Monthly Archives: april 2012

Cosmo Kramer: – Jerry, all these big companies, they write off everything.

Bare denne uken skal jeg gi etter for impulsen som vanligvis blir henvist til skammekroken. Impulsen som knytter en Seinfeld-episode til en økonomisak.

I dag: Telenor

Forsiktighetsprinsippet gjør at Telenor har besluttet å skrive ned gjenværende immaterielle eiendeler og anleggsmidler i India med 3,9 milliarder kroner (2,6 milliarder kroner etter minoritetsinteresser). Nedskrivingen vil bli inkludert i Telenors resultater for første kvartal 2012, som legges frem 8. mai 2012, skriver selskapet i mandagens børsmelding.

Etter denne nedskrivningen, pr. 31. mars i år, har Telenor regnskapsmessig sett ingen verdier i India.

Dette var ventet etter at indisk høyesterett fjernet all verdi da den gjeninnkalte alle mobillisensene.
Det samme skjedde da den norske stat overtok Eksportfinans. Ratingen på gamle Eksportfinans-obligasjoner falt til bunns.

Å skrive ned verdier skjer hele tiden, som oftest via kvartalsrapporter. Verdien på en investering blir priset og skal reflektere fair value. Hvis investeringen på et tidspunkt ikke lenger reflekterer denne verdien justerer bedriften denne verdien, som et signal til investorer og aksjeholdere.

Dette skjer på inntektssiden av regnskapet og er i bunn og grunn et papirtap – som også reduserer skattegrunnlaget for bedriften. Vite mer, søk etter «Take a bath» i revisorverden.

(PS. Kramer som regnskapsfører skjer i The Package.)

Advertisements

Ja, vi har tatt lønnsandeler for gitt. Nei, vi burde ikke fortsette slik. #ulikehet

Her er en video fra Professor James Galbraith om forskning på ulikheter, og dens rolle i makroøkonomien.

Han går gjennom en liten historie om ulikhet innen forskningen, og hvordan den har utviklet seg de siste 20 årene.

Han går også gjennom ulike land og regioner. Alt interessant hvis du tåler 23 minutter med slikt materiale.

Lykke til.

Er det rart vi drar til Sverige? #unitlaborcosts #graf

Screen shot 2012 04 25 at 20 05 14
Oppdatering: Jeg ser Kjetil Melkevik i Holberg Fondene er på samme tog.

Denne grafen hadde jeg helt glemt at jeg hadde lagd. Det er OECD som er kildegrunnlaget, hvor 2000 er basisåret.

La oss først definere hva unit labor cost er.

ULCs, eller Unit Labor Costs, måler gjennomsnittskostnaden ved å produsere en enhet. Rent teknisk beregnes ULC ved å ta gjennomsnittlig kostnader per time og dele det på arbeidsproduktiviteten per time. ULC kan derfor synke ved at kostnadene per arbeider per time synker, og/eller at produktiviteten per arbeider per time øker. ULC er derfor en viktig indikator på arbeidskostnader i økonomien, og dermed priser.

I grafen over ligger Norge øverst. På 12 år har det blitt nesten 50% dyrere å produsere en enhet. Sverige derimot har holdt kostnadsveksten til rundt 15%. Du kan regne ut forskjellen selv.

Så hva med inflasjonen i Norge og Sverige?
Screen shot 2012 04 25 at 20 10 51
Dette er interessant. Fra den første grafen ser du at noe skjedde i Norge fra og med 2005. Vi holdt følge med Danmark opp til det punktet. Så dro vi ifra.

Men inflasjonen holdt seg under inflasjonsmålet på 2,5%, bortsett fra i 2008. (Husker du hvor mye treplanker og betong hadde økt i pris til 2008? Grøss.)

Så hva betyr dette?

Anyone? Beuller…Beuller?

Til og med Sverige kan skryte nå.

Screen shot 2012 04 25 at 17 54 34 Mannen til venstre er Sveriges finansminister Anders Borg. Han har tidligere vært rådgiver til Carl Bildt (tid. statsminister, nå utenriksminister), rådgiver til pengepolitisk avdeling i Sveriges Riksbank, og sjefsanaytiker i SEB. Han vet hva han prater om, men det er faktisk mer interessant å observere hva han gjør, enn hva han sier.

Borg tiltrådte som finansminister i 2006, og frem til 2009 holdt han budsjettet i sort. 2009 ble året hvor andelen av statens utgifter som andel av BNP gikk fra 51,7% til 55%. Noe av dette skyldes at BNP gikk ned i Sverige under finanskrisen, men Borg økte også pengebruken slik at 2009-budsjettet gikk med underskudd (For budsjettnerder der ute, GD61R gikk opp, GP3P opp kraftig, inntektene opp kraftig i 2010).

Underskuddet var ikke stort, som nesten er regelen for Norge og Sverige. Det er ingen hull i økonomien på størrelse med 5-10% av BNP som må fylles.

Anders Borg brukte mye penger og sørget for at Sverige spratt kjapt tilbake etter finanskrisen, for så å falle igjen etter eurokrisen.

Alt dette med det nordiske bakteppet. Liten gjeld, handlingskraftig stat, aggresiv sentralbank, relativt stor offentlig sektor, og lav lønnsulikhet.

Derfor kan Borg skryte av Sverige når han blir invitert til å snakke om Sverige i internasjonale forum.

Sverige er ikke uten økonomiske bekymringer, men forskjellene er nå så store at han sier dette til forsamlingen:

You need to deal with the social cohesion issue. You cannot have a society where the conflicts that are built in become so strong that you undermine the political ability to deal with problems. If I compared Sweden with Spain or Italy or Greece, one of the reasons we have been able to these reforms is that our income differences are substantially lower which also means that the political tension is on a completely different level.

Han bruker litt tid på nettopp dette.
Screen shot 2012 04 25 at 18 37 39
De skandinaviske landene er fint plassert på venstresiden, og dette er, som du vet, ingen tilfeldighet. Dette sier Borg gjør strukturelle endringer lettere fordi interesseforskjellene og det politiske presset er ikke spredt like mye som i andre land. Det er derfor fundamentale krangler om norsk økonomi handler om detaljer, ikke fundamentaler.

Borg fortsetter:
Screen shot 2012 04 25 at 18 37 07
Se at Borg bruker overskrifter som sin kollega her i Norge. Det er viktig for han å vise at Sverige har orden i budsjettene. Og det har tatt lang tid. På 1990-tallet, under statsminister Ingvar Carlsson, var statens forbruk (og underskudd) på godt over 60% (5-10%) av Sveriges økonomi. En annen sosialdemokrat, Göran Persson, la budsjettet på hoggestabben etter valget i 1996 og Borg har fortsatt denne trenden (Jeg vet ikke mye om forholdet mellom Persson og Sveriges LO, men hører det var anstrengt). Bo Ingvar Karchimirer «Bosse» Ringholm var finansminister mellom 1999-2004.

Norge siden 1995?Screen shot 2012 04 25 at 19 16 56
Inntektene domineres av oljepenger, det burde kanskje vært skatteinntekter som andel av BNP (kan noen i SSB vurdere en ny og enklere Statistikkbank takk. Blir lang i skjegget før jeg finner det jeg skal ha. Takk.)

Borg sier at orden i sysakene, politisk enighet i tøffe tider (mye takket være et sterkt finansdepartement. Litt selvskryt der.), og mindre ulikhet har betydd at politiske reformer er enklere ifølge Borg. Hva har Sverige gjort?
Screen shot 2012 04 25 at 18 36 11 Kutt i pensjonene var en tøff sak i Sverige, som førte til at oppslutningen til Borgs parti sank. Men det ble gjort. Her i Norge har vi heftige diskusjoner rundt den siste pensjonsreformen. Men den ble vedtatt.Screen shot 2012 04 25 at 18 36 50Kanskje den mest oversette faktoren er helsereform i Sverige, for oss nordmenn. Vi ligger nærmere USA enn Sverige på grafen over.

Så Borg skryter av det politiske systemet i Sverige, som lar han implementere hva han tror er den riktige medisinen. FT erklærte Borg den beste finansministeren i EU, men det betyr ikke at Sverige er problemfri.

Men Sverige er krisefri.

Mye takket være de lange linjene.

Her er hele presentasjonen til Borg:
[blip.tv http://blip.tv/play/g9VagvToMwI?p=1 width=»500″ height=»274″]

Cosmo Cramer: – Retail is for suckers.

Hvis jeg hadde tatt meg bryet ville du finne en Seinfeld-referanse i enhver bloggartikkel. Men der strekker man nerdestrikken rimelig langt.

Denne gangen kunne jeg ikke dy meg.

Enkelte begreper er på vei bort fra menyen. 50-åringen forsvinner fra økonomien, pizza finnes vel snart bare i medium og stor og er det noe som heter en liten kopp kaffe?

Grunnen til denne tankegangen er en artikkel The Economist har skrevet. De har kikket på inflasjon, og andre aspekter av hverdagslivet hvor inflasjonen har tatt av, i forhold til priser:

Estimates by The Economist suggest that the average British size 14 pair of women’s trousers is now more than four inches wider at the waist than it was in the 1970s. In other words, today’s size 14 is really what used to be labelled a size 18; a size 10 is really a size 14. (American sizing is different, but the trend is largely the same.) Fashion firms seem to think that women are more likely to spend if they can happily squeeze into a smaller label size. But when three out of four American adults and three out of five Britons are overweight, the danger is that size inflation reduces consumers’ incentive to eat less.

Meanwhile, food-portion inflation has also made it harder to fight the flab. Pizzas now come in regular, large and very large. Starbucks coffees are Tall, Grande, Venti or (soon) Trenta. “Small” seems to be a forbidden word.

Hva med stillingsbeskrivelser, eller hotellrom? Er delux nå et helt normalt rom?

Og dermed er vi tilbake til Seinfeld. Extra strength /maximum strenght er vel det minste man får innen legemidler?

I en verden hvor det å skrape bunnen på grafen er en positiv ting. #del2

6a00d83451b33869e20168e9f3787c970c 800wi
Denne grafen er fra Timothy Taylor og del av en diskusjon rundt lavtlønte jobber i USA. Ulikheten har økt i USA, og det er ingen overraskelse at antallet i lavtlønte jobber har økt fra 22% i 1979 til 28% i 2009. Lavtlønte er definert som jobber som betaler 67% eller mindre enn medianlønnen.
(Medianlønnen i Norge var 365 500 kroner etter skatt i 2009. 67% er 244 885 kroner)

Grafen over tar for seg andelen av sysselsatte i lavtlønte jobber.

Utenom USA er det noen overraskelser i denne grafen. Ser du Italia?

Italia har omtrent samme antall andel av sysselsatte i lavtlønte jobber som Norge og Finland. Hva kan være grunnene til dette? Fagforeninger? Offentlig sektor? Målefeil? Jeg lukter en annen bloggpost i fremtiden.

Videre er Norges viktigste handelspartnere over oss på listen. Tyskland og Storbritannia ligger begge på over 20%. Sverige er dessverre ikke med.

Det norske arbeidsmarkedet fortsetter å vise styrke i ulike dimensjoner.

Torsdag kommer ferske tall.

I en verden hvor det å skrape bunnen på grafen er en positiv ting.

6a00d83451b33869e2016304999c63970d 800wiKilde

Men det har sin pris. Gi meg 3 grunner hvorfor denne grafen er urovekkende.

Challenge accepted?

I Nederland må du vente 80 dager på ny regjerning.

6503189 bin(Robin Utrecht , AFP/Getty Images)

I dag trakk Statsminister Mark Rutte seg. Hans mindretallsregjering er dermed oppløst etter han trappet opp hos Dronning Beatrix med det formelle. Det skjedde etter at regjeringspartner Frihetspartiet, som har støttet mindretallsregjeringen siden valget 18 mnd. siden, trakk sin støtte til Rutte. Dette er et stort tap for Finansminister Jan Kees de Jager, som har holdt en krass tone overfor Hellas i gjeldsdebattene i Brussel, men som samtidig ikke har klart å få gjennom et budsjett hjemme i Nederland. Turbulens i det ellers så stabile Nederland dytter statsobligasjonsrentene oppover idag. Investorene liker ikke usikkerhet, og Nederland har lenge forsvart sin AAA rating. Finansminister Jager har brukt mesteparten av dagen i dag på å berolige.

«There is no correlation whatsoever between the Netherlands and the countries of southern Europe. (Our) sovereign debt is in the region of 65 percent (of total economic output), which is way below the euro zone average,» De Jager told Reuters.

65% er under EU-gjennomsnittet, men også på nivå med Spania. De har det storveis for tiden?

Så hvorfor falt budsjettsamtalene mellom Rutte og Frihetspartiet sammen? Akkurat som finansminister Jager krevde av Hellas, krever han også i Nederland. Budsjettet skal leveres til Brussel med ikke mer enn 3%s underskudd og Nederlands rolle i EUs redningsaksjon må godkjennes. Det er regelen. Det krever minst €16 mrd. for å komme seg til 3% underskudd. Jager foreslår også økt moms, offentlig lønn fryses og helse- og bistandskutt.

Men det er lettere sagt enn gjort, og Frihetspartiet gikk ikke med på så kraftige kutt. For dere som er gode på navn, det er Geert Wilders som har trukket en strek i sanden.

«These austerity measures would break the Netherlands,» Wilders told journalists, explaining why he walked away just as discussions were on the verge of a breakthrough.

«It is now in the hands of the Dutch voter. I will go into these elections full of confidence,»

Kritikken hagler mot både Wilders og Rutte. Mot Wilders fordi han har trukket seg fra forhandlingsbordet på verst tenkelig tid og spilt politikk med økonomien. Mot Rutte fordi Nederland er i en god posisjon, med lav ledighet og akseptabel vekst. Restruktureringene som kreves fra Brussel og kuttene i budsjettene er innenfor det mulige, og at Rutte ikke stoppet stormen i vannglasset.

Chart
Det nederlandske statistikkbyrået skriver om gjeld i 2011:

Dutch government debt rose by nearly 23 billion euro in 2011. At the close of the year the debt amounted to 393 billion euro. The debt rose by less than the deficit of 28 billion euro in 2011, as the government received extra revenues from sales of participations not included in government surplus/government debt. Among other things, the state received more than 5 billion euro from repayment of support paid to ING and Aegon. On the other hand, loans of nearly 3 billion euro to the ailing EU countries increased the debt slightly.

Nedtellingsklokka står på 80 dager, det er da Nederland tidligst kan holde valg.

«Rett før kvartalsrapporter flyttet de $50 mrd. i gjeld til UK. Rett etter kom de tilbake til USA» #Lehman

http://cnettv.cnet.com/av/video/cbsnews/atlantis2/cbsnews_player_embed.swf
Siden 2008 har 60 Minutes korrespondent Steve Kroft produsert 6 saker om finanskrisen. Den siste gikk på lufta søndag, og denne gang er det Lehman Brothers som er tema. Bortsett fra påstanden om at Lehman Brothers var grunnen til finanskrisen, er det gode kilder i saken.

I en relatert sak hadde Bloomberg-journalist Devin Leonard forrige uke en bra innsidesak. Sandjey Wadhwa startet sin SEC karriere med å overvåke det som skulle bli tidenes største innsidesak i USA.

The SEC had gotten a complaint that Rengan Rajaratnam, the founder of Sedna Capital Management LLC, a small hedge fund, was doling out a disproportionate share of his best trades to the beneficiaries of a “friends and family” account. It was Wadhwa’s job to figure out what was going on.

(…)

Four days later the SEC found an instant message from Khan to Rajaratnam in which she appeared to be providing inside information about the telecommunications company Polycom Inc. (PLCM): She told him not to buy the stock until she got earnings guidance. The investigators looked at their trading records. It was just as they suspected. Khan called the hedge fund manager several times before earnings announcements by Polycom; they both traded the stock.

After these discoveries, Wadhwa started to become more secretive. He and his team members talked about their cases in code when they went down to the food court. Wadhwa was known to shush other SEC employees if they talked business on the elevators.

Virkelig verdt noen minutter.

Forholdstall:
Ansatte i SEC/Finanstilsynet= 3748/263=14,25

Størrelsen på økonomien= USA/Norge = 15 094 025/265 911 (BNP mill. $ PPP) = 56,76

3000 mrd til russisk olje. Her kommer amerikanerne!

I følge Reuters har ExxonMobile (USA) og Rosneft (RUS) offentliggjort et partnership. Det er Arktis og Svartehavet som er målet. I krigskista: $500 milliarder.

The deal, between the world’s largest listed oil firm and the world’s top oil producing nation, was the product of nearly a year of talks and came about despite a history of mutual distrust between Washington and Moscow dating back to the Cold War and recent difficulties for other Western firms in Russia.

«Experts say that this project, in terms of its ambitions, exceeds sending man into outer space or flying to the moon,» Russian Deputy Prime Minister Igor Sechin, a key architect of the partnership, told a briefing for analysts in New York.

For Exxon, the partnership secures an Arctic prize that was coveted by British oil major BP (BP.L) before its own talks with Rosneft collapsed last May.

Exxon moved quickly to seal an outline deal in August to create a joint venture that would plough an initial $3.2 billion into exploring the Kara Sea and Black Sea.

Rosneft will have a two-thirds stake in the venture, while Exxon would own a third and shoulder the initial exploration costs. If the reserve base is confirmed, total investments could exceed $500 billion in the coming decades, Rosneft said.

Under the more comprehensive deal announced on Monday, Rosneft will get 30-percent minority stakes in Exxon-led projects to develop hard-to-recover reserves in West Texas, the Canadian province of Alberta and the U.S. Gulf of Mexico.

Further international projects could follow, Tillerson said.

The partners will also seek to transfer the know-how they gain in North America to western Siberia, where Rosneft controls an estimated 1.7 billion tonnes in reserves of ‘tight’ oil, trapped in non-porous rock.

Stordriftsfordeler!