Når markedet trenger en luksusskatt #NBA

Salarycap1big 300x269Michael Jordan rundet 50 år den 17. februar. Det er nå 10 år siden sist han angrep kurven i NBA for Washington Wizards, men selv tiden kan ikke angripe Jordan. Han er fortsatt den som har som har scoret flest poeng i snitt i en sesong (30,19 per kamp) og den som har scoret flest poeng i snitt i playoff (33,45 per kamp).

Og forresten, han er fortsatt den best betalte spilleren.

Tro det eller ei, hverken LeBron James, Kobe Bryant, Kevin Garnett, Shaquille O’Neal, eller Dirk Nowitzki har fått bedre betalt i løpet av en sesong.

33 millioner dollar fikk Jordan for å spille for Chicago Bulls i sesongen 1997-1998 (Chicago vant ligaen det året). Siden har ingen fått mer betalt, mens summen av penger i NBA har økt. Alt har økt.

Historien om hvordan penger har preget amerikansk sport begynner for basketball allerede i 1946, samme året NBA startet. Da fikk ingen lag betale ut mer enn 55 000 dollar i lønn. På den måten skulle det bli en fair fordeling av spillere, og ikke en styrtrik onkel som fristet de beste spillerne til ett lag.

Denne mentaliteten ligger bak det moderne lønnstaket som ble innført i NBA i 1984. Da gikk grensen på 3,6 millioner dollar, og har økt siden. I år er grensen på 58 millioner dollar.

Bakgrunnen er enkel. Ved å sette et tak kan de mindre lagene i de mindre byene få en ganske rettferdig sjanse på å by på de beste spillerne.

Det hadde vært enklere for disse små lagene, med små pengebinger, hvis lønnstaket hadde vært absolutt. Selvfølgelig er det ikke det.

NBA har soft cap. Det vil si at lagene står fritt til å gå over lønnstaket, men da vil det koste – da slår luksusskatten inn.

Her er litt matte. De tre best betalte spillerne på Los Angeles Lakers i 2012-2013 sesongen er Kobe Bryant (27,8 millioner dollar), Dwight Howard (19,5 millioner dollar), og Paul Gasol (19 millioner dollar). Det er 66,3 millioner dollar. 8,3 millioner over grensen. Og det gjenstår 12 spillere på lønningslisten.

I alt betaler LA Lakers nærmere 100 millioner dollar i spillerlønninger i 2012-2013 sesongen. Luksusskatten slår inn etter 70 millioner, og det er 1 dollar for hver dollar over denne grensen. Det betyr at LA Lakers betaler 30 millioner dollar i luksusskatt.

Disse pengene går til en pott som NBA deler ut, hvor de minste markedene med de laveste tv-avtalene får mest.

NBA er det mest konkrete eksempelet hvor luksusskatt brukes for å bestytte merkevaren NBA, og sikre at de mindre markedene får en sjanse til å bli attraktive og tiltrekke talent.

Hvis du trodde LA Lakers var ett ekstremt eksempel – da bytter vi sport. I baseball har de det samme prinsippet – soft cap. Og hvilket lag står for 91,5% av all luksusskatt i baseball.

The New York Yankees.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: