Bruke penger i dårlige tider en god ting? Korte svaret: Ja. Lange svaret:….Ja?

6a00e551f080038834016305b9deb2970d
Her er spørsmålet: Hvor effektivt er det å bruke penger over statsbudsjettet?

Sunn fornuft tilsier at å bruke mer penger over statsbudsjettet har en positiv effekt. Det samme gjelder motsatt vei – bruke mindre penger over statsbudsjettet har en negativ effekt.

Hittil er det få som er uenige. Grunnen til at jeg skriver om dette i dag, er at tre separate kilder har levert materiale på finanspolitkk i det siste. For forskningen er konsentrert rundt situasjonene hvor statsbudsjetter har ulike effekter.

Den første kilden er IMFs Fiscal Monitor for april. Figuren over er fra den rapporten. Vannrett nederst er fire ulike scenarioer. 1) ekspansivt statsbudsjett, 2) .kontraktivt statsbudsjett, 3) negativt inntektssjokk (skatter og avgifter) og 4) positivt inntektssjokk.

Effektene av disse fire ulike sjokkene er avhengig av hvilken økonomisk tilstand du befinner deg i (blå, rød, gul).

Det første slår det er det innlysende. Når økonomien er dårlig, har statsbudsjettet størst effekt på hele økonomien. Et ekspansivt statsbudsjett i dårlig økonomiske tider har en multiplikator på over 1. Et kontraktivt statsbudsjett i dårlige tider vil gjøre økonomien værre enn den første innstramningen (multiplikatoren er -1,34).

Menzie Chinn ved EconBrowser gjør noen antakelser og kommer frem til et vektet gjennomsnitt på en multiplikator på 1. Det er i tråd med eksisterende litteratur.

Den andre kilden er Valerie A. Ramey ved University of California, San Diego (Auditorium 300 ved Department of Economics kalles ‘Clive Granger rommet’ forresten). Hun har lenge forsket på finanspolitikk, og effektene av budsjetter. Hennes siste som har har lest er Government Spending and Private Activity. Hun har benyttet seg av krigsbudsjettene 1940-45 tidligere, fordi sjokket var så stort, for å kunne si noe om økonomien. Med den siste artikkelen forsøker hun å hente ut mønstre som kan gi en generell tolkning av effektene av statsbudsjett på økonomien. Datasettet er 1939 – 2008.

Hvordan gjør man noe slikt? Vel, det er en VAR modell. En Vector AutoRegressiv-modell, med variabler som offentlig forbruk, privat forbruk, marginal skatt, og obligajsonsrente kastet inn i modellen. (Igjen så behandler man disse variablene før man gjør selve modellen. Foreksempel så kan man formulere modellen slik at nyheter om offentlig forbruk i år 0 kan betraktes som en nyhet som har effekt til langt ut i år x (x>0). Dette er impuls-reaksjonsfunksjoner med Cholesky faktorisering av offentlig forbruk. Econprat for det meste.)

Det jeg skal frem til er konklusjonen:

Using a variety of identification methods and samples, I find that in most cases private spending falls significantly in response to an increase in government spending. These results imply that the average GDP multiplier lies below unity.

Javel, så Ramey finner en multiplikator for privat forbruk som er negativ, og dermed en multiplikator for hele økonomien under 1. Dette er i tråd med den blå og den røde søylen først i figuren øverst i denne artikkelen (merk at Ramey er generell, IMF Fiscal Monitor forsøker å definere konkunkturbaserte effekter.)

Den tredje kilden er DeLong og Summers artikkel Fiscal Policy in a Depressed Economy

Som du kanskje skjønner har DeLong og Summers allerede bestemt seg for å forske på finanspolitikk i en depressiv økonomi (altså de gule søylene i IMF -figuren)

Utgangspunktet er at sentralbanken har et nivå på renten som ligger langt under det normale. Hvis statsbudsjettet er for ekspansivt vil sentralbanken steppe inn og heve renten. Det normale.

I denne finanskrisen og eurokrisen er det ikke normale renter vi observerer, de ligger langt under et normale. Hva er derfor effektene av finanspolitikk i dette tilfellet? (Det er en skummel lang og imponerende takkeliste i artikkelen.)

Fra konklusjonen:

Our analysis simply demonstrates that additional fiscal stimulus, maintained during a period when economic circumstances are such that multiplier and hysteresis effects are significant and then removed, will ease rather than exacerbate the government’s long run budget constraint.

Dette er selvfølgelig tilnærmet ren økonomi, med de forutsetningene som vi gjør for å få analysen så robust som mulig. Slike artikler som jeg har nevnt her har selvfølgelig en politisk side. Som Ragu Rajan sier til FT i går:

The US government can still spend. The UK is more on the margin. With a huge financial sector dependent on the government’s financial standing, it can take fewer chances with its finances. Austerity is painful, which is why austerity tomorrow is not credible….

Targeted government spending, or reduced austerity, along the lines suggested by sensible Keynesians, might be feasible in some countries and helpful in speeding recovery. But we should examine each policy based on a country’s circumstances. We should be particularly wary of populist Keynesians, who parrot “in the long run we are dead” to justify any short-sighted government action. They do the world a disservice by suggesting there are easy ways out. By misleading people and their leaders, they may well precipitate revolution rather than recovery.

Det hadde vært fint å tenke slik, hvis arbeidsledigheten hadde vært 4-5%, ikke 8-10% i USA. Krugman er kjapt ute med respons til Rajan:

Reading Rajan here, you’d imagine that New York was close to full employment, that the unemployment problem was mainly in places like Nevada that had the worst housing bubbles. And it’s true that Nevada, with an unemployment rate of 11.7 percent, leads the nation. But New York has an unemployment rate of 8.5 percent! Not exactly full employment.

More broadly, Rajan seems to believe that we are a nation with pockets of high unemployment, but not a broad national problem, so that you somehow need surgical policies to address the issue (which in practice is an excuse to do nothing.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: