Økonomi 101 | Hva er eiendomsskatt? #valg2011

Calculate property taxes s600x600Dette er andre bloggpost i denne serien, den første tok for seg handlingsregelen.

Hva er eiendomsskatten?

Mye ‘normativt’ har blitt sagt om eiendomsskatten, vi her på bloggen liker å gå ‘positivt’ til verks. Derfor begynner vi introduksjonen med å legge fram hva lovdata sier om eiendomsskatten.

Eiendomsskatten kan innføres i en kommune etter avstemming i kommunestyret. Det finnes ulike måter å skrive ut eiendomsskatten på, som beskrevet i §3:

Kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på enten

  • a) faste eiendommer i hele kommunen, eller

  • b) faste eiendommer i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller
  • c) bare på verk og bruk i kommunen, eller
  • d) bare verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen, eller
  • eiendom både under bokstav b og c, eller
  • eiendom både under bokstav b og d.

Det er klart at dette er vage beskrivelser på hvilke eiendommer som inngår under en eiendomsskatt, så hele kapittel 2 inneholder definisjoner på faste eiendommer og flytende eiendommer. I tillegg kommer eiendommene som er fritatt en eiendomsskatt, som statens, kongehuset, kulturelle eiendommer, historiske bygg, kirker, osv.
Det er også noen paragrafer som åpner for at kommunestyret kan frita enkelte eiendommer.

Hvordan regnes eiendomsskatten

Hovedregelen kommer i §8:

Eiendomsskatten skal regnes ut etter verdien (taksten) som eiendommen ble satt til i likningen året før skatteåret.

Det er utgangspunktet. I tillegg kommer særskilte beregningsmetoder for kraftverk, som først og fremst er basert på effekt.

Hvor mye er eiendomsskatten?

Hvis kommunestyret har innført eiendomsskatten i en kommune, kan den bestemme i budsjettforhandlingene hvilke satser og regler som skal benyttes for det kommende skatteåret. Her er hovedregelen, §11:

Eiendomsskatten skal være minst kr 2 og ikke mindre enn kr 7 for hver 1.000 av takstverdien.

Altså, for en eiendom med takst 1 000 000 kan kommunen hente mellom 2000 og 7000 kroner i ett skatteår. Det første forbeholdet kommer i samme paragraf:

Kommunestyret kan fastsette et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet.

Hvis dette er forvirrende, hvem gjelder dette for og kan bunnfradraget settes så høyt at det ikke betales skatt, så er du ikke alene. Skedsmo Kommune skrev ett brev og fikk svar fra finansdepartementet:

Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at bunnfradraget skal åpne for muligheten til å differensiere eiendomsskatten, slik at den effektive skattesatsen blir høyere for boligeiendom med høyere verdi enn boligeiendom med lavere verdi. Fra Ot. prp. nr. 12 (1992-1993) s. 4 siteres følgende:
”Departementet finner at de foreslåtte endringene vil gi kommunene større muligheter for å foreta mer individuelle tilpassinger av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommunene. Gjennom endringene oppnås et mer fleksibelt system for utskrivning av eiendomsskatt i kommunene, hvor blant annet ønsker om særskilte fordelingsprofiler bedre kan ivaretas.”

Konklusjonen ble at siden eiendomsskatten ble innført, og derfor gjelder §3, kan man derfor ikke ‘fjerne’ eiendomsskatten ved å sette bunnfradraget høyt nok. Dette ansees som lovstridig.

Betaler alle likt?

Svaret finner vi i §12 (husk at dette gjelder takstverdier på type eiendommer, ikke individer):
Kommunestyret kan bestemme ulike skattesatser for:

  • Bodelen i eiendommer med selvstendig bodeler

  • Grunneiendommer som det står hus på, og husløse grunneiendommer.
  • Bygninger og grunn.
  • Avgrensede områder som i §3.
  • Verk og bruk i områder som ikke er utbygd på byvis, se §4.

Det er også satt grenser på hvor stor eiendomsskatten er det første året den innføres. I det første året må skatten være kr 2 per 1000 i takstverdi. Etter dette kan ikke skatten økes , i noe år, med mer enn kr 2 per 1000 i takstverdi. Skatten kan alltids settes ned til kr 2 per 1000 i takstverdi uansett hvor høy den er i ett gitt år. (Det finnes unntak i denne progresjonen avhengig av type eiendom)

Kapittel 8: Ymse forbehold

Å ja, ordet ymse forekommer i loven om eiendomsskatt. Her er noen forbehold, mange av de innført i revisjonen 2005.

§28: Gjør særlige grunner at det kommer til å bli særs urimelig om hele eiendomsskatten innkreves, kan skatten settes ned eller ettergis av formannskapet.

Klagenemnda kommer med andre ord til å få kjørt seg etter en innføring av eiendomsskatten. Kommunen besikter alle skattepliktige eiendommer hvis eiendomsskatten innføres, og husk at det er verditaksten som skattelegges, altså omsetningsverdien ved salg i markedet (Sett på Beatles – «Taxman» på dette punktet).

Her er noe som er viktig, kommunens eiendomsskattetakst bestemmes som oftest av kommunen selv, men dette står ikke spesifikt i loven og kan bestemmes av kommunestyret. Det mest brukte argumentet for dette er at «kommunens eiendomsskattetakst skal sikre likebehandling av eiendomsbesitterne». Merk at eiendomsskattetaksten kan ikke sammenliknes med ligningsverdien på eiendommen.

Argumenter for og imot eiendomsskatt?

Hvis du har lest til hit så gratulerer, her kommer hva du er opptatt av.
Argumenter for eiendomsskatten er oppsummert av Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, eller KS:

  1. Eiendomsskatten styrker kommuneøkonomien og bidrar til at kommunene kan opprettholde eller bedre tjenestetilbudet til befolkningen.

  2. Eiendomsskatten er en sikker og robust inntektskilde for kommunene som ikke kan reduseres ved skatteplanlegging fra skattyternes side. Eiendomsskatten gir følgelig stabile inntekter fra år til år.

  3. Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt og som vedtar satsstrukturen innenfor lovens rammer. Eiendomsskatten kan følgelig tilpasses lokale behov og preferanser, og bidrar til å gjøre lokaldemokratiet mer reelt.

  4. Ingen vestlige land har så lav skatt på fast eiendom som Norge. Etter gjeldende rett skjer det ingen gevinstbeskatning ved salg av bolig dersom boligen er bebodd av eier ett av de siste to årene før salg. Fordelsbeskatningen er avskaffet f.o.m. skatteåret 2005. Ligningsverdien for eiendommer er langt lavere enn markedsverdi.

  5. Gjennom bruk av bunnfradrag får eiendomsskatten en omfordelende virkning, slik at
    eiere av verdifulle boliger beskattes hardere enn eierne av mindre og rimeligere boliger. Eiendomsskatteloven åpner også for at nye boligeiendommer fritas fra eiendomsskatt i en periode på opptil 20 år fra ferdigstillelse.

  6. Kraftkommuner har regnet med inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk da de godtok utbygging av vassdrag i kommunen. Utbyggingen påfører kommunen tap av naturverdier og endringer i miljøet og eiendomsskatten inngår som del av en naturlig kompensasjon for disse ulempene.

  7. En studie av professorene Rattsø og Borge ved NTNU indikerer at eiendomsskatten
    kan virke disiplinerende på kostnadsveksten i kommunene. Forskerne har undersøkt kostnadsnivået på avløpssektoren i kommunene, og har konkludert med at kommuner med eiendomsskatt på boliger gjennomgående klarer å produsere slike tjenester 20% billigere enn kommuner uten eiendomsskatt.

Argumenter mot eiendomsskatten er oppsummert i ett nøtteskall av Huseiernes Landsforbund (utvalgte):

  1. Bolig er et grunnleggende velferdsgode og bør ikke særbeskattes.  Man bør heller skjerme hus og hjem skattemessig, særlig ettersom tidligere boligsubsidier (rimelige husbank-lån, kommunale tomter, mva-fritak for boligbygg, rentefradrag ved marginalskatt m.v.) er fjernet.

  2. Økte eller nye skatter på bolig er ikke veien å gå når andre boutgifter øker kraftig, eksempelvis kommunale avgifter og strøm.

  3. Eiendomsskatt har begrenset, ingen eller negativ omfordelingseffekt.  Eierskapet til boligeiendom i Norge er allerede meget godt sosialt fordelt.

  4. Fast eiendom er det eneste formuesobjektet som har dobbelt beskatning i form av vanlig formuesskatt pluss kommunal eiendomsskatt.

  5. Klageadgangen og –behandlingen er ofte sviktende.

  6. Næringslivet rammes tilfeldig; virksomheter med store bygningsmasser og lav inntjening kan drives til konkurs.

  7. Eiendomsskatt er dårlig reklame i forhold til ønsket/nødvendig næringsutvikling og dermed bosetting i kommunen.

  8. Takseringen er svært kostbar og tar lang tid.

  9. Ved vedtak om innføring av eiendomsskatt tar det ofte 3 år før inntektene overstiger utgiftene.

  10. Tidspunktet er ofte feil. I lavkonjunkturer trenger kommunen mest penger, men da er det også størst behov for skattelette.

  11. Eiendomsskatt betales med midler som allerede er beskattet.

  12. Underskudd i kommunebudsjettet må møtes med økonomistyring, ikke økt skatt.  Eiendomsskatt er feil medisin!

Og ja, noen av disse argumentene er motstridende.

Merket med ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: