Smak på ordet: Elastisitet. Nam!?

Elast
Elastisitet er ett økonomiuttrykk som beskriver prosentvis endring i X gitt en prosentvis i Y (som vanlig 1%). Vi bruker elasisiteter for å kunne si noe om reaksjonsmønster. Hvis jeg øker prisen på Solo med 1%, hva vil skje med ditt konsum av Solo? Vil du være trofast mot Solo, å kjøpe like mye som du gjorde før prisendringen, eller blir prisendringen for drøy for deg og du bytter til Cola? (Har bensin en rèel substitutt?)

For såvidt en enkel problemstilling i mikroøkonomi. Vet du hvilket produkt som er blant de mest undersøkte når det kommer til elastisiteter? Bensin.

Mye av forskningen på reaksjonsmønstre, både når det gjelder endringer i bensinpriser og endringer i personlig inntekt, ble gjort på 1970-og 1980-tallet da USA opplevde en oljerasjonering som følge av eksplosive bensinpriser. Hughes, Knittel og Sperling (2006) presenterer elastisiteter på bensin, og forskjellene mellom 1975-1980 og 2001 – 2006 er oppsiktsvekkende:

The results presented here strongly support the existence of a structural change in the demand for gasoline. Estimates of the short-run price elasticity of gasoline demand for the period from 1975 to 1980 range from -0.21 and -0.34 and are consistent with estimates from the literature that use comparable data. However, estimates of the price elasticity for the more recent period are significantly more inelastic ranging from -0.034 to -0.077. This result has important policy implications.

Som du sikkert skjønner har oljeanalytikere nok av jobb foran seg. Ikke bare må de finne alle aspekter som påvirker tilbudet av olje (hvem som produserer, hvem som ikke produserer, nye oljefunn, sannsynligheten for nye oljefunn, regulering i oljebransjen, OPEC møter osv), men nå er det økende fokus på etterspørselen etter bensin. Prisene blir nå så høye, eller forventingen om en høy oljepris, at det endrer oppførselen vår. I økonomiprat betyr det at vi ikke bare har en blå kurve og en rød kurve (grafen over), men vi har en dynamisk kurve som endrer seg hver dag siden prisen har nådd en grense. Fra de nevnte fortatterne:

The results presented here suggest that on average, U.S. drivers appear less responsive in adjusting to gasoline price increases than in previous decades.

Dette er som forventet, mellom 2001 og 2006 (etter 11.september) så har vi en klassisk uelastisk kurve, som betyr at det spiller liten rolle hvor mye bensinprisen øker, du som forbruker endrer ikke forbruket nevneverdig. Altså kurven ligger fast.

Men nå er det ikke lenger ‘gode tider’. Inntektsøkningen du opplevde som rettferdiggjøring for å kjøre like mye til høyere priser (du har jo fått mer i lønn), er ikke der lenger som følge av finanskrisen. Du er mye mer usikker på fremtiden, så du er mer oppmerksom på høyere bensinpriser enn før. Vi la ut en kjapp BBC News melding som enkelt sa:

High oil price ‘affecting demand’

Det var det International Energy Agency som mente.

De gav oss også ett tall på hvor mye Libya måtte kutte i oljeproduksjonen som følge av urolighetene, 700 000 fat/dagen. Avhengig av kilde, er Libya rundt nummer 17 i verden på oljeproduksjon med 1 790 000 fat/dagen. Enkel prosentregning: (1790000 – 1090000)/1790000 = 0,3911*100 = 39,11%. Nesten en reduksjon på 40%, andre kilder har ett mye høyere tall.

Så, der har du elastisiteter. Hvis jeg øker prisen på øl med 10%, har du en uelastisk eller en elastisk respons? Diskuter i kommentarer🙂

Merket med ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: