Brann | Hva merker du først, røyken eller flammene? Finanstilsynet-utgave.

Screen shot 2011 10 03 at 15 22 35Etter en hektisk uke, om alt annet enn økonomi, er vi tilbake på lufta. Slutten av forrige uke ble bortskjemt med økonomisk fyrverkeri. Egenkapitalkravet ved boligkjøp bør økes fra 10% til 15% mener Finanstilsynet.

Finanstilsynet foreslår å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent av boligens markedsverdi, og belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen.

Og pandemoniumet fulgte. ‘Dabatten’ på NRK 1 hadde alle sluggerne, avisene fant fram eksempler på de rammede; studentene, sykepleierne, de som ikke har spart, de som ikke har BSU, osv.

Nå skal jeg prøve en effektiv teknikk, ‘hvorfor det?’ teknikken, inspirert av naboens 5-åring:

Finanstilsynet vil senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent.

Hvorfor det?

Utviklingen i boligpriser og husholdningenes gjeld er viktige for den finansielle stabiliteten. En nøktern utlånspraksis for boliglån kan bidra til å dempe oppbyggingen av risiko i husholdningssektoren, noe som er bakgrunnen for Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål publisert våren 2010.

Hvorfor det?

Utlån utgjør i gjennomsnitt 80 prosent av bankenes samlede forvaltningskapital, og kredittrisiko er den største risikofaktoren for norske banker. De største låntakerne er husholdninger og foretak. Historisk har tapene på boliglån vært lave. Dersom husholdningene må stramme inn forbruket betydelig, vil imidlertid ringvirkningene til resten av økonomien være store, særlig for tjenesteytende næringer og næringseiendom.

Hvorfor det?

Til tross for betydelig inntektsøkning hos husholdningene de senere årene, er husholdningenes gjeldsbelastning historisk høy, og i prognosene fra Norges Bank er det ventet ytterligere økning. Gjeldsutviklingen påvirkes blant annet av renteutviklingen, boligprisutviklingen og av tilgangen på kreditt. Renten har i lengre tid vært lav, og dette har gitt husholdningene god gjeldsbetjeningsevne. Økt gjeldsvekst bidrar derimot til at renteutgiftene stiger, og effekten vil forsterkes dersom rentenivået igjen normaliseres. Sårbarhet ved høyere renter er stor for en stadig større andel av husholdningene. Fastrentelån kan sikre en mer stabil utvikling i renteutgiftene, men kun 5,5 prosent av husholdningenes lån har fast rente.

Hvorfor det?
Screen shot 2011 10 03 at 15 40 53
Hvorfor det?
Screen shot 2011 10 03 at 15 39 52
Hvorfor det?

– Det er bekymringsfullt at gjelden har økt mest blant de gruppene som har høyest gjeld i forhold til inntekt. En renteheving eller tap av arbeidsinntekt vil få store konsekvenser for disse. (Morten Baltzersen)

Hvorfor det?
Fig 20
Hvorfor det?

Jeg jobbet i bank på slutten av nittitallet. Da ryddet vi fortsatt opp etter prisnedgangen i boligmarkedet noen år tidligere. Og ett inntrykk henger igjen: Det var som regel arbeidsledighet som knekte privatøkonomien. Selv de som kom dårligst ut i boligmarkedet klarte seg gjennom tøffe år, så lenge de var i arbeid.

I dette virrvarret av ulike spådommer rundt boligmarkedet skal jeg vokte meg vel for å mene noe om boligprisutviklingen. Men mine egne barn få følgende råd: Sørg for å være attraktiv i arbeidsmarkedet. Dersom du klarer å få ny jobb når du mister den gamle (for det vil skje) så kan det ikke gå helt galt.

Og i mellomtiden får vi feite femtiåringer som har nok bolig, arbeide for et skattesystem og en boligpolitikk som er mer rettferdig for de unge. (Elin Ørjasæter)

Hvorfor det?

Annonsen var vist 950 ganger og 62 personer hadde søkt. Onsdag morgen hadde antall søkere steget til 119.
– Dette er jo en helt vill respons for en stilling som lagermedarbeider. Ikke er vi et stort kjent firma, og ikke kan vi tilby spesielt gode betingelser. Men det er jo veldig hyggelig for oss, sier Stuve.

Det er særlig én gruppe som faller utenfor arbeidslivet, og det er unge gutter i alderen 18 til 30 år som ikke har fullført videregående.

Jeg kunne fortsatt til evig tid.

Forrige uke var jeg overrasket over at dette signalet fra Finanstilsynet ble tolket feil, eller i det minste undervurdert. Når Finanstilsynet vil øke egenkapitalkravet, øke rentekravet i lånebeslutningen hos bankene, øke kravet til tilleggssikkerheter og skjerpe kravet om avdragsbetaling, er det som om Finanstilsynet lykter røyk. Alle andre gjør det samme, men forstår ikke at det dermed brenner ett sted.

Denne uken er jeg ikke overrasket av at røyken blir sterkere:

Nå advarer selv eiendomsmeglerne
mot høye priser

– Man bør være varsom når man går inn på dette nivået, sier leder i Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff).

(kjapt, finn en fantastisk logisk brist i sitatet til lederen i Eff.)

Merket med

2 thoughts on “Brann | Hva merker du først, røyken eller flammene? Finanstilsynet-utgave.

  1. Jeg tenker umiddelbart på følgende strofer:

    Outside in the distance a wildcat did growl
    Two riders were approaching, the wind began to howl.

    Lurer på hvorfor?

    Bra post om den økonomiske utviklingen med boligmarked som linse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: