Nothing from nothing leaves nothing. Ingen netto jobber ble skapt i USA august.

Det er en ting som er verre enn å forvente dårlige nyheter – å faktisk få dårlige nyheter:
EmployPopAug2011

Dagens dårlige nyheter kom i form av sysselsettingstall fra Bureau of Labour Statistics:

Nonfarm payroll employment was unchanged (0) in August, and the unemployment
rate held at 9.1 percent, the U.S. Bureau of Labor Statistics reported today.
Employment in most major industries changed little over the month. Health
care continued to add jobs, and a decline in information employment reflected
a strike. Government employment continued to trend down, despite the return
of workers from a partial government shutdown in Minnesota.

Så antall offentlige ansatte er på en nedadgående trend, men private jobber klarer ikke å skape nok jobber for å skape ett netto positivt resultat.

Her er ledighetstallene sortert på gruppe (disse er verdt å huske):

Among the major worker groups, the unemployment rates for adult men (8.9
percent)
, adult women (8.0 percent), teenagers (25.4 percent), whites
(8.0 percent)
, blacks (16.7 percent), and Hispanics (11.3 percent) showed
little or no change in August. The jobless rate for Asians was 7.1 percent,
not seasonally adjusted.

Legg spesielt merke til ledigheten til de unge, 25,4%. Forferdelig demotiverende for unge sjeler å 1) ikke ha jobb, 2) gå på trygd og 3) ikke ha noen lyse utsikter.

(Jeg kommer tilbake til strukturell ledighet og ny forskning som viser at den ikke har endret seg.)

I tillegg kommer nedjusterte tall for juli:

The change in total nonfarm payroll employment for June was revised from
+46,000 to +20,000, and the change for July was revised from +117,000 to
+85,000.

Denne sysselsettingsrapporten legger seg på toppen av dårlige nyheter som både finanspolitikken og pengepolitikken skal ta hensyn til. Hvordan tenker f.eks en sentralbank?

Sentralbank og algebra

NewImage.jpg
Likningen over viser hvordan sentralbanker tradisjonelt tenker. Når økonomien avviker fra langsiktig trend betyr det at sentralbanken opplever ett tap. Dette gjelder både når det går bra og når det går dårlig. Det liker ikke sentralbanker og, som i Norge, skulle de ønske at inflasjonen lå på 2% (i USA)/2,5% (i Norge) hele tiden. L er derfor loss. Dette er et minimeringsproblem, dvs. at venstresiden (altså tapet ved å avvike fra trend) bør være minst mulig og hvordan skal kan sette renta i en slik situasjon. Du kan se av høyresiden hva som forårsaker slike tap. Når inflasjonen, π avviker fra π-trend opplever sentralbanken tap. Når produksjonen, y avviker fra y-trend, opplever sentralbanken tap. ‘i’ i dette tilfellet er avvik fra kjente rentesettingsregler. Ikke tatt med i likningen er f.eks. utenlandsk rente, utenlandsk etterspørsel, valutakurs osv. osv. Men det er slik en sentralbank tenker og som regel er det de to første faktorene på høyresiden som er viktigst, inflasjon og produksjon. Og produksjon er tett knyttet til sysselsettingen, og med en ledighet på 9,1% er dette avviket langt unna trend på 5%-6%.

Hvis man også trekker inn Okuns lov i dette (hvor mye produksjonen må øke for å redusere ledigheten med ett prosentpoeng), ligger den på 0,4-0,5. Altså, hvis produksjonen (BNP) øker med 1% poeng reduseres ledigheten med 0,4%-0,5%. Husk også at veksten må allerede ligge på 1,5%-2% for å holde tritt med befolkningsveksten.

9,1% – 6% = 3,1%/0,5% = 6,2. Hvis USA ligger ett prosentpoeng over befolkningsvekst tar det 6,2 år (meget optimistisk) å redusere ledigheten til strukturell ledighet, i 2018. Anslagene for vekst ligger ikke i nærheten av 3%, og derfor kikker vi heller på 2018-2020 eller senere hvis ikke noe blir gjort.

Finanspolitikk, jeg ser på deg Obama!

I et standard ny-klassisk oppsett er dette egentlig barnemat. Pengepolitkken er oppbrukt, vi er allerede ved zero lower bound, rentene kan ikke senkes videre. I dette tilfellet bruker man finanspolitkk for å øke aktivitetsnivået uten å risikere et press oppover på renten. Akkurat nå er faktisk renten USA låner penger i markedet negativ i reelle termer, dvs. at inflasjonsraten overstiger den nominelle renten (reell rate på 10Y var vel -0,05% idag).

Men hvis dette var barnemat, hvorfor har vi ikke gjort dette?

1) Finanspolitikk i USA er vanskelig

2) Finanspolitikk i USA er vanskelig
3) Finanspolitikk i USA er vanskelig
4) Demokratene har presidenten og Senatet, republikanerne har Kongressen.

5) Hvordan tror du man reagerer på snakk om tiltakspakke etter den latente gjeldsdiskusjonen.

6) Dette er derfor sentralbanksjef Ben Bernanke snakker til politikere som om de sitter i en sandkasse.

Talen til Bernanke ved Jackson’s Hole er omtrent som Drillo følte seg etter han satte inpå Carew, alle byttene var brukt opp, det var ingenting han kunne nå gjøre bortsett fra å rope beskjeder. Hans eneste håp er at spilleren på banen tar seg sammen. Må være smått frustrerende og Bernanke er ikke lett frustrert.

Hvis du synes dette ble litt mørkt er jeg helt enig. Men det er sant, alt sammen:
EmployRecessAug2011

Economics, the dismal science indeed!
(Ekstrapoeng til de som gir meg artist på ‘Nothing from nothing leaves noting’ i kommentarfeltet🙂 )

Merket med ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: