Hva det forskes på i Norge, #3: En Okuns lov for finanspolitikk (UiO)

Screen shot 2011 09 23 at 15 34 37

Del 1 handlet om intraday trading, del 2 handlet om naturressurser og sosial utvikling.

Steinar Holden og Victoria Sparrman spør et kanskje innlysende spørsmål: Har statlig kjøp av varer og tjenester en effekt på arbeidsledigheten?

Hvis svaret er nei eller positivt, slår denne artikkelen beina under alle pensumbøker i økonomi. Hvis svaret er ja og negativt, er måten de har undersøkt dette på svært interessant.

Okuns lov (mer nøyaktig Okun’s Rule of Thumb) beskriver forholdet mellom produksjonen i en økonomi og arbeidsledigheten. Forfatterne lurer på i hvilken grad det offentlige påvirker arbeidsledigheten. Fra sammendraget:

We investigate empirically the effect of government purchases on unemployment in 20 OECD countries, for the period 1960-2007. Compared to earlier studies we use a data set with more variation in unemployment, and which allows for controlling for a host of factors that influence the effect of government purchases. We find that increased government purchases lead to lower unemployment; an increase equal to one percent of GDP reduces unemployment by 0.2 percentage point in the same year. The effect is greater in downturns than in booms, and also greater under a fixed exchange rate regime than under a floating regime.

Øker det offentlige sitt forbruk med 1% av BNP, reduserer dette arbeidsledigheten med 0,2%-poeng i det samme året. Dette er godt innenfor rimelighetens grenser, da Okuns lov kan ligge mellom 0,4 og 0,6 (husk at dette gjelder hele økonomien), med en offentlig sektor rundt 40% av BNP ligger en 0,2%-poengs reduksjon i ledigheten innenfor rimelighetens grenser her i Norge. Merk at forfatterne estimerer denne reduksjonen i samme år som det offentlige øker forbruket. Forfatterne estimerer at reduksjonen etter et år er 0,25%-poeng. Igjen, virker rimelig, men man skulle kanskje ønske det var høyere. Merk at dette er aggregert ledighet, ikke brutt ned i offentlig versus privat ledighet.

Så resultatene er ikke oppsiktsvekkende, det er metoden forfatterne bruker som er interessant. Spør deg selv, hva er det som bestemmer statsbudsjettet? Om hvorvidt det offentlige legger fram et ekspansivt budsjett eller et kontraktivt budsjett er avhengig av mange variabler. Forfatterne bruker derfor instrumenter for å estimere statsbudsjetter. Det er bare to instrumenter forfatterne bruker, statsbudsjettet i fjor, og gjeld i fjor. Litt overraskende at ikke andre variabler var signifikante.

Anyway, nå til estimeringen av arbeidsledigheten. Forfatterne inkluderer ledigheten de siste tre årene, insituisjonsvariabler (også lagget), instrumentet for statsbudsjettet (også lagget) og til sist en netto eksport variabel (også lagget).

Fra konklusjonen:

We find that an increase in government purchases has an economically and statistically significant dampening effect on unemployment. According to our base specification, a permanent increase in government purchases equal to one percent of GDP on average leads to a reduction in unemployment of 0.2 percentage point, increasing to 0.25 percentage points after one year, for then to gradually vanish over the following decade. Instrumental variable estimation suggests that this estimate is downward biased, and the IV point estimate is a reduction in unemployment of 0.5 percentage point. There is considerable variation in the effect of government purchases, across time periods and depending on other specific circumstances. We find no effect in the 1960s and 70s, and a correspondingly stronger effect in the 1980s, 90s and 2000s. We also find that the effect is considerably larger in a weak cyclical situation; when the output gap is equal to minus three percent, the effect on unemployment is about double of the average effect.

Så det finnes en statistisk signifikant Okuns lov for statsbudsjettet i denne paneldatamodellen. Det er langt ifra et inverst 1-til-1 forhold mellom offentlig forbruk og arbeidsledighet, noe annet ville vært overraskende. Men den økonomiske situasjonen betyr noe, i nedgangstider er reduksjonen større enn i normale tider, og type pengeregime betyr noe (større effekt i fast kurs regimer enn i flytende kurs regimer. Usikker på hvorfor, tenk Mundell-Flemming, eller les artikkelen.)

(Til UiO: artikkelen er estimert med bl.a. Stata 9. 9? Noen fra IT-avd. burde oppgradere?)

Merket med ,
%d bloggers like this: