Inflasjon, budsjetter og rente i UK. Hva gjør du nå Mervyn King?

CPI Jeg har lenge hatt lyst til å skrive mer om inflasjon og finanspolitikk, spesielt om situasjonen i Storbritannia. Grunnen til dette er de siste dagers hendelser.

  1. I den siste målingen kunne Office for National Statistics melde en økning i konsumprisindeksen, fra 4,0% i januar til 4,4% februar (årlig justert). Jeg minner om at Storbritannia, som Norge, styrer etter et inflajsonsmål, hvor britene skal holde prisene til 2,0% økning i året.
    Hva driver disse prisene:
    Screen shot 2011 03 23 at 17 18 07
    Du kan selv lese fra tabellen over, men jeg velger å la Bank of England ha et ord med i laget:
    Around one-third of that increase had reflected an increased contribution from petrol and diesel prices. The remainder of the increase had been spread across a broad range of goods and services and seemed likely to reflect primarily the increase in the standard rate of VAT to 20% at the beginning of the year. The degree to which businesses would ultimately pass through the increase in VAT to consumer prices was surrounded by considerable uncertainty. But it was likely that the Committee would learn more about the degree of pass-through over the coming months.

    Det er usikkert hvor mye av økningen i moms har slått ut i priser ennå, men hvis de ikke har slått fullt ut er det urimelig å tro at prisene ikke vil øke.

  2. Bank of England hadde rentemøte 9 og 10 mars, og beslutningen ble å holde renten rolig på 0,5%. Kommiteen har 9 medlemmer, 6 stemte for uendret rente, 3 stemte mot. (Andrew Sentance ville øke til 1%, Spencer Dale og Matin Weale ville øke til 0,75%)
    Her er en viktig paragraf fra referatet etter rentemøtet offentligjort 23. mars.:

    The near-term outlook for inflation had deteriorated further, with a material chance that inflation would exceed 5% later this year. This added to the risk of the perception arising that the Committee was more prepared to tolerate persistent deviations of inflation from the target than in the past. If that perception took hold, in the absence of an offsetting policy response, inflation would be more likely to remain above the target in the medium term. In the view of these members, it remained most likely that the weakness of growth around the turn of the year would prove temporary, although their views differed as to the likely strength of the recovery thereafter.

    Det er altså klart at et rent inflasjonsmål er ikke lenger styrepinnen (hvis det noen gang var det), men andre deler av økonomien tillegges større vekt nå enn tidligere, og vekten på produksjonsaktiviteten har økt merkbart. For dere som kan deres tapsfunksjoner,
    Screen shot 2011 03 23 at 17 32 06tillegges λ mye større vekt enn tidligere, hvis sentralbanken er villig til å leve med 4,4 – 2 = 2,4% enheter høyere inflasjon enn målet.

  3. Storbritannias finansminister legger fram regjeringens budsjett i idag (23. mars) og det er ventet at George Osbourne følger fjorårets signaler og legger fram ett noe kontraktivt budsjett.
    • »UK government will have to borrow more than expected», fordi veksten i Storbritannia er lavere enn forventet.

    • »…because the government’s plan to instigate GBP111 billion of fiscal tightening by 2015», over 1 billion kroner (ett norskt statsbudsjett) skal den konservative regjernigen kutte innen 2015, og derfor »he would not have to inflict further pain on squeezed British households.»
    • »…closing loopholes in capital gains tax, stamp duty and the value-added tax–specifically in terms of VAT-exempt retailers based in the Channel Islands.» Dette skal hente inn rundt 40 milliarder kroner.

    • Finansministeren vil lette på det høye oljepristrykket. »Osborne cut fuel duty by a penny a liter, canceled future annual one-penny rises and delayed a further inflationary rise in fuel duty to next year.»

Standard makroøkonomisk teori sier at hvis det fremleggges et kontraktivt budsjett (og forventningene til fremtidig kontraktive budsjett eksisterer), så skal dette redusere etterspørselen etter penger, og dermed sette et press nedover på renten. Forventningene om 1000 milliarder kroner i kutt innen 2015, legger nok også press nedover. Det er derfor 4,4% inflasjon er bekymringsfullt.

Rent budsjettmessig var dette ett budsjett som forenklet skattekoden, reduserte ‘corporate taxes’ med mer enn forventet (ned til 23%, 24% var varslet), og inkluderte spesifikke krisepakker til unge arbeidssøkende i UK.
Det var også ett budsjett som nedjusterte veksten i 2011 til 1,7% (fra 2,1%) og 2,5% (fra 2,6%) i 2012. (Sverige kunne melde om 7,7% vekst i 2010).

Det går tungt i Storbritannia, og hvis ikke det private biter på kroken, vil det gå tungt lenge.

I dagene fremover får vi kanskje et klarere bilde av hvordan markedene reagerer og hvordan pundet reagerer. Mer følger, men spørsmålet er:

Hva gjør du nå Mervyn King?

Merket med , , ,
%d bloggers like this: