Tyskland, Nederland og Finland vil kaste ut Hellas. ESB prøver å snakke fornuft bak scenene

Pb 120125 greece da photoblog900

For oss som står på utsiden og kikker inn er Hellas-krisen ‘the gift that keeps on giving’. Gjeldsforfall, obligasjonskjøp, resesjon, kutt, 130 milliarder euro – jeg kunne fortsatt.

Men for alle innenfor landegrensene til Den hellenske republikk er dette ramme alvor. Til beinet. Matkøer i Aten, 20,9% arbeidsledighet, Molotov i gatene.

I de siste dagene har det lekket ut tegn på at Tyskland spesielt, og andre aktører, tenker nå høyt om muligheten for å slippe Hellas løs fra euro-samarbeidet. Dette har alltid vært del av diskusjonen, men som så mange ganger før blir det litt mer virkelig når det sies høyt. Å ikke snakke om, i ytterste tilfelle planlegge for, at Hellas forlater samarbeidet ville vært merkelig.

Nok en tidsfrist er brutt.

Innen i dag skulle Hellas ha en avtale med private kreditorer, og obligasjonseiere. Det er ikke 100% på plass. I tillegg kommer personangrep, og da er vi på ett nytt nivå. Ingen vil på sine knær i denne krisen.

Den neste fristen som skal brytes er visstnok neste mandag, sier Jean-Claude Juncker etter telefonkonferansen i dag.

Hvis Hellas skulle ta en Argentina, altså erklære konkurs, reforhandle gjeld og devaluere valutaen, ville det vært det beste for alle parter. Og det er det Tyskland (og andre) skulle ønske skjedde. Den europeiske sentralbanken har en annen oppfatning. Banken er den største enkeltkreditoren gjennom oppkjøp av obligasjoner (nærmere 60 milliarder euro ifølge estimater), og er rett for ‘hva er neste’ effekten. Portugal? Irland? Spania? Italia? Så mye penger har ikke Tyskland et al.

Paradokset er at alle vil ha dette gjort fort. I virkeligheten går det veldig sakte. Og da spiller det ingen rolle om statsministeren er villig til å si opp statsministerlønnen, når tusenvis av grekere lever fra hånd til munn, med stoltheten på ermene.

Foto: Angelos Tzortzinis / AFP – Getty Images

%d bloggers like this: