Ekspansivt? | Hvor ekspansivt blir det neste statsbudsjettet?

LB Sigbj rn Johnsen 218447c

Det er viktig at statsbudsjettet bidrar til ikke å øke presset på det norske rentenivået. Det er en prioritert oppgave å ha et statsbudsjett som er godt tilpasset den situasjonen, for det er mange norske bedrifter som vil merke sterkere konkurranse, så da er det viktig at vi både ser på lønnsutviklingen og utviklingen i valutaen.

Vi har hørt det før, og det er klassisk samfunnsøkonomi. Et ekspansivt statsbudsjett vil øke produksjonen i økonomien og via pengemarkedet legger dette press på renten. Finansminister Johnsen har sagt, flere ganger, at statsbudsjettet ikke skal legge ytterligere press oppover. Så hva betyr det? Hva slags statsbudsjett har liten eller ingen effekt på renten?

Før vi kjører på med grafene, er det viktig å forstå at budsjettprosessen er nærmest ferdig. Budsjettkonferansene/seminarene/lunsjene/kaffepausene er ferdige, ferdigforhandlet tidligere i år. Finansdepartementets representanter står med SSB, NB og sine egne beregninger i hånda, vifter med hendene, og sier at statsbudsjettet trenger ikke gi norsk økonomi noe ekstra hjelp i år. I følge SSBs Økonomiske analyser:

Skal årsveksten i 2011 bli 2,3 prosent, som anslått
i Revidert nasjonalbudsjett 2011 (RNB), må derfor veksten tilta kraftig gjennom andre halvår i år. Vi har valgt å nedjustere vårt anslag på veksten i konsumet i offentlig forvaltning til 2,1 prosent i 2011.

Finansdepartementet sier at veksten i offentlige utgifter er beregnet til 2,3%, mens SSB (som har mulighet til å oppdatere litt oftere) nedjusterer til 2,1%. Hvis vi hadde hatt 2,5% inflasjon, som målet er, ville et slikt budsjett vært svakt kontraktivt. Men inflasjonen anslås ikke til 2,5% og derfor vil revidert nasjonalbudsjett:

Våre anslag for finanspolitikken i 2011 ligger nær anslagene i RNB. Det vedtatte skatte- og avgiftsopplegget for 2011 er lagt til grunn. Indirekte skatter øker noe utover inflasjonsjustering og bidrar til å trekke opp konsumprisveksten med knapt 0,1 prosentpoeng fra 2010 til 2011.

0,1%-poeng er et tilnærmet nøytralt nasjonalbudsjett. Og det er slik du bør tenke om neste års budsjett.
Expans

(Merk vannrett sort strek skulle være inflasjonsmålet på 2,5%. Ikke alltid Excel gjør som du ber om)

Ifølge SSB hadde den norske stat utgifter på 1116 milliarder kroner i 2010. Hvis vi tar SSBs nedjustering fra revidert nasjonalbudsjett, vekst på 2,1%, blir utgiftene i år på 1116 * 1,021 = 1139,32 milliarder. Det er en økning på 22,32 milliarder kroner. Vi vet at p.g.a. 22 juli har statsbudsjettet økt med 722,9 millioner utover dette.
Så hva skjer i 2012?

SSB mener at veksten i offentlige utgifter øker med 2,6% i 2012.
Så hva betyr 2,6% i millioner?
1139,32 + 0,7229 = 1140,0429 milliarder. Legger vi på 2,6% blir utgiftene for staten i 2012 1140,0429*1,026 = 1169,6840 milliarder.

SSBs beregning på 2,6% kan være i meste laget hvis prisveksten i Norge avtar fremover, eller i minste laget hvis Regionalt Nettverk rapporterer lavere vekst i norsk økonomi.

Men 2,6% i vekst oversettes til nesten 29 milliarder ekstra over statsbudsjettet. Samtidig spriker det i anslagene for KPI i 2012, SSB sier 0,9% mens NB sier 1,75%.

Tar vi SSBs anslag betyr et inflasjonsnøytralt budsjett i 2012 en økning på ca. 10 milliarder (med 2,6% utgiftsvekst det blir da 19 milliarder ‘ekstra’ å rutte med).

Så hvis finansministeren stiller seg på Stortingets talerstol og forteller forsamlingen «regjeringen velger å bruke 10 milliarder med enn i fjor» er dette et ekstremt nøytralt budsjett (og allerede lovfestede forpliktelser presser det faktiske tallet over 10).

Hvis utsagnet er «regjeringen velger å bruke over 30 milliarder ekstra over statsbudsjettet fra i fjor» er budsjettet ekspansivt og iferd med å presse renten oppover i større grad enn det finansministeren var komfortabel med.
Husk at dette er utelukkende utgiftsvekst i staten, vi tar underskudd, oljepengebruk og skatteinntak senere.

To viktige ting å merke seg. Det ene er at staten bare representerer litt over 40% av økonomien, hvordan det går med de resterende +50% er vesentlig i bestemmelse av statsbudsjettet. Det andre er at 4%-regelen er ikke tatt med her. Norge brukte ca. 113 milliarder, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i fjor, men det er ikke vesentlig i utgiftssiden av budsjettet.

Oppdatering: I skrivende stund sier Stoltenberg på NRK at mange vil protestere på neste års statsbudsjett. «Ordet nei» blir visstnok en vane å bruke neste år.

Hørte Stoltenberg lyden fra tastaturet mitt?

Merket med ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: