Det er en grunn til at Den store resesjonen ikke er Den store depresjonen.

For økonomer er Den store depresjonen den krisen som danner det absolutte nullpunkt. Spesielt i den humanitære dimensjonen.

Det er vanskelig å forske på Den store depresjonen fordi tallmaterialet er tynt. Men det er mulig å gjøre sitt beste for å sammenlikne kriser.

Det siste innen ledighet er fra Bureau of Labor Statistics’ økonomen Stephen Haugen (pdf).

It is estimated that in 1933, at the depth of the Great Depression, about 13 million persons in the U.S. were unemployed, which translates into an unemployment rate of about 25 percent. However, those estimates were not available at the time. Throughout the Great Depression, there was little information on the extent of unemployment in the country. More important, there was no good way to assess whether the situation was getting better or worse. The wealth of timely statistical information on the labor market that we now take for granted simply didn’t exist.

Artikkelen beskriver gjennombrudd i ledighetsstatistikken i USA, og hvordan de ulike indikatorene ble endret over tid (U-1, …, U-6)

CalculatedRisk har noen fine grafer datert fra starten av ulike kriser og månedene etter.
Den store depresjonen var så dyp at den bare blir med på den første grafen.

DepressionJobLossesPercentJobLossesJan2012

%d bloggers like this: