Monthly Archives: september 2012

Statsbudsjettet for 2013 kommer om 29 dager. #696timer

Virke understreker også betydningen av å ha en offensiv politikk mht langsiktige utfordringer som følge av en aldrende befolkning og behov for å satse mer på infrastruktur, kunnskap og innovasjon. En slik satsing vil være i tråd med intensjonene bak innføringen av handlingsregelen. Virke er bekymret for at produktivitetsveksten i Norge ser ut til å stagnere, og mener derfor at det er presserende å tilrettelegge for omstilling og økt produktivitetsvekst framover gjennom å satse mer på infrastruktur og innovasjon. Virke mener at disse utfordringene ikke er møtt gjennom langsiktige tiltak i de seneste statsbudsjett.

Det var Virke.

Den økonomiske politikken bør derfor legge til grunn at det er behov for nøktern offentlig pengebruk, for å sikre fortsatt høy sysselsetting i eksportrettede virksomheter i Norge.

Det var Tekna.

For å møte de ovenfor nevnte samfunnsutfordringer må det formes en helhetlig og langsiktig politikk som legger til rette for at byggenæringen har tilstrekkelig kapasitet og nødvendig kompetanse til å levere kostnadseffektive, bærekraftige og teknologisk gode løsninger.

Det var Byggenæringens Landsforening (BNL).

NRF ber om at det innføres ordninger som ivaretar revmatikernes ekstrautgifter grunnet sykdom Dette kan for eksempel gjøres ved å utvide grunn- og hjelpestønadsordningen. En annen ordning som kan utvides er egenandelstak 2.

NRF er Norsk Revmatikerforbund.

Som du skjønner er statsbudsjettet altomfangende. Med en størrelse på 1203 milliarder kroner representerer det 44,2 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2011. Det var en 1,4% vekst fra 2010.

Her er hva Statistisk sentralbyrå tror om 2013:
Offkonsum2013ssb

Moderat ekspansiv finanspolitikk

Veksten i offentlig etterspørsel ser ut til å være relativt beskjeden i år. Høy vekst i stønadene bidrar imidlertid til at finanspolitikken likevel vil være om lag konjunkturnøytral. I årene som kommer har vi lagt til grunn en litt høyere vekst i offentlig etterspørsel og fortsatt høy vekst i stønadene. Dermed kan finanspolitikken karakteriseres som moderat ekspansiv. Selv med et antatt fall i oljeprisen framover, er statens oljeinntekter betydelige. Statens pensjonsfond utland øker derfor, og finanspolitikken vi har forutsatt, vil innebære at oljepengebruken vil kunne komme ned mot 2,5 prosent av fondsverdien i 2015.

Her ligger alle tallene du trenger for Norge.

Hva tror bankene om statsbudsjettet?
Nordea2013
Vel, Nordea gav ut sin Økonomisk oversikt i begynnelsen av september, rundt en mnd. før statsbudsjettet 2013 legges frem. Søker du i rapporten til Nordea finner den ingen treff på ‘statsbudsjett’. Ingen. Nordeas tiltro til at finansdepartementet leverer null overraskelser er, vel, en overraskelse.

Handelsbanken i halvårlige Konkunkturrapport:
Handelsb2013
Igjen, lite om statsbudsjettet og en usagt forståelse om at finansdepartementet bare burde holde følge med resten av gjengen. Ingen grunn til å gå i brudd, men spare på kreftene hvis ulykken skulle være ute.

DNB, Økonomiske utsikter (august 2012). Det står faktisk ‘finanspolitikken’ i innholdsfortegnelsen (side 58):

Med utsikter til lavere renter lenge internasjonalt, må den samlede økonomiske politikken i Norge innrettes ut fra at også norske renter kan forbli lave fremover. Det innebærer en innstramming i finanspolitikken. Handlingsregelen er dessuten en viktig krittstrek for å unngå å bruke for mye oljepenger sett ut fra et langsiktig forvaltningsperspektiv. Å bruke mindre enn handlingsregelen tilsier og dermed spare mer, har ikke de samme negative virkningene som å bruke for mye.

DNB2013
Så hva angår finanspolitikken og Statsbudsjettet 2013 er det handlingsregelen som blir midtpunktet, samferdsel og helse deretter. Finansminister Johnsen tar ingen store sjanser, i år heller (derfor statsbudsjettet er inkognito i bankenes rapporter), og det er mindre spennende å være makroøkonom. Politisk økonom derimot – spennende tider.

Og for deg som lurer; forskjellen mellom 2,0% vekst og 2,6% er ca. 7,2 milliarder kroner.

Hellas hadde gitt en gresk gud i pant for 7,2 milliarder.

Hva tror du?

Advertisements

Eurokrisen: Hvor kommer Tyskland fra? #juss #nerdete

Har du av og til fulgt med mediadekningen av eurokrisen vil du ha kommet over forkortelsen ESM. European Stability Mechanism. Et adhoc politisk kompromiss og forsøk på å roe alles tynnslitte nerver.

ESM skal erstatte prototypen EFSM og krisefondet EFSF.

Ett problem.

Tyskland.

The challenge to the legality of the ESM is based upon article 79(3), the ‘Eternity Clause’, which was introduced by the framers of the 1949 German Constitution to prevent the establishment of dictatorship through legal measures as happened at the end of the Weimar Republic.

Tysklands deltakelse i ESM er utfordret via det tyske rettsvesenet og en paragraf fra 1949.

Paul Gallagher ved The Institute of International and European Affairs had skrevet om akkurat dette og han advarer retten i å gå for langt i tolkningen fra 1949.
(Fra konklusjonen)

The present situation in which these Treaties are subject to constant challenges before the German Court creates very significant problems. These challenges result in large part from the terms of the Court’s ruling in the Lisbon Treaty where it ventured into many issues that it was not required to decide. This financial crisis has demonstrated that a mechanism must be found which enables decisive action to be taken to deal with critical financial dangers and that such a mechanism needs to be substantially immune from legal challenges which can take considerable time and create considerable uncertainty. The rule of law must be respected but this does not require the Court to engage in an expansive interpretation of Articles 1 and 20 of the Basic Law.

Hva nå Bernanke? #96000

Fredgraph
Selv om den amerikanske økonomien produserte 96 000 nye jobber i august, og selv om arbeidsledigheten gikk ned til 8,1%, selv om økningen var størst i matvare- og restaurantbransjen – er det en skuffende sysselsettingsrapport Bureau of Labor Statistics leverte tidligere i dag.

Selv om Grafen øverst er den CNBC slenger opp, er det denne som er mest interessant:
Notinlabourforce

Arbeidsledigheten er en brøk; antall arbeidsledige over brøkstreken og antall i arbeidsstyrken under brøkstreken. Teller og nevner. Grafen over er antallet som har stukket fra arbeidsstyrken, og slik er et fall i arbeidsledigheten dårlige nyheter:

This was another weak month, especially with the downward revisions to the June and July reports.

This was below expectations of 125,000 payroll jobs added.

..

Some numbers: There were 96,000 payroll jobs added in August, with 103,000 private sector jobs added, and 7,000 government jobs lost. The unemployment rate decreased to 8.1% (from the household survey), and the participation rate declined to 63.5%. The decline in the unemployment rate was mostly due to the lower participation rate.

U-6, an alternate measure of labor underutilization that includes part time workers and marginally attached workers, declined to 14.7%.

The change in payroll employment for July was revised down from +163,000 to +141,000, and June was revised down from +64,000 to +45,000, for a total revision of minus 41,000 over those two months.

The average workweek was unchanged at 34.4 hours, and average hourly earnings declined slightly. «The average workweek for all employees on private nonfarm payrolls was unchanged at 34.4 hours in August. … In August, average hourly earnings for all employees on private nonfarm payrolls edged down by 1 cent to $23.52. Over the past 12 months, average hourly earnings rose by 1.7 percent.» This is sluggish earnings growth.

Det er ingen hjelp i finanspolitikken, siden 2011 har ‘state and government’ sysselsetting falt med 291 000 arbeidsplasser.
The Economist, Free Exchange:

Most important would be if the Fed links its policy to improvement in unemployment. Following its meeting on Thursday, the ECB previewed what it plans to do: buy the bonds of troubled sovereigns without limit provided they are abiding by the terms of fiscal retrenchment plans worked out with the rest of Europe.

Å linke pengepolitikken til arbeidsledigheten er noe Bernanke ikke har gjort siden starten av finanskrisen. Ingenting tilsier at det kommer til å endre seg.

Finland, Danmark og mulig Sverige i dobbel-dip. Hva med Norge?

Swedish PMI
Det så en stund så bra ut. Etter å ha fått juling av finanskrisen slo Sverige tilbake, men det varte ikke lenge. EU dro de ned i hengemyren igjen.

Det samme med Finland, som anslås å nå respektabel vekst i 2014.

Danmark unnslapp såvidt teknisk resesjon, men det er ikke hyggelig å være dansk.

Å være norsk i Danmark derimot:
Skjermbilde 2012 09 04 kl 23 37 12
Dette er fra Nordeas Økonomisk oversikt utgitt september 2012. Mye spennende lesing, mest pga. av tallene. Konklusjonene er ikke nye.

Så, hva med Norge:

Det er få svakhetstegn i norsk økonomi og vi ser ingen grunn til å endre vårt optimistiske bilde av utviklingen fremover. Veksten blir sterk, men takket være høy arbeidsinnvandring unngår vi sannsynligvis en overoppheting og kraftig tiltagende kostnadsvekst. Lønnsveksten blir riktignok langt høyere enn hos våre naboland, men ikke så høy at den presser prisveksten over inflasjonsmålet. Sterk økonomisk vekst og noe høyere kapasitetsutnyttelse tilsier likevel en viss økning i rentene de neste par årene. Det er imidlertid begrenset hva Norges Bank kan gjøre med norske renter uten at kronen styrkes for mye.

Hørt det før? Vel, som vanlig masse fine grafer å dykke ned i fra Nordea. (Spesielt om norsk eksport)

Om økonomiens multiplikator. Uten algebra. Wren-Lewis forsøker.

Ringvirkninger i økonomien kalles en multiplikator, men det er utallige forbehold og situasjoner som følger med. Her er en forklaring av hva som er ringvikrningene av offentlig forbruk, som fortalt av Simon Wren-Lewis:

Multiplier theory: one is the magic number:

I have written a bit about multipliers, particularly of the
balanced budget kind, but judging by comments some recap and elaboration may be
useful. So here is why, for all government spending multipliers, one is the
number to start from. To make it a bit of a challenge (for me), I’ll not use any
algebra.
Any discussion has to be context specific. Imagine a two
period world. The first period is demand deficient because interest rates are
stuck at the zero lower bound[1],
but in the (longer) second period monetary policy ensures output is fixed at
some level independent of aggregate demand (i.e. its supply determined). Government
spending increases in period 1 only. That is the context when these multipliers
are likely to be important as a policy tool.
1) Balanced budget multiplier
To recap,
for a balanced budget multiplier (BBM), here is a simple proof in terms of
sector balances for a closed economy. A BBM by definition does not change the
public sector’s finance balance (FB). It seems very reasonable to assume that consumers
consume a proportion less than one of any change to their first period post-tax
income. So if higher taxes reduced income, their consumption falls by less, so
their FB moves into deficit. But as the sum of the public and private sector’s
FB sums to zero, it cannot do this. So post-tax income cannot fall. Hence
pre-tax income must rise to just offset the impact of higher taxes. The BBM is
one.
The nice thing about this result is that it holds whatever
fraction of current income is consumed (as long as it’s less than one), so it
is independent of the degree of consumption smoothing. What about lower
consumption in the second period? No need to worry, as monetary policy ensures
demand is adequate in the second period.
Although a good place to start, allowing for an impact on
expected inflation and therefore real interest rates will raise this number
above one. In addition, as DeLong
and Summers
discuss, hysteresis effects will also raise period 2 output and
income from the supply side, some of which consumers will consume in period 1.
We would get similar effects if the higher government spending was in the form
of useful intrastructure investment. So in this case one is the place to start,
but it looks like a lower bound.
2) BBM in an open economy
I’m still seeing people claim that the BBM in an open
economy is small. It could be, if the government acts foolishly. Suppose the
government increases its spending entirely on defence, which in turn consists
of buying a new fighter jet from an overseas country. The impact on the demand
for domestic output is zero. But consumers are paying for this through higher
taxes, so their spending decreases – we get a negative multiplier.
Now consider the opposite: the additional government
spending involves no imported goods whatsoever. The multiplier is one. You can
do the maths, but it is easy to show that this is a solution by thinking about
the BBM in a closed economy. There consumption does not change, because a BBM=1
raises pre-tax income to offset higher taxes. But if consumption does not
change, neither will imports, so this is also the solution in the open economy
case.
What the textbooks do is apply a marginal propensity to
import to total output, which implicitly assumes that the same proportion of
government spending is imported as consumption spending. For most economies
that is not the case, as the ‘home bias’ for government spending is much
larger. Furthermore, if the government is increasing its spending with the aim
of raising output, it can choose to spend it on domestically produced output
rather than imports. So, a multiplier of one is again a good place to start.
Allowing some import leakage will reduce the multiplier, but this could easily
be offset by the real interest rate effects discussed above, particular as
these would in an open economy depreciate the real exchange rate.
3) Debt financed government spending with future tax
increases
Although this is the standard case, from a pedagogical point
of view I think it’s better to start with the BBM, and note that it’s all the
same with Ricardian Equivalence. We can then have a discussion about which are
the quantitatively important reasons why Ricardian Equivalence does not hold.
All these go to raise the multiplier above one. You have to add, however, some
discussion about the impact that distortionary tax increases will have on
output in the second period, which reduces second period output and, through consumption
smoothing, the size of the first period multiplier. 
4) Debt financed government spending without tax increases
In an earlier post
I queried why arguments for the expansionary impact of government spending
increases always involved raising taxes at some point. For debt finance, why
not assume lower government spending in the future rather than higher taxes.
The advantage is that you do not need to worry about supply side tax effects. Monetary
policy ensures there is no impact on output of lower government spending in the
second period. Now, unlike the BBM case, we do need to make some assumptions
about the degree of consumption smoothing. If you think the first period is
short enough, and consumers smooth enough, such that the impact of higher
income on consumption in the first period is negligible, then we have a
multiplier of one again.


[1]I
assume Quantitative Easing cannot negate the ZLB problem, and that inflation
targets are in place and fixed. This is not about fiscal stimulus versus NGDP
targeting, but just about macro theory.

(Via mainly macro.)

Er Norge immun mot ‘Hollandsk syke’? White paper skrevet i 2005.

Skjermbilde 2012 09 04 kl 23 19 50Etter at NHO virkelig helte bensin på ‘norske syken’ bålet, har jeg trålt etter forskning på dette. Denne artikkelen er skrevet av Erling Holmøy og Kim Massey Heide i 2005 – noen år etter at handlingsregelen tok til.

Fra abstraktet:

Norway’s petroleum wealth has become considerably more liquid and thereby visible to the public since the mid 1990s. In the policy debate transformation of wealth is often confused with ordinary income. Such a misconception may have contributed to de-industrialisation through real appreciation beyond what is sustainable in a long run perspective. Since re-industrialisation is typically considered difficult, it is important to estimate a norm for sustainable wage growth. In Norway the textbook model of the Small Open Economy (SOE) has often been used for this purpose. We argue that this model neglects important aspects of the Norwegian economy.

På en måte er dette en kritikk av nåværende modellering av den norske økonomien, men diskusjonen er god – fordi (fra konklusjonen):

The rapid de-industrialisation of the Norwegian economy over the recent years has led many observers to question the long run sustainability of the current development. Is the loss of international competitiveness a symptom of Dutch Disease? Or is the loss of jobs in manufacturing industries an integral part of a sustainable growth path in which the observed reallocations are efficient responses to income growth, changes in relative prices, new comparative advantages, as well as a result of exploitation of open capital markets?

  • Contingent on a 1.5 percent annual growth in international prices measured in NOK, 1.3
    percent growth in TFP in private industries, and the same assessments of the petroleum revenues as in the Government’s Long Term Programme 2002-2005, we find that there is room for a constant 4.2 percent annual growth in nominal labour costs.

Altså, gitt lav inflasjon målt og vekst i TFP (Total Faktor Produksjon) er 4,2% vekst i nominell lønn passende. Det var omtrent hva lønnsoppgjøret 2012 landet på.

  • The real appreciation and reduction of the manufacturing sector experienced in the period 1998 – 2003 deviates substantially from the development in the sustainable scenario. The observed growth in the producer real wage cost has exceeded the sustainable growth rate by 1.5 – 2.0 percentage points. According to our simulations, manufacturing employment will be about halved within 20 years if the observed growth in the producer real wage rate were continued.

Halvert på 20 år, fordi reallønnen er for høy. 20 år.

An overall conclusion is that the petroleum wealth is far from large enough to make the Norwegian economy immune to Dutch Disease. There is a danger that the favourable current financial situation for the government and for the economy as a whole may confuse the public with respect to long run consumption possibilities.

Artikkelen slutter med 8 faktaopplysninger om norsk industrisektor.

Og dette var skrevet i 2005, husk det.

LIBOR-etterforskningen pågår ennå.

Reuters rapporterer:

Exclusive: Libor probe claims Barclays executive and a trader | Reuters
The fallout from an investigation into the attempted manipulation of global benchmark interest rates has again rocked Barclays Plc, as the bank recently ousted a top executive and a trader in New York for their roles in the scandal, according to regulatory filings obtained on Tuesday.

[..]