Hellas forsøker å kvitte seg med 54% av BNP på veldig kort tid.

Jeg forsøker å forstå tallet. 54% av BNP. Hvis alt går etter planen. Det er forferdelig mye penger som ettergis/tilbakebetales/gis bort til det greske folket. Alternativet er å forstå desperasjonen til menneskene som betaler for dette med jobbene, med stoltheten, og med familiene sine. Å fokusere på pengene er nesten lettere.

Felix Salmon over hos Reuters har hatt et tungt fokus på Hellas i det siste. Han heller klarer ikke helt å forstå størrelsen på redningsaksjonen, og hvorfor ingen har lettere panikk når Hellas er klassifisert som i «selective default».

Når et land nedjusteres settes krefter i sving. Er Hellas konkurs? Hvem skal jeg cashe inn mine Credit Default Swaps hos? Denne nyheten i dag kan kaste litt lys:

The EMEA DC determined that it had not received any evidence of an agreement which meets the requirements of Section 4.7(a) of the 2003 Definitions and therefore based on the facts available to it, the EMEA DC unanimously determined that a Restructuring Credit Event has not occurred under Section 4.7(a) of the 2003 Definitions.

The EMEA DC noted, however, that the situation in the Hellenic Republic is still evolving and today’s EMEA DC decisions do not affect the right or ability of market participants to submit further questions to the EMEA DC relating to the Hellenic Republic nor is it an expression of the EMEA DC’s view as to whether a Credit Event could occur at a later date, in each case, as further facts come to light.

Siste ord er ikke sagt.

Jeg skal la Felix fortsette i diskusjonen om sikkerhet og forsikring.

%d bloggers like this: