Storbritannias (mulige) tapte tiår.

Fredgraph

Adam Posen, hovedstyremedlem i Bank of England, har allerede snakket om dette.

I dag i Financial Times er det Lawrence Summers som tar for seg britenes økonomiske knipe. Britene våknet i dag til en produksjonsindeks som ligger under 50 (over 50 er positivt utsyn på økonomien) og til nyheten om at huspriser faller og at økonomien krymper (om så mindre enn man trodde).

Her er (litt) Lawrence i Financial Times:

…the primary determinant of fiscal health in both the US and UK over the medium term will be the rate of growth… austerity policies that slowed growth could even backfire in the narrow sense of raising debt-to-GDP ratios and turning debt unsustainability into a self-fulfilling prophecy.

Britain must change the pace of fiscal consolidation to stand a chance of avoiding a lost decade… demand is needed for growth and the private sector is hanging back, the first priority must be for the public sector to stop exacerbating the contraction.

Fra budsjettet for 2012 ser vi hva han hinter til:

Skjermbilde 2012 10 02 kl 21 21 12Skjermbilde 2012 10 02 kl 21 21 25
Merk at finansdepartementet sier til alle som leser budsjettet: De neste 4 årene er det ikke noe hjelp å få av staten. For dere som lurer på hvor stor den britiske staten er av den totale økonomien, er svaret omtrent like stor som den norske. Ca. 45% av brutto nasjonalprodukt.

Figur 1.3 forteller historien enkelt. Det er investeringer som skal redde dagen. Økonomien får ingen hjelp fra privat forbruk, de neste 4 årene, noe som må være deprimerende.

Fortellingen fortsetter med 2.3:
Skjermbilde 2012 10 02 kl 21 32 04
Drøyt 5 prosentpoeng skal barberes av statsbudsjettet som andel av bruttonasjonalprodukt. Dette har blitt gjort før, se bl.a. Sverige, men det var ikke i etterskjelvene av den største finansielle krisen siden krigen.

(Kan jeg forøvrig anbefale litt grafmoro over hos FRED?)

%d bloggers like this: