«Alle» vet det beste er at Hellas forlater euroen, men vet «alle» det?

Blindvei 570x427

I am personally convinced – and I think the Greek people share this belief in a fundamental way – that we can achieve fiscal consolidation more effectively and we can restore competitiveness in a more fundamental and permanent way within the euro area than outside.

Sitatet er fra Lucas Papademous, den sittende statsministeren i Hellas.

Samtidig vet alle aktørene involvert at det beste økonomiske utfallet ville vært hvis Hellas forlot euroamarbeidet, gjeninførte drakmer og lot valutaen depresiere. Det er ikke uten ulemper, men for Hellas isolsert sett ville være minste motstands vei:

In any exit scenario, the new drachma would depreciate rapidly. … Goldman Sachs has estimated … a devaluation of 30 per cent is needed compared with the rest of the eurozone, and more than 50 per cent with Germany.

Even if all interest payments were stopped [Greece defaults again], additional austerity would still be needed for a period because Greece’s tax revenues still fall short of its public spending – a primary deficit.

Dette vil innebære at importvarer stiger kraftig i verdi (som olje) og levestandard vil falle (noe den allerede gjør). Håpet er at dette vil bedre konkurranseevnen, og dermed sende økonomien i riktig retning.

Dette har vært kjent fra starten av, men ingen ville si dette høyt i frykt for at Hellas skulle være den første dominobrikken i rekken av sør-Europeiske land som står for fall. I dag stiger renten på spansk og italiensk gjeld, noe Grexit (Greek Exit) debatten må ta mye av skylden for.

Spesielt er det at valget i Hellas har gitt tidligere stumme politikere en mulighet til å snakke høyt om gresk frakobling fra euroen. Strategien om å ikke snakke høyt om mulig utflagging er nå snudd på hodet. Tysk utenriksminister Schäuble:

“We are already at the limits of what is credible for financial markets,” he said. “We cannot force any country to stay in the euro . . . but it would be odd if [we] weren’t prepared for all eventualities which wouldn’t be easy for Europe.”

Problemet er at hvis denne strategien skal lykkes, så må alle snakke om hvor sannsynlig en gresk farvel vil være, og bare gresk. Hvis uroen ikke skal spre seg til Spania og Italia, må alle snakke om hvordan valget i Hellas er grekernes uttrykk for selvstyre, og at utfallet ligger i deres hender – ikke i de som setter betingelser (Tyskland). Alle må snakke om at drakmer er det minst skadelige, og alle må snakke om hvordan Spania og Italia skiller seg fra Hellas.

I fjor fikk man kjeft for å tenke at det var mulig for Hellas å forlate eurosamarbeidet.

Nå går det ikke èn time før noen blir sitert på akkurat det.

For å overbevise markedet til å ikke sende rentene på statsgjeld gjennom skyene (igjen), må «alle» snakke om drakmer.

Det er usannsynlig, men hva er det vi ikke prøver å unngå lenger:

1. Greek euro exit, very possibly next month.

2. Huge withdrawals from Spanish and Italian banks, as depositors try to move their money to Germany.

3a. Maybe, just possibly, de facto controls, with banks forbidden to transfer deposits out of country and limits on cash withdrawals.

3b. Alternatively, or maybe in tandem, huge draws on ECB credit to keep the banks from collapsing.

4a. Germany has a choice. Accept huge indirect public claims on Italy and Spain, plus a drastic revision of strategy — basically, to give Spain in particular any hope you need both guarantees on its debt to hold borrowing costs down and a higher eurozone inflation target to make relative price adjustment possible; or:

4b. End of the euro.

And we’re talking about months, not years, for this to play out.

(Foto av Andrew Mason – med en Creative Commons-lisens.)

%d bloggers like this: