«Det hjalp ikke å trykke 600 milliarder dollar». Hva mener du med hjalp? Aftenposten bruker 539 ord som en introduksjon til makroøkonomi.

dollar.jpeg
I påsken så jeg bildet over på trykk i Aftenpostens økonomiseksjon, og leste selvfølgelig artikkelen. Og jo mer jeg leste, jo mer hadde jeg lyst til å kommentere på den. Her er noen utdrag:

– Det hjalp ikke å trykke 600 milliarder dollar:
Økonomien i USA har gått i sneglefart siden finanskrisen slo til høsten 2008. I oktober 2010 bestemte den amerikanske sentralbanken Federal Reserve seg for å tilføre 600 milliarder dollar (3000 milliarder kroner) til økonomien frem til sommeren 2011.
Pengetrykkingen skjer ved at sentralbanken kjøper opp statsobligasjoner og andre statspapirer i finansmarkedene.

Vi har tidligere kommentert på dette her, hvor vi siterer San Fransisco Fed, og viser at den amerikanske sentralbanken har brukt 2600 milliarder dollar for å bekjempe finanskrisen, de siste 600 milliarder dollarene er kjent som QE2, eller kvantitativ lettelse. Dette fordi rentevåpenet var oppbrukt (renten i USA ligger på 0%-0,25%), og mandatet til sentralbanken ikke var oppnådd (stabil inflasjon, 2%, og full sysselsetting). Dette nevnes faktisk av Aftenposten i artikkelen, men altfor sent. Den siste setningen i sitatet over er strengt tatt feil, selve trykkingen er ikke interessant og teknisk sett er det ikke fysiske dollarsedler det legges vekt på, men en utvidelse av krita:
3 Ja den kjøper langtidsobligasjoner, men gjør dette ved å låne ‘short’ og selge ‘long’.

For meg som leser ville det vært naturlig å bli gjort klar over to separate ting: 1) tiltak som sentralbanken historisk setter igang når mandatet ikke er nådd og 2) ekstraordinære tiltak som de $600 milliardene Aftenposten fokuserer på. Vi forstetter:

På denne måten får banker og andre finansinstitusjoner tilført penger som de i sin tur kan låne ut til bedrifter og personer slik at de kan investere og bruke penger som skaper ny aktivitet og dermed får fart på økonomien.
Håpet var at pengebruken til Fed ville føre til økt fart i økonomien og økt prisvekst.

Advarslene var mange. Bill Clintons tidligere finansminister Robert Rubin mente Feds handlinger ville få begrenset effekt. Og han ser ut til å ha fått rett, ifølge amerikanske økonomer.
Ferske beregninger som en rekke økonomer har foretatt, viser at tempoet i den økonomiske utviklingen etter finanskrisen har bremset opp siden november, da seddelpressen ble startet, skriver New York Times .

Den siste setningen hinter til at ikke bare har de $600 milliardene ikke gjort det de skulle gjøre, de har faktisk gjort ting verre!? På dette tidspunktet er det verdt å gjenta at den amerikanske sentralbanken håpet på ‘økt fart i økonomien og økt prisvekst’ som følge av de første $2000 milliardene de brukte gjennom å senke renten og rettede kjøp av ‘mortgage backed securities’. Ikke bare mente sentralbanken dette ikke fungerte, de tok alternative grep og ‘trykket’ opp nye $600 milliarder. Forventingene til disse 600 var ikke store, siden de 2000 første ikke gjorde jobben. Kjerneinflasjonen i USA er lav, sysselsettingen er lav (ledigheten stor).

– Det er bra for å stanse fallet, men jeg mener pengepolitikk ikke har kraften som skal til for virkelig å få snudd utviklingen og sette fart på den økonomiske utviklingen, sier økonomiprofessor Mark Thoma til NY Times.

Les: hvor er finanspolitikken? Kanskje det er her saken ligger og ikke hos sentralbanken?

Men det er fortsatt svært svak vekst i sysselsettingen i USA og økonomien vokser tregt.
Normalt vil sentralbanken sette ned renten for å stimulere til økt vekst i økonomien. Men med tilnærmet nullrente siden desember 2008, måtte altså Bernanke ty til alternative metoder i fjor høst.

Hvorfor startet ikke artikkelen med dette?

Videre:

Pengetrykkingen får konsekvenser også utover USAs grenser ved at det påvirker kapitalstrømmene mellom land. Mindre av verdens vandrende kapital vil være i et USA med lavere renter og fare for økt prisvekst.
Derfor flytter den til Asia og Latin-Amerika. Den økte kapitalinngangen driver opp valutakursene i disse landene. Det liker de ikke, fordi det hemmer eksporten deres.
Noen land har derfor innført nye skatter og avgifter for å begrense innstrømmingen av kapital. Det er økende fare for valutakrig mellom USA og de nye vekstøkonomiene.

Dette var noe av det mer interessante i artikkelen, og det skal bli spennende å se hva som skjer med valutakursene etter at sentralbanken avslutter sitt ‘alternative’ lettelsesprosjekt.

La oss gå tilbake til ‘hjalp’. Overskriften i Aftenposten kunne like gjerne lest ‘Det hjelp ikke å trykke 2600 milliarder dollar’. Når sentralbanken setter igjang tiltak for å ‘hjelpe’ økonomien, mener den at tilstanden i økonomien må tilbake til det sentralbanken har satt som mål. Det vil si stabil inflasjon på ca. 2% og full sysselsetting. Den har satt igang inflasjonspress, men kjerneinflasjonen er fortsatt lav. Det som er viktigere er at USA har en arbeidsledighet på rundt 9% og det er milevis fra målet sentralbanken har for økonomien (nærmere 4%-5%). Derfor skulle overskriften kanskje vært ‘Det hjalp ikke, til tross for 2600 milliarder nytrykkede dollarsedler’

(Foto: Scanpix)

Merket med ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: