Og Riksbankens minnepris i økonomi går til to match-makere.

Nobel economia12 700x400
Klokken halv fire i natt lokal tid i Melno Park sør for San Fransico, ringte telefonen til Al Roth. Han hørte den ikke. Under som en stein. Telefonen ringte igjen. Kanskje den burde tas?

“He spent a lot of time assuring me it wasn’t a prank,” says Roth. How did Roth feel about winning? “I was mostly waking up,” he says. “It was very unexpected but it wasn’t unimaginable.”

Mannen på telefonen hadde svensk aksent, noe som er naturlig for en som ringer fra den svenske Riksbanken.
Årets minnepris i økonomi, vi kaller den bare Nobelprisen i økonomi, hadde funnet en av årets to vinnere.

Al Roth, tidligere ved Harvard Business School – nå ved Stanford – og Lloyd Shapley, ved University of California Los Angeles, får årets Nobelpris i økonomi for en høyest praktisk årsak: Nemlig matching.

Lloyd Shaply, nå 89, la grunnlaget for å kunne løse spillteorier som foregikk i plenum. Det høres teoretisk ut, men tro meg at det har praktisk applikasjon. Eksempler kommer.

Roth tok teorien til den praktiske verden. Sånn, nå eksempler.

Roths tøffeste nøtt var ungdomsskoleproblemet i New York City. Hvordan får man 80 000 8.klassinger til å velge rett skole – av 700 skoler? Dette er et matching-problem. Før Roth begynte på dette problemet var ⅓ av alle 8.klassingene IKKE med i trekningen om ungdomsskoleplass. De var allerede da fortapt.

For å forklare hvordan dette går til, endrer vi arena. Til giftemål.

Hvordan matcher man egentlig menn og kvinner som vil gifte seg? (Stay with me on this.)

Mannens førstevalg er kanskje ikke gjensidig. Kvinnens førstevalg er heller kanskje ikke gjensidig. Hvordan matcher vi den mannen og den kvinnen som har hverandre som det beste valget, etter alle bedre kombinasjoner som ikke er mulige?

Dette er spillteori i plenum.

Hver mann frir til sitt førstevalg. Kvinnene som har flere enn to frierier viser så bort de minst foretrukne, men binder seg ikke ennå. De forviste mennene kikker seg rundt, går til sin nest mest foretrukne og frir på nytt. Og slik fortsetter de.

I skoleeksperimentet er studentene mennene og skolene er kvinnene. Roth benyttet seg av teorien til Shapley og skapte ett system hvor hver student måtte liste opp sine 12 mest foretrukne skoler – i prioritert rekkefølge. Deltakelsen i programmet gikk fra 66% til 93%. Studentene følte de fant en skole som passet, og begge parter var fornøyd med valget. Ikke begges førstevalg, men bedre enn andre kombinasjoner. Akkurat som mennene og giftemålene.

Ja, det er bare en illustrasjon, men valg av skole er ramme alvor.

Det er andre komplekse markeder som har trengt hjelp fra Roth og Shapley. Leger for eksempel. Turnusordninger for å være mer presis. 25 000 turnusleger i 1995. Særlig gifte turnusleger som ville praktisere samme sted. Ordningen, studentene som menn og sykehusene som kvinner, fungerte så godt at ikke bare var det gifte par som fikk et optimalt, under omstendighetene, valg av sykehus, men også spesialiteter innen helsevesenet.

Det er redesigning av markeder det er snakk om. Høyst pratisk økonomi. Markeder der vanlige prissignaler ikke er nok, eller er fraværende, til man når en likevekt på egen hånd. Som organlister.

Før Roth kom inn i bildet var det 85 000 på venteliste for organer, og 4 000 døde hvert år p.g.a. for få organer til alle. Systemet Roth nå forsøker å optimalisere er en ordning hvor mennesker som vil donere til et familiemedlem, men som ikke har rett blodtype, kan bytte organer med andre familiemedlemmer i samme situasjon. Nyretransplantasjoner er området som får en Roth-overhaling. Skal bli spennende å følge.

Alex Tabarrok:

What Roth has done is extend the Gale-Shapley algorithm to more complicated matches and to actually design such algorithms to solve real problems. In the 1970s, for example, the medical residency algorithm began to run into trouble because of a new development, the dual career couple. How to match couples, both doctors, to hospitals in the same city? By the 1990s assortative matching in the marriage market was beginning to derail matching in the doctor-hospital market! Roth was called in to solve the problem and moved from being a theorist to a market designer. Roth and Peranson designed the matching algorithm that is now used by Orthodontists, Psychologists, Pharmacists, Radiologists, Pediatric surgeons and many other medical specialties in the United States.

Tyler Cowen:

I think of this as a prize about how theory can be turned into usable results, how trade and matching can be made more efficient in concrete ways, how trade is a coordination game, and the intimate connection between issues of trade and issues of distribution.

Richly deserved by both men.

Steve Levitt (En av Freakonomics-gutta):

I know Roth changed my thinking because the first time I read Roth’s work in this area I had a strong reaction: this isn’t really economics. His applications, while based on general theories and principles, involve solutions that are highly dependent on the particular institutions and quirks of the setting he is studying. In my youth, I was under the illusion that economic principles should be universal. It was in part through my appreciation of Roth’s work, that I came to think very differently about the world and appreciate how critical it is to think about the specifics of the setting when coming up with solutions. Now, when I read Roth’s work, it definitely feels to me like economics. …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: