Hvis ikke bankene låner av Norges Bank, hvem låner av Norges Bank da?

Arrow down o

La meg gripe litt fatt i et spørsmål som blir hengene i luften etter alle intervjuene er gjort om dagens rentekutt fra Norges Bank.

Dagsrevyen i kveld:
(Jarle Roheim Håkonsen)
– Men norske banker låner jo ikke penger av Norges Bank, de låner den i markedet hvor de altså betaler en høyere rente, så dette er vel på ett vis forståelig?

(Randi Flesland)
– Nå er jo hensikten med dette kuttet i styringsrenten å motvirke den effekten. Og vi vet jo også at bankene i Norge har det ganske bra økonomisk selv etter finanskrisen.
—————
Knut Anton Mork:
– Bankenes innlånskostnader er fremdeles høye. Det mest sannsynlige er at boliglånsrenten ikke blir senket, og om det skjer, så vil det bli veldig lite. Men det vil nok variere fra bank til bank og avhenge av kundegruppene det dreier seg om, sier Mork.
—————
Aud-Helen Rasmussen, DNB:
– Når det gjelder innlånskostnadene, prisen banken betaler for sine innlån, så er det prisen i markedet som avgjør. Det Norges Bank gjør med sine renter påvirker ikke innlånskostnaden til bankene umiddelbart, sier Informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DNB til E24.

Spørsmålet som blir hengende i lufta er «så hva var poenget da?».

La oss først begynne med å konstatere at dette ikke er normale tider. I normale tider tar det ikke mange dagene før noen av de største aktørene i bankmarkedet setter ned utlånsrentene for å skaffe seg flere kunder, og dermed skal andre følge etter. Det er dette som er konkurranse. Men ikke denne gangen.

For det andre er det nok ikke betryggende for DNB og andre banker å bli stresstestet så mye og ha så stort fokus på egenkapitalen. Det er ikke ofte råd som «for å sikre en stabil utlånspraksis er det ønskelig at de største norske bankene styrker den rene kjernekapitaldekningen først og fremst gjennom tilbakeholding av overskudd.» Avsender er samme mannen som kuttet renten med 0,50 prosentpoeng idag.

Så det er to motstridende effekter som jobber. Konkurransen i bankmarkedet på den ene siden (Norges Bank har redusert renta) og økt kjernekapitaldekning på den andre siden (gjelder de fleste banker, spesielt de største). Disse to effektene vektes ulikt, det er derfor Randi Flesland måtte gå skuffende fra Dagsnytt-studioet i kveld.

Men hittil har jeg ikke forklart hvordan koblingen mellom Norges Bank og f.eks. DNB eller Nordea fungerer.

La oss begynne rolig. Hva er det bankene ikke kan få fra Norges Bank?

Norske banker trenger annen valuta enn norske kroner. Euro, dollar, yen osv. Under finanskrisen inngikk Norges Bank og den amerikanske sentralbanken en avtale som gav billig tilgang til dollarsedler, som igjen fant veien til norske banker. Det er en slik avtale som fem sentralbanker nylig gjorde med The Fed. Ikke Norge. Dollar må skaffes i markedet.

– Utfordringen er at tilgangen på funding til bankene er vanskelig. Her kunne Norges Bank kommet med tilgang som F-lån (kortsiktige lån til bankene) eller valutabytteavtaler som kunne gjort situasjonen lettere, sier Mork.

Og her kommer vi til kjernen. Valutabytte og F-lån. Hva bankene kan få fra Norges Bank. Valutabytteavtaler gjør at norske banker kan låne norske kroner i Norges Bank med sikkerhet i annen valuta. Og F-lån? Fra Norges Banks egne hjemmesider:

Hvordan tilbyr Norges Bank likviditet?
Norges Bank tilbyr likviditet først og fremst gjennom F-lån, men også ved valutabytteavtaler (valutaswapper) når det er behov for det. Når bankene låner kroner gjennom en valutabytteavtale stiller de utenlandsk valuta som sikkerhet. Norges Bank har lånt ut kroner med sikkerhet både i amerikanske dollar og euro.

Hva er F-lån?
F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet. F-lån er lån mot sikkerhet i verdipapirer til fast rente og gitt løpetid. Løpetiden på F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet. Rentene på F-lån fastsettes ved auksjon. Bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra høyeste til laveste rente. Budene som ligger innenfor samlet beløp, vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt.

Javel, så det er to ting her. Styringsrente og F-lån. Styringsrenten er renten norske banker får når den setter penger inn i Norges Bank. Det vil si at når renten går ned går også tilbøyeligheten til å sette inn penger ned. F-lån er utlån fra Norges Bank. Ser du forskjellen?

I november hadde Norges Bank utlån til en verdi av 27 milliarder. I september var dette 50 milliarder.
På innskuddssiden var det 67 milliarder i øvrige innskudd, mot 78 milliarder i oktober.

Det koker ned til dette. Norske banker er kunder i Norges Bank. Og det er utallige måter dette forholdet krystalliseres på, men det er ikke noe magisk. Norske banker kan låne penger og sette inn penger hos Norges Bank.

Men mange av de kortsiktige løsningene på utlån og innlån går ikke via Norges Bank, men bankene seg imellom. Tenk på hva som skjer i slutten av dagen hos en bank. Kassa skal telles opp, og overskudd eller underskudd skal depositeres/dekkes. Underskudd fra en dag til den neste finansieres ikke av Norges Bank. Det samme gjelder for overskudd som plasseres andre steder. Og pengemarkedsrenten er renten som bankene betaler seg imellom. Alt fra dag-til-dag, og måned-til-måned.

Eurokrisen har vist at ingen banker er sikre.

Under finanskrisen så tvang det seg frem nye (i den forstand at de ikke ble brukt tidligere) former for banker å låne fra sentralbanken. Det var den amerikanske som gikk foran med ulike tiltak. Rabattvindu. Kortere løpetider. Valutaswaps. Tiltak Knut Anton Mork ville se fra Norges Bank. Ikke i denne omgang.

Så hva hadde rentekuttet størst effekt på: Valutakursene eller pengemarkedsrenta?
(Eller sannsynligheten for at bankene ikke satt OPP utlånsrenten.)

Derfor låner ikke norske banker alltid fra Norges Bank.

Norges Bank har tilogmed en film om alt dette:
Screen shot 2011 12 14 at 22 26 53

Merket med ,
%d bloggers like this: