Monthly Archives: juli 2012

Alt om kaoset rundt Apple. I grafer.

Dan Frommer forteller historien med grafer. F.eks. at 46% av inntektene til Apple kommer fra iPhone-salg.
Screen shot 2012 07 25 at 23 47 56

Klikk her for flere og større grafer.

Advertisements

Kongressen: Send revisorene til sentralbanken. Nå.

Dette fra The Hill:

Rep. Ron Paul (R-Texas) won a rare legislative victory on Wednesday when the House passed his legislation allowing for a full audit of the Federal Reserve, including an audit of the Fed’s monetary policy decisions.

The House approved Paul’s Federal Reserve Transparency Act, H.R. 459, in a bipartisan 327-98 vote. The vote split Democrats almost evenly — 89 for and 97 against — while only one Republican, Rep. Robert Turner (R-N.Y.), voted against it.

The bill won an easy majority, given its 270 co-sponsors, and easily cleared the two-thirds majority needed for passage, which was required because it was considered under a suspension of the rules.

Paul, who has yet to officially drop out of the 2012 presidential race, has long sought to dismantle the Fed based on arguments that the Fed’s power to create money has devalued the dollar. He also says the Fed hurts Americans by making them vulnerable to Fed-induced housing and stock market bubbles, and more recently, that the Fed reacted to the recession by creating billions of dollars to bail out financial institutions.

But with little appetite in Congress to abolish the Fed, Paul is hoping that increasing the transparency of the Fed’s monetary policy decision-making process can at least give Americans more understanding of the decisions it makes.

«The bill essentially removes the prohibitions against a full audit,» Paul said during Tuesday’s debate on the bill. He was referring to current rules that allow the Government Accountability Office to audit most aspects of the Fed, but not monetary policy decisions.

Økonomien i dag 25/7 | And now for something completely different

Recession1
I dag kunne Storbritannia virkelig trengt introduksjon til en distraksjon fra John Cleese. Her er hva som skjedde:

  • Office for National Statistics kunne i morgentimene annonsere at den britiske økonomien krympet med 0,2% mellom april og mai. For 2. kvartal viste tallene en tilbakegang på 0,7%. Det verste anslaget i spørrerunden på forhånd var 0,5%.
  • Tilbakegangen i 2. kvartal var det tredje på rad, og resesjonen fortsetter.
  • Det ville vært verre uten OL-forberedelser i byggeindustrien.
  • IMF-rapporten sier at kuttene av Cameron-regjeringen har tatt 2,5 prosentpoeng av BNP hittil i år. Uten kuttene, ingen resesjon. (Allikevel ikke noe å juble for).
  • Andre steder: Kortsiktige spanske obligasjoner fortsatte oppover, tyske industriindikatorer skuffet, Apple-aksjen får fortsatt juling for å ikke presentere gode nok tall (23% salgsvekst er visst ikke godt nok!?)

Norge eksporterer for nesten 250 milliarder kroner til Storbritannia. Mye av det er gass, som britene heldigvis trenger. Et nødvendighetsgode. Men nok om oss.

Det er to gode nyheter som, vel, gir litt hodekløe.
Det ene er at arbeidsmarkedet ikke lider like mye som ekspertene trodde. Dessuten har skatteinntektene gått motsatt vei av hva man trodde.

Men.

Hvis det er noen som kan huske en OL-sermoni i et land i resesjon, si ifra.

Vi venter spent på reaksjon og aksjon fra statsminister og finansminister.

Pengene flykter til sikkerhet igjen. Hva? Til Sverige?

TCW
Joda, det stemmer. Når det virkelig koker flykter pengene til sikkerhet. Du har sikkert hørt uttrykket, men hvordan ser man det. Vel, valuta er ett sted å lete.

Hvis man tror at den norske kronen vil holde seg sterk mot andre valutaer, kvitter man seg med f.eks. euro og kjøper norske kroner. Etterspørselen øker, og da…øker også prisen på norske kroner.

Vel, det ser ut som Sverige også er et sted å flykte. Selv om våre naboer tok et skikkelig bauskudd under finanskrisen har de kommet sterkt tilbake, med etterslepet i arbeidsmarkedet som det store svarte hullet. Det hindrer imidlertid ikke den svenske kronen fra å vokse seg sterk.

Amerikanske statsobligasjoner er ett annet sted å lete. Hvis etterspørselen etter obligasjoner øker, altså at man tar en Spetalen, vil prisen på obligasjoner øke, og rentene vil synke.
072312krugman1 blog480
Dette er realrenten på amerikanske statsobligasjoner (justert for inflasjonsvekst). Alle obligasjoner under 20 års løpetid er negative.

Investorer betaler for å la staten låne pengene.

Og nei, lave – negative – renter er ikke et godt tegn.

Økonomien idag 25/7 | Kjære Tyskland, velkommen til ditt største mareritt.

Spain economy

I don’t see here that they are telling us that we have to make changes. The core of the labor reforms is in place already.

Det var tidligere finansminister Elena Salgado sin respons på en IMF-rapport om den spanske økonomien i juni 2011. Hun, sammen med den daværende regjeringen tapte valget, ikke overraskende. Siden den gang har vondt blitt verre i Spania.

Det startet for alvor i går – igjen. Da skjøt rentene på spanske statsobligasjoner i annenhåndsmarkedet (etter at Spania har utsted «tilgodelapper», handles disse i markedet) i været. Godt over 7 prosent, det samme nivået som Portugal, Hellas og Irland kom til før de måtte be Brussel om lån. (Èn ting skal du huske: Disse monsterrentene er hvis Spania skal ut igjen i markedet for NYE lån. Spania lastet allerede i vinter opp med mer lån enn vanlig, og de rentene var lavere. Det gir et pusterom, men kan ikke dempe reaksjonen i markedet.)

Ikke Spania vel, ikke Spania?

Okonomistr

«I think Spain is a whole different category it has a diversified industry, it has some wealth and reserve,” said Lemco. “The stakes for the rest of Europe if Spain were to have another restructuring are so great that the whole experiment would be done.”

Senioranalytiker Jonathan Lemco sa det mange tenkte i februar 2011. Spania har et relativt lavt gjeldsnivå sammenlignet med andre søreuropeiske land. Det er få år siden gjelden var mindre enn Tyskland og Frankrike. Spania har fortsatt rom til å manøvrere, men slaver under en kronisk ledighet. De mistet AAA-ratingen etter at det ble kjent at en uavhengig region hadde problemer å møte låneforpliktelsene sine. De må ha lært?

Nei.

Den spanske regjeringen har rom til å handle, men finansmarkedet har kastet de til løvene i Brussel. Med en arbeidsledighet godt på vei mot 25% må finansdepartementet forplikte seg til kraftige kutt i statsbudsjettet. Spørsmålet er hvorfor Spania er bundet ved hendene? Hvorfor akkurat nå?

Svaret på det spørsmålet burde skremme vettet av Tyskland. Det skulle ikke gå mer enn noen uker etter at en låneavtale med EU skaffet Spania litt pusterom, som mange hyllet som et steg i riktig retning, før noen pirket i skorpen. Under var en banksektor og regionsøkonomi som likner byllepesten:
Screen shot 2012 07 24 at 23 32 17 Og hva skjer når, ikke hvis, markedet begynner å pirke i det italienske banksystemet? Det franske? Noen har lånt noen penger til store boligprosjekter på spanskekysten.

Tyskland har nemlig vært kilden til store mengder likviditet, som har funnet sin vei til sine lillebrødre i sør. Hvis du trodde mandag var en overreaksjon.

Idag var vi vitne til symptomene på de underliggende problemene. Spania betaler nå mer for å låne på kort sikt enn det Tsjekkia betaler for å låne i 10 år. I går ble shorthandling av aksjer forbudt. Spania er i resesjon, og anslag for 2013 har blitt revidert fra svak vekst til krymping. Resesjon er som oftest to sammenhengende perioder med tilbakegang. To år i resesjon er noe tøffere.

Tyskland (og de andre eurolandene) har allerede gått med på en redningpakke til spanske banker på €120 milliarder. Hellas fikk €130 milliarder.

Sov godt Tyskland.

Denne ser lovende ut. Introduserer ‘the African School of Economics’

Screen shot 2012 07 23 at 20 59 37
Via Opalos Afrika-blogg:

Introducing the African School of Economics: «Dr. Leonard Wantchekon of Princeton has set the ball rolling on what is a promising project.

The [African School of Economics] ASE will meet the urgent need for an academic institution capable of generating the necessary human capital in Africa. Although the region has seen significant improvements in primary and secondary education in the past few decades there is still a pressing need for advanced education centers.  Through our PhD programs, we hope to provide the missing African voice in many Africa-related academic debates. Furthermore, through our Master in Business Administration (MBA), Master in Public Administration (MPA), Executive MBA and MPA (EMBA and EMPA), Master in Mathematics, Economics and Statistics (MMES), and Master in Development Studies (MDS) programs, we will provide the technical capacity that will enable more Africans to be hired into top management positions in development agencies and multinational corporations operating on the continent. This will foster sustainable hiring practices that will retain talent and experience in Africa.

The school will open its doors in 2014.»

Offentlig gjeld som andel av bruttonasjonalprodukt #tall

Latex image 2
I dag kl. 12 oppdaterte EUROSTAT sine gjeldstall for EU-landene. Tallene for første kvartal av 2012 er klare, og jeg har hentet ut noen nøkkeltall. (Og skrevet de med store bokstaver).

Disse tallene er altså andelen av offentlig gjeld ( som består av valuta og reserver, sikkerhet og lån) og det er altså andelen av den nasjonale økonomien anno 1. kvartal 2012.
Latex image 4
Latex image 1
Latex image 3
Latex image 5
Latex image 6
Latex image 7
Latex image 8
Alle tallene har du her hvis du noensinne lurer.

Brutalt ærlig om fattigdom i Kenya. #spade

Screen shot 2012 07 23 at 20 15 15
Evan Lieberman er professor ved Institutt for politikk ved Princeton University. Han er blant de som er ute i felten, gjør eksperimenter og research – og dytter erfaringer over på slike som oss.

Forleden skrev han dette om en kommentar i NY Times, som jeg totalt misset og som fortjener å bli omtalt:

Kristof on not romanticizing African poverty:

I must admit that I appreciated Nich Kristof’s candor in a discussion of African poverty in his NYT column today.

Alfred Nasoni and his wife, Biti Rose, have had seven children in this village of Masumba. Two died without ever seeing a doctor. Alfred and Biti Rose pulled their eldest son out of school in the fourth grade because, they said, they couldn’t afford $5 in school costs for a term. And they farmed only part of their 2.5 acre plot because they lacked money for seeds.

Yet poverty is sometimes romanticized, and it’s more complicated than that. Alfred, 45, told me that even as his children were starving, he spent an average of $2 a week on local moonshine and 50 cents on cigarettes. He added that he also spent $2 or more a week buying sex from local girls — even though AIDS is widespread.

All this hints at an uncomfortable truth: The suffering associated with poverty is sometimes caused not only by low incomes but also by self-destructive pathologies. In central Kenya, a recently published government study found that men, on average, spent more of their salaries on alcohol than on food.

When visiting various households and schools in Kenya over the past year, I have heard many mention the idea that parents simply can’t afford the very small contributions being requested at schools, or to pay for books, or a morning meal for a child. But in those same areas, most households own cell phones, and purchase top-up time each week; and moonshine businesses seem to be thriving.

I have no interest in being a moral crusader, telling people that they shouldn’t have a drink when they live in the abject conditions that they do. But I also think we need to recognize that “can’t afford” sometimes needs to be more correctly understood as “doesn’t choose to spend the limited household resources on X.” Part of breaking the cycle of poverty in so many African (and other) countries must include devising incentives to get parents to invest in the nutrition and education of their children. Shifting resources away from tobacco and alcohol use certainly seems like a prime candidate. I hate the way that sounds, and I’d love to hear the evidence that most households choose child welfare over short-term parent pleasures in their budget allocations. But I suspect that very often, this is not the case.

«LEGO fulgte alle ekspertråd. Allikevel gikk de nesten konkurs.» #innovasjon

Screen shot 2012 07 23 at 18 44 51Brick by Brick: How LEGO Reinvented Its Innovation System and Conquered the Toy Industry er navnet på en bok nylig skrevet av David Robertson ved Wharton School ved University of Pennsylvania.

The firm found relatively competition-free markets where LEGO could dominate. Management sought the participation of a number of different constituencies from both inside and outside the firm and hired a diverse and creative staff. It tried to create new products that disrupted existing markets, and it listened to customer feedback. Innovation became a focus of every aspect of the company, with the goal of turning it into the world’s strongest brand among families by 2005.

Historien skulle ha det til at LEGO nesten gikk konkurs i 2003. $300 millioner tapte selskapet det året, med et ventet tap på $400 millioner i året som ventet.

Familiedrevet siden midten av 40-tallet, besluttet barnebarnet Kirk Christiansen å trekke seg tilbake til styret, og la en utenforstående ta konserndirektørstolen. Jørgen Vig Knudstorp brettet opp ermene, tok frem sin egen rapport om LEGO, og gikk til det:

Christiansen ultimately stepped aside, becoming chairman and letting Knudstorp take the role of CEO. To generate cash for its next phase, the company sold a 70% stake in its successful Legoland theme parks for $460 million to the Blackstone Group and closed the firm’s Danish headquarters building, moving management into a nearby factory. It then outsourced the overwhelming majority of its plastic brick production to cheaper facilities in Mexico and the Czech Republic.

Les mer hos Time Magazine.

(Merk: Artikkelen ser ut til å være skrevet av et magasin ved Wharton. Ikke at det gjennomsyrer noen ting, men det er tross alt en bok som skal selges her. )

IMF har vært i Storbritannia. Tør jeg åpne rapporten?

Screen shot 2012 07 22 at 17 19 17
Her er noen av «høydepunktene» fra IMFs årlige rapport:

Recovery has stalled. Post-crisis repair and rebalancing of the UK economy is likely to be more prolonged than initially envisaged. Confidence is weak and uncertainty is high. Looking ahead, the economy is expected to grow modestly, but with current policy settings the pace will be insufficient to absorb significant slack in the economy, raising the risk of a permanent loss of productive capacity.

Demand support is needed. More expansionary demand policies would close the output gap faster and reduce the risk of hysteresis. In particular:

  • Additional monetary stimulus via quantitative easing and possibly cutting the
    policy rate is required.

  • Credit easing measures announced in June to lower borrowing costs through
    provision of bank funding, as recommended in staff’s May 2012 concluding
    statement, are welcome and may need to be expanded.

  • Budget neutral reallocations should be undertaken to make room to increase
    government spending on items with higher multipliers (e.g., public investment).

Further steps are needed to fortify financial sector stability. Such stability is critical to anchor a strong and durable recovery in the UK and is also of global systemic importance as highlighted in spillover analysis. To this end, policies should aim to:

  • Strengthen bank balance sheets by building capital rather than reducing assets.
  • Address “too big to fail” issues, including by legislating reforms proposed by the Vickers Commission, resisting pressure to reduce their effectiveness.
  • Intensify supervision and broaden its authority over financial holding companies.
  • Broaden the macroprudential toolkit to help restrain future property bubbles.

Screen shot 2012 07 22 at 17 23 31Screen shot 2012 07 22 at 17 24 41
Så selv om arbeidsmarkedet ser ut til å være svært så sta, er det problemer i økonomien som ikke arbeidsmarkedet kan være kilden til.
IMF har 75 punkter, bl.a.:

… staff assumes an average multiplier during the consolidation of about 0.5 after incorporating the boost to demand from automatic stabilizers and the monetary policy reaction. This estimate is roughly in line with the OBR’s estimates and implies that consolidation has so far reduced GDP by a cumulative 21⁄2 percent.

As a first step, further monetary stimulus is required. Monetary stimulus can be provided via further QE and cutting the policy rate. Evidence suggests that QE can continue to support demand by lowering long-term interest rates and improving banks’ liquidity. The MPC should reassess the efficacy of cutting the policy rate, taking into account the recent sharp flattening of the yield curve, as well as possible effects on money markets and financial stability.

Scaling back fiscal tightening plans should be the main policy lever if growth does not build momentum by early-2013 even after further monetary stimulus and strong credit easing measures. To preserve credibility, any adjustment to the path of consolidation should be in the context of a multi-year plan and ideally accompanied by deeper entitlement reform, such as legislating accelerated increases in the pension age. Temporary easing measures in such a scenario should focus on infrastructure spending and targeted tax cuts, as they may be more credibly temporary.

Det er mye mer, men tenk på dette: IMF sier altså at innstramningene i budsjettene har kuttet britisk BNP med 2,5 prosentpoeng. Midt i en resesjon.