Hørt om Weise-Barbera IS-LM modellen? Nei, ikke jeg heller #nerdete

Islm
I alle innføringskurs i økonomi lærer studentene en IS-LM modell for å kunne forstå de grunnleggende prinsippene vi snakker om. Produksjon, etterspørsel, konsum, skatt, offentlige investeringer, private investeringer, pengemarked og litt til. Den er arbeidshesten til bachelorstudentene m.a.o.

I det siste har det blitt en litt opphetet debatt om hvorvidt IS-LM modellen håndterer pengemarkedet godt nok (LM delen) (Matt Rognlie har en oppsummering og kritikk av LM-kurven). Utgangspunktet er å lære studentene fem elementer i modellen, her identifisert av Brad DeLong:

  1. Money demand equilibrium M = L(i, PY) as a function of the level of spending and the short-term safe nominal interest rate.

  2. Flow-of-funds S = I + (G-T) as a function of the level of spending and the long-term risky real interest rate.
  3. Expected inflation to get you from the nominal to the real interest rate.
  4. A term premium as a function of expectations to get you from the short-term to the long-term real interest rate.
  5. Risk spreads to get you from the safe to the risky real interest rate.

Dette er nøtteskallet. Problemet er at den nåværende IS-LM modellen ikke inneholder alle disse elementene. Du ser at flere av elementene inneholder korttidsrente, langtidsrente, sikker rente, risko rente, nominell rente, realrente.

For dere som kan deres IS-LM ser du at flere av disse aspektene mangler.

I 2008 skrev Charles Weise og Robert Barbera denne artikkelen (pdf), med følgene i introduksjonen (meg):

Unfortunately, the IS-LM model that is still the centerpiece of most Intermediate Macroeconomics and Money and Banking textbooks is not well-suited for an analysis of such topics. IS-LM takes the money supply rather than the interest rate as the target for monetary policy and makes no distinction between short and long, risk-free and risky interest rates.

The Romer (2000) model, variants of which have appeared in some recent textbooks (e.g. Taylor, 2003; Frank and Bernanke, 2004; DeLong and Olney, 2006), rectifies the first of these problems but at great expense. By assuming that the Federal Reserve controls the key interest rate, the Romer model has monetary policy directly affecting investment, thereby abstracting entirely from the banking and financial sector. Thus a great virtue of the IS/LM framework, its depiction of monetary policy as a tool that acts through the financial system, is lost.

Dette er omtrent det spørsmålet jeg fikk oftest når jeg var studentassisent, hvorfor fokuserer vi på pengemengen og ikke ulike renter? Svaret var at i modellen bestemmer sentralbanken pengemengden, som igen setter prisen på penger. Det man unnlater å si er at det finnes ulike renter der ute, ikke bare foliorenten.

Spørsmålet er hvor stilisert vi vil ha modellene våre før de ikke lenger representerer virkeligheten.
Weise og Barbera kom til konklusjonen at avstanden var for stor, allerede i 2008.

Modellen er en TS-IS-AS modell:
Screen shot 2011 10 17 at 20 15 26
Dette er nok ikke for komplisert for førsteklassinger, hvis eksemplene som kan forklares med modellen er sterke nok. Forfatterne nevner:
Screen shot 2011 10 17 at 20 17 35
Og t.o.m en Taylor-regel for renten:
Screen shot 2011 10 17 at 20 17 52
Konturene av IS-LM modellen kan spores tilbake til John Hicks, 1937 . Videreutvikling av modellen ønskes velkommen.

Merket med ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: