Lønnsdannelse i Norge #veldig #nerdete

Screen shot 2012 04 18 at 20 13 44
Å si at modellering av lønnsdannelse er komplisert er, vel, helt riktig faktisk. I disse lønnsoppgjørtider er det vel riktig å dykke litt i lønnsteorien.

Utgangspunktet er slik Statistisk sentralbyrå modellerer lønnsdannelsen i modellen for den norske økonomien, MODAG. Den grafiske versjonen ser du over.

Dette er for å sette tall til kategoriene som alle er interessert i.
Du ser fort at det er to typer lønn i MODAG: Industrilønn og lønn resten av økonomien. Mange års utvkiling av lønnsteori har skapt de satelittkategoriene som påvirker lønn. Noen av de tas for gitt utenfor modellen (eksogen), andre blir bestemt inne i modellen (endogen).

Du ser tidlig at modellen SSB bruker for den norske modellen er basert på den så kalte fagfrontmodellen. Den tilsier at ansatte i konkurranseutsatt industri skal forhandle først, og sette lista for alle andre. Hovedkursmodellen (kjært barn har mange navn) kan i Norge spores tilbake til Odd Aukrust (jepp, broren).

Lønningene er derfor bestemt av produktiviteten i konkurranseutsatt sektor og av prisene på landets eksportprodukter på verdensmarkedet.

Men det er mye annet også. Ikke bare er det teori på industrier, men også forhandlinger. Men det koker ned til industrilønningene. Derfor er forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri interessante.
Screen shot 2012 04 18 at 20 24 25

I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, konsumpriser, arbeidstid, arbeidsledighet etc. Som du ser i grafikken er pilene fra de nederste boksene bare strekt til industrilønnen, og ikke til øvrig lønn.

Medlemmenes beste

Algebra elsker lønnsdannelse, spesielt i forhandlingsteori. Det er ulike teorier å trekke fra.

Her er utgangspunktet definert i MODAG:

I forhandlingsteorier antas fagforeninger å handle ut fra medlemmenes beste. Medlemmene antas å ønske høyest mulig kjøpekraft og lavest mulig arbeidsledighet (blant medlemmene), mens arbeidsgiverne antas å maksimere profitten.

Videre er det slik, og jeg tror det er rimelig logisk, at utfallet av lønnsforhandlingene er avhengig av forhandlingsmakt. Partene i lønnsoppgjøret har ulik makt avhengig av konjunkturene. Er lønnsomheten dårlig og ledigheten høy har arbeidsgivere sterke kort på hånden. Ingen arbeidere vil risikere å bli permittert eller miste jobben hvis lønnsoppgjøret svekker konkurranseevnen ytterligere. Dessuten er det mange arbeidsledige som er villige til å jobbe til det gamle lønnsnivået, enkelt sagt.

Følger du denne teorien innebærer dette at det er et negativt forhold mellom lønnsnivå og arbeidsledighet.

Tenk på det slik: Ved høyere ledighet vil lønnsnivået endre seg mindre enn ved lav ledighet. Ta lønnen til høyt utdannede programmerere, eller oljeingeniører. Der er lav ledighet, og for å beholde den ansatte (som det er vanskelig å erstatte) presses lønningene opp mer enn under normal ledighet.

Dette er lønnskurven (Blanchflower & Oswald (1990) artikkel her). I ulike tilfeller bryter den sammen, som Richard Townsend ved Stanford har oppsummert her. Han gir en fin oversikt over ulike lønnskurv-teorier, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn.

First, the wage curve does not appear to be as robust an empirical phenomenon as the literature suggests. It varies across groups and is fairly sensitive to the method of estimation.

Second, neither noncompetitive theory of the wage curve seems to provide a very convincing explanation for its existence. The estimated wage curve elasticities for union workers, performance pay workers, and the self- employed are inconsistent with both the bargaining theory and the efficiency wage theory.

Third, the wage curve appears to be primarily attributable to the permanent characteristics of regions. When county fixed effects are controlled for, the wage curve essentially disappears.

Igjen vinner mikroøkonomi frem, djevelen er i detaljene.

Så hvilke detaljer er viktig for Norge?

Vel, som bunnlinje brukes teorien til Aukrust, og noen historiske analyser. Sistnevnte er estimerte elastisiteter. Det er en måte å finne ut forhold i økonomien på. Hvis A opp, hva med B?

Det er her viktig å ha en så komplett modell som mulig, og vi håper på signifikans i de elastisitetene vi estimerer (håper å si noe statistisk sannsynlig).

I modellen for Norge sier MODAG at det er kortidsendringer i lønnen for endringer i ledighet og faktorinntektspriser, mens konsumprisene påvirker lønningene først etter ett år. Videre sier modellen, basert på historiske data, at timelønningene øker på kort sikt hvis normalarbeidstiden går ned. Men det er ikke så enkelt. Lønningene øker hvis arbeidstidsredukjonen er fremforhandlet med bytte i f.eks. antall virkedager, sykefravær o.l. Ferien ble utvidet med 2 dager i 2001, og med 2 dager i 2002, fremforhandlet i 2000.

I ettertid viser det seg at dette ikke påvirket timelønningene, isolert sett. Ferie ble byttet for lavere lønnsvekst. Igjen, djevelen er i detaljene.

Screen shot 2012 04 18 at 22 50 57

Ja vel, så MODAG har estimert ulike relasjoner. Hva med effekten av de?

Vel, det er det vi har delmodeller til.

Screen shot 2012 04 18 at 22 52 17

Merk forskjellen på kort-, mellomlang- og langsiktige effekter. Det er her tre faktorer som hever lønnen hvis det er et positivt sjokk, og tre faktorer som senker lønnen hvis det er et positivt sjokk.

Som ventet har konsumprisene et positivt fortegn, men det har ingen påvirkning første året. Ledigheten er brutal. Det samme er arbeidsgiveravgiften.

Jeg tror jeg stopper her med denne lille innføringen i hvordan lønnsdannelsen håndteres i modellene vi økonomer lager. Vi har en godt utviklet modell for lønnsdannelsen, samt et eget beregningsutvalg som dykker ned i de ulike sektorene og yrkene for å hente mest mulig informasjon. Måten vi behandler lønn på er ikke radikalt forskjellig fra andre utviklingsland, men det er forskjeller:
Screen shot 2012 04 18 at 23 06 01
Dette er hentet fra en nylig utgitt artikkel om lønnsdannelse i Tyskland, Hellas, Ireland, Portugal, Spania og USA. Marga Peeters og Ard Den Reijer publiserte i januar i år, og tar for seg produktivitetssjokk på lønn spesielt, men ikke utelukket. I Spania har ledigheten utrolig mye å si, mens i Tyskland er produktiviteten i fokus. Slikt må man ta hensyn til.

%d bloggers like this: