som kom sammen med rentebeslutningen om å holde renten uendret torsdag morgen.
– Ingen renteendring var akkurat som ventet, men det som overrasket mer var hvor mye de tok rentebanen ned. Vi hadde antydet et kutt på 0,3 prosentpoeng, mens den på det meste kuttes med 0,7 prosentpoeng.

La oss begynne med hva Øystein Dørum sikter til, nemlig hvorfor den blå linjen ligger så lavt i terrenget som den gjør nå.

Dette kom nemlig som en oppklarende overraskelse – Norge går ikke for fulle mugger:
Skjermbilde 2013 03 14 kl 22 17 07
Det ser kanskje ikke så mye ut, mellomrommet mellom den røde og den blå streken, men det er nok til å bekrefte mistanken om at det store nok problemer i den norske økonomien.

Dette skriver Norges Bank, tilhørende grafen over (side 12 i Pengepolitisk Rapport 1/13):

Veksten i norsk økonomi har avtatt, og ser ut til å være noe mer moderat enn anslått i forrige rapport. Mange norske foretak påvirkes av den svake utviklingen hos våre største handelspartnere og et høyt norsk kostnads­ nivå. Samtidig bidrar den høye oljeprisen og fortsatt god vekst i både norske og globale oljeinvesteringer til at aktiviteten i næringer som leverer varer og tjenester til oljevirksomheten er god. Samlet har utviklingen i både eksporten fra Fastlands­Norge og foretaksinvesteringene vært nokså moderat. Veksten i det private forbruket er fortsatt dempet, mens boliginvesteringene har steget mye. Husholdningenes sparing øker videre. Samtidig holder veksten i boligprisene seg høy, og norske husholdningers gjeld vokser fortsatt litt raskere enn inntektene. Gjelden som andel av den disponible inntekten øker dermed videre fra et allerede høyt nivå.

Rapporten skilderer argumenter både for å sette opp renten og for å sette ned renten. Til dette er Norges Bank flinke – ikke alt taler for å sette renten opp (eller ned). Men hvorfor senket de banen fra forrige rapport?
Skjermbilde 2013 03 14 kl 22 16 07Kapasitetsutnyttelse er det nedjusterte anslaget for produksjonsgapet, men dette gapet vil lukkes innen 3. kv 2014. Det er priser og kostnader som dominerer trykket nedover på renten (side 21).

Inflasjonen er lav, og den har vært noe lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/12. Kostnadsveksten i bedriftene som produserer og leverer konsumvarer og tjenester har trolig vært lavere enn vi tidligere har antatt. Høy arbeidsinnvandring og lav lønnsvekst ute vil kunne dempe lønnsveksten her hjemme. Disse forholdene tilsier at det tar lengre tid før prisveksten tar seg opp enn lagt til grunn i forrige rapport. Den lave inflasjonen trekker renteprognosen ned, se røde søyler.

Rentebeslutingen og den siste Pengepolitisk Rapport viser at Norge balanserer mellom elendig vekst ute og lav importert inflasjon, og en norsk økonomi som ikke finner det neste giret. Og vet du hva, vi balanserer med begge føttene i bakken og blikket festet på uendret rente.

Nobody move.

Å øke minstelønnen er ofte mer populært hos andre enn økonomer.

Largest

Christina Romer om minstelønnen, etter at president Obama la inn økning av den i State of the Union:

It’s precisely because the redistributive effects of a minimum wage are complicated that most economists prefer other ways to help low-income families. For example, the current tax system already subsidizes work by the poor via an earned-income tax credit. A low-income family with earned income gets a payment from the government that supplements its wages.