Noen har sagt «Hollandsk syke» #287: Sentralbanksjefen

Hver gang noen nevner «Hollandsk syke» innenfor Norges grenser begynner en sirene å ule her på bloggen. Vi løper til faksmaskinen og river av telegrammet. Dessverre er det ikke noe nytt:

– Jeg tror vi hele tiden skal være bekymret for at vi bruker for mye av oljeinntektene og for raskt, slik at det skaper problemer for oss når oljen tar slutt eller aktiviteten trappes ned. Utfordringene for olje-Norge kommer når aktiviteten må trappes ned. Det er da det viser seg om vi har brukt pengene for rask slik at vi har skapt oss en nedtur, sier han (sentralbanksjef Øystein Olsen). (TDN Finans)

Sentralbanksjefen gjør sin beste innsats som finanspolitikk-spåmann her. Utgangspunktet er nobelt, og rasjonelt men ikke virkelighetsnært – nemlig at regjeringer må lage budsjetter basert på inntektsiden MINUS olje. Det er vanskelig når naturen til en politiker er å bruke penger. Penger er derfor både roten til alt ondt OG svaret på alle problemer.

Hva skal vi gjøre i en situasjon uten olje? Heldigvis er det mennesker som får betalt for å svare på dette spørsmålet fra tid til annen, med oppdaterte data i sitt arsenal.
I SSB rapporten «Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten – Hva blir utfordringene for norsk økonomi» (pdf) konkluderes bl.a. med:

Svaret er enkelt og greit at vi skal arbeide, da som nå. Det er nemlig ikke slik at vi i dag lever av oljen. Faktisk lever vi nesten ikke av olje i det hele tatt! Vi utvinner petroleum og sparer grunnrenten. De som lever av oljen er de ansatte i oljeselskapene, men de arbeider som oss andre. Norges nasjonalinntekt er i noen grad knyttet til kapitalinntekter fra akkumulert grunnrente fra petroleumsutvinningen. Dette er jo rimelig siden vi faktisk har spart store deler av oljeinntektene fram til i dag. Forventet realavkastning av SPU utgjør nå om lag 4 prosent av Norges nasjonalinntekt, eller om lag 5 prosent av Norges nasjonalinntekt fratrukket petroleumsrenta. Det er dette som er oljepengebruken i handlingsregelen og den tilsvarer altså knappe to år med normal økonomisk vekst her i landet, eller to ukeverk med produksjon hvert år. I 2030 vil dette tillegget kunne ha økt til det dobbelte, og utgjøre om lag tre-fire års normal økonomisk vekst.

Men, omstillingsperioden blir ikke enkel:

Vi mener det er rimelig å regne med at mange av de bedriftene som i dag er involvert i petroleumsvirksomheten i Norge, vil kunne omstille seg i en periode hvor denne næringen avtar i betydning. For det første kan mange slike bedrifter omstille seg fra å betjene hjemmemarkedet til å bli eksportører. I dagens situasjon har disse bedriftene en viss lokaliseringsfordel i forhold til norsk sokkel som de gradvis vil miste, men kompetansen vil beholdes og vil kunne anvendes i andre sammenhenger. En rekke andre bedrifter vil kanskje måtte legges ned, men ressursene i disse bedriftene, ikke minst arbeidskraften, vil finne alternativ anvendelse. Hvis det ikke skulle være tilfellet, og omstillingene innebærer overgang til permanent høyere arbeidsledighet eller økt uførepensjonering, har vi i våre beregninger undervurdert omstillingsproblemene.

Merket med

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: