Monthly Archives: juni 2012

Bevis for ‘komparative fordeler’. #DavidRicardo

Søk og du vil finne (noe Ricardo teoriserte for snart 200 år siden):

Economists Find Evidence for Famous Hypothesis of Comparative Advantage:

«Economists find evidence for famous hypothesis of ‘comparative advantage’, MIT News: David Ricardo’s concept of ‘comparative advantage’ is one of the most famous and venerable ideas in economics. Dating to 1817, Ricardo’s proposal is that countries will specialize in making the goods they can produce most efficiently — their areas of comparative advantage — and trade for goods they make less well, rather than making all kinds of products for themselves.

As a thought example, Ricardo proposed, consider cloth and wine production in England and Portugal. If English manufacturers are relatively better at making cloth than wine, and Portugal can produce wine more cheaply than England can, the two countries will specialize: England will concentrate on making cloth, Portugal will focus on making wine, and they will trade for the products they do not produce domestically.

Neat as this explanation may seem, it is by definition hard to prove. If England does not make wine, and Portugal does not make cloth, it is very hard to say how efficiently they could produce those goods. The same applies to any country not manufacturing any given product. So does Ricardo’s idea resemble reality?

A recent paper by MIT economists Arnaud Costinot and Dave Donaldson uses a novel approach to suggest that Ricardo’s hypothesis is buttressed by real-world evidence. …
Why nations specialize

To arrive at this conclusion, Costinot and Donaldson identified a data source that let them quantify nations’ potential productivity: The Food and Agriculture Organization (FAO), an arm of the United Nations, analyzes farming conditions globally, estimating potential agricultural productivity based on factors such as soil type, climate and water availability.

Costinot and Donaldson looked at the numbers from an FAO model of yields of 17 crops on 1.6 million plots of land in 55 countries to examine whether countries specialize in the way Ricardo believed. That is, if a country’s terrain allows it to grow wheat more productively than grapes, comparative advantage suggests that specialization will occur. So Costinot and Donaldson compared the predicted output of crops in each of the 55 countries (based on the FAO data and on prevailing prices) with the actual output of those crops.

The numbers show that Ricardo was right — to an extent, anyway. Costinot and Donaldson analyzed the results so that if the real world worked just as Ricardo supposed, the correlation between productivity and output would be 1.000. Instead, the logarithmic correlation they found was 0.212, with a margin for error of 0.057.

‘We found a positive and statistically significant correlation,’ Costinot says.

The paper, ‘Ricardo’s Theory of Comparative Advantage: Old Idea, New Evidence,’ was published in the May issue of the American Economic Review. …

Caveats and future directions

That said, Antras suggests a couple of caveats to the paper. One is that agricultural productivity is not purely a function of environmental factors; technical know-how and the availability of equipment also influence which crops are grown where. Secondly, Antras notes, the less-than-total correlation indicates that additional factors affect international trade as well. ‘The results suggest the theory is validated, but it is also quite clear that there are many other things that drive trade patterns,’ Antras says.

For their part, Costinot and Donaldson acknowledge these qualifications…And the MIT economists add a third caveat: The data consist of productivity estimates made by agronomists; if those estimates are a bit off, it would affect the bottom-line findings as well.

Still, Donaldson says, ‘I was surprised at how, even with all the complexity in the real world, there was still this positive correlation between the theory and reality.»

(Via Economist’s View.)

$105 i mai, $79 dollar i dag. Kan du høre oljefatene suse?

Fp0621 oil
I dag falt U.S. crude under $80 fatet, for første gang siden oktober. – Prices have gotten clobbered, and it’s being driven by the deteriorating economic data, sier Matt Smith, analytiker ved Summit Energy Services til CNN. Med det mener han at både etterspørselskurven har blitt dratt tilbake grunnet dårlige etterspørselstall fra Europa, og skuffende veksttall fra Kina. For USA er historien den samme, veksten er skjør og industriproduksjonen (som bruker råolje og biprodukter som innsatsfaktorer) svikter.

Smith mener også at tilbudskurven har tatt seg turen utover i diagrammet. I USA har nasjonal produksjon erstattet litt av importen. -You have a lot of U.S. crude that’s coming on line at a much faster rate than anyone anticipated and it’s displacing some of the foreign sweet crude that would come in under normal circumstances, mener Tom Kloza ved Oil Price Information Service. Samtidig rapporterer energidepartementet at amerikanerne har økt lagerbeholdningen av oljefat, til det største lageret på 22 år (til 387,3 millioner fat).

Brent er også ned, til $94 på ICE Futures Europe Exchange. Laveste på 17 mnd. Litt av denne prisreduksjonen kan kanskje den amerikanske sentralbanken ta skylden/æren for. Futurekontrakter byttes for likviditet, og i går dyttet Bernanke litt på gassen. Litt.

La meg forlate deg med dette. Oljeprisen er litt som renten: Hvis den er lav, er det et tegn på trøbbel.

Produksjon i euroområdet. Jeg tør ikke kikke lenger, gjør det du.

Screen shot 2012 06 20 at 23 37 58Nei. Vil ikke. Vite. Hvilke land som sliter mest i en arbeidsintensiv del av økonomien. Håper det ikke er Italia.

(Det er Italia)

Fotballonomi: Det beste for eurosonen er at Frankrike vinner Euro2012 #menTysklandvinner

Screen shot 2012 06 12 at 20 55 58
Det er banken ABN-AMRO, som enten vil ha en pause fra eurokaoset, eller ikke har noe bedre å gjøre, som har tatt for seg økonomiske konsekvenser av Euro2012
Det er best for alle at Frankrike vinner. Hvorfor?

From an economic perspective, the best outcome would be a French victory: From a confidence perspective, one of the eurozone countries would ideally win Euro 2012. A victory for one of the euro opt-outs (Denmark, England or Sweden) would not be welcome, because it would only encourage the eurosceptics. That leaves the question of whether it would be better for one of the “core” countries (Germany, France, Netherlands) to win or one of the peripheral countries. The contagion has already spread to the periphery, and a range of measures have been introduced to support these countries. We feel it is essential that the contagion does not spread to the core countries. Of the participating core countries, France is closest to the firing line. On the assumption that a victory would provide a confidence boost, it would be best if France won Euro 2012.

Banken tippet rett for to år siden, Spania vant verdensmesterskapet.

Så hvilket land vinner i år, ifølge banken?

The table below shows the relevant figures and the outcome is clear enough. Germany and Spain have the best credentials, followed at some distance by the Netherlands. And bearing in mind the form trend (the Spanish team is older and seems to be nearing a saturation point; the German team is younger, this generation has not yet won a tournament and die Mannschaft is playing relatively close to home), we pick Germany to win Euro 2012.

Screen shot 2012 06 12 at 22 01 18

Lønnsveksten i frontfagene ble 2,15%. Hva gikk galt? Med lokale tillegg ble det 4,1%.

La oss ta det på nytt: Frontfagene er bedrifter i konkurranseutsatt sektor, og disse bedriftene forhandler først i lønnsoppgjør. I år møttes Norsk Industri og Fellesforbundet til forhandlinger i april. Over en hel måned før barnehager og søppeltømmere og vektere gikk ut i streik.

Det vil kanskje overraske deg at partene forhandlet seg frem til et lønnsoppgjør på ca. 2,15%. Det er anslaget etter at timestillegg og andre betingelser er tatt med.

Historien stopper ikke på 2,15%, nettopp fordi dette er et sentralt oppgjør. Lokale tillegg tilsvarer ca. 1,9%, som hever totalen til ca. 4,1%. Nå nærmer vi oss kjent territorium. Dette er ikke moderat i det hele tatt.

Norsk Industri har ca. 2300 medlemsbedrifter, med ca. 125 000 medlemmer.

La oss gå tilbake til februar, og NHO-direktør John G. Bernander:

– Norske bedrifters konkurranseevne ble svekket også i 2011. Årets lønnsoppgjør må bli svært moderat for at ikke konkurranseevnen skal bli ytterligere svekket i 2012

Og Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen til NTB:

[Overfor NTB] antyder Stein Lier-Hansen tillegg på maksimalt 50 øre timen. Eventuelle lønnstillegg ut over dette må tas ut lokalt og tilpasses lønnsevnen i hver enkelt bedrift, mener han.

Maksimalt 50 øre? Det faktiske grunntillegget ble 125 øre. Lier-Hansen bommet med 150%. Selv om det forventes et latterlig lavt tilbud før lønnsforhandlingene, var dette latterlig i ettertid. Hva skjedde?

Det første spørsmålet er: Hvem hadde forhandlingsmakt i dette lønnsoppgjøret?
Industri
Den norske økonomien går bra, men for bedriftene i industri og bergverk sier ca. 6% at arbeidskraft er en begrensende faktor i produksjonen. Dette er ikke unormalt høyt, og sier litt om presset i arbeidsmarkedet for bedrifter som sier de opererer på det internasjonale arbeidsmarkedet.

Men hvorfor noen går ut å påstår et moderat oppgjør, selv et nulloppgjør er utrolig, selv som skremselspropaganda.

La oss se på hva som bestemmer reallønnen, nemlig inflasjonen:

Screen shot 2012 06 12 at 19 45 41
Hva med inflasjonsutsiktene?
Screen shot 2012 06 12 at 19 48 04
Forventningene har gått fra over inflasjonsmålet, til under inflasjonsmålet. Og fra mai 2011 til mai 2012 steg KPI med 0,5%, mens KPI-JAE (justert for avgifter og energipriser) steg 1,4% i samme periode.

Jens Stoltenberg i februar:

– Det er viktigere enn på lenge at det er bedriftene som konkurrerer med utlandet og den lønnsveksten de tåler som bestemmer rammene for lønnsveksten i resten av økonomien, sa statsminister Jens Stoltenberg da han kommenterte innholdet i årets første møte i regjeringens kontaktutvalg tirsdag.

Vel, regnestykket Stoltenberg fikk for frontfagene ble tilslutt:Screen shot 2012 06 12 at 20 05 11

Når den delen av økonomien som skal danne rammene for lønnsoppgjøret kommer frem til 4,1%, da er det ingen overraskelser at ansatte går til streik hvis tilbudet fra staten er 3,5%.

Hvorfor folk er overrasket over at det ble som det ble, er en overraskelse for meg.

Regionalt nettverk gir ikke Norges Bank så mye hodebry. Bare litt.

Screen shot 2012 06 06 at 22 05 08
I dag kom resultatene av den siste ringerunden til Norges Banks regionale nettverk. Ringerunder til landets næringslivesledere, med spørsmål om økonomien.

Umiddelbart var reaksjonen at utviklingen er positiv – det er fortsatt svak vekst i Norge.

Dt var nok til at noen mente det legger press på renten oppover. Det er nok riktig, men ikke i samme styrke som noen mener. Det er store forskjeller mellom regioner og industrier:

Veksten i hjemmemarkedsindustrien og eksportindustrien var fortsatt svak, men noe høyere enn i forrige runde. Industrinæringene og bygg og anlegg ventet tiltakende vekst fremover, mens tjenesteyting mot næringslivet ventet noe lavere vekst det neste halve året.

Andelen bedrifter som melder om kapasitetsproblemer har økt. Kontaktene har oppjustert sine investeringsplaner noe fra januar, og planlegger moderat vekst i investeringene de neste 12 månedene. Tilgangen på arbeidskraft synes å ha blitt litt vanskeligere, særlig innenfor bygg og anlegg. Veksten i sysselsettingen holder seg likevel oppe, og har vært litt sterkere enn kontaktene så for seg i januar. Det ventes om lag uendret vekst i sysselsettingen fremover.

Kontaktene anslo en årslønnsvekst for 2012 på 4 prosent, litt høyere enn i forrige runde. Anslagene var lavest i industrien og varehandelen og høyest i bygg og anlegg, tjenesteyting og offentlig sektor.

Ser vi på arbeidskraft:
Screen shot 2012 06 06 at 22 05 20
Innlandet, nord og sørvest sier alle at tilgangen til arbeidskraft begrenser ikke produksjonen like mye enn i januar. Samtidig så var veksten i sysselsettingen litt sterkere enn kontaktene så for seg i januar

Det vi ser i arbeidsmarkedet er nivåeffekter, ikke så store sjokk:
Screen shot 2012 06 06 at 22 05 44
Faktisk så var tilbakegangen i 2002 et større sjokk enn både finanskrisen og eurokrisen.
Screen shot 2012 06 06 at 22 06 23Kontaktene i regionalt nettverk venter også en lønnsvekst på 4%. Regjeringen har nedjustert lønnsveksten i 2012 i revidert nasjonalbudsjett, til 3,75%. Hvorfor har jeg fortsatt spørsmål.

Merk at i 2004, 2005, 2006 og 2007 ligger Teknisk beregningsutvalg under revidert nasjonalbudsjett, mens i 2008, 2009, 2010 og 2011 ligger de over.

Er det en god ting?

Tallrall – Antall sysselsatte i offentlig sektor

Innkjoring forbudtSamfunnsøkonom Marit Linnea Gjelsviks ryggmargrefleks har slått inn.

De rette tall – Aftenposten:

I den amerikanske TV-serien ”The Wire ” gratulerer en kongressmann politimesteren i Baltimore, Cedric Daniels, med håndteringen av en seriedrapssak. Samtidig minner kongressmannen den nylig utnevnte politimesteren om at de trenger å se en 10 prosent nedgang i krimstatistikken. Til dette repliserer Daniels ”The stats are clean and will stay clean.”

I debattinnlegget – Grådige offentlige ansatte offentlig ansatte” i Aftenpostens nettavis 5. juni argumenterer Erik Lundegaard, statsviter og varamann for Høyre i Finanskomiteen i Oslo Bystyre, for at grådighetskulturen blant offentlig ansatte truer den norske samfunnsmodellen. Argumentasjonen hviler på følgende påstand: ”I dag er nesten halvparten av alle arbeidstakere i Norge ansatt i offentlig sektor, og andelen er stigende.” Dette er feil. Nasjonalregnskapet viser at andelen offentlig sysselsatte har utgjort om lag 30 prosent av sysselsatte personer i Fastlands-Norge siden 1990. Dersom man måler antall timeverk, slik at man tar hensyn til at det er mange deltidsansatte i offentlig sektor, utgjør andelen siden 1990 i området 27-28 prosent. (Dette kan enkelt sjekkes ved å klikke seg inn på http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/, og videre til tabell 09174)

Det er helt greit å mene at offentlig lønnsvekst bør stagges; det er et spørsmål om politikk. Men statistikken man bruker for sin sak, bør reflektere virkeligheten. Kvalitetssikrer ikke Aftenpostens debattredaktør hovedutsagnene i debattinnleggene? Jeg føler for å gjøre det nå, og foreslår at sitatet byttes ut med ”I dag er om lag 30 prosent av alle arbeidstakere i Norge ansatt i offentlig sektor, og andelen har ligget rundt dette siden 1990.”