Inntektsforskjeller i Norge: Tom Staavi kommenterer på Manifest Senter rapport.

GINI for Norge, USA, UK og Sverige
Gini
Henger litt etter, og kom ikke over denne før nå. Tom Staavi kommenterer på en rapport Manifest Senter (for et navn) publiserer hvert år (publiseres av Lars Gunnesdal og Magnus E. Marsdal), som beskriver inntektsfordelingen i Norge. Det første jeg stusser litt på er sammenlikningen med topprosentene og gjennomsnittet. Topprosentene i Norge bidrar selv til gjennomsnittet, og de mest brukte indikatorer på velferd og inntektsfordeling er å dele opp percentilene og se de i forhold til hverandre, ikke relativt til gjennomsnittet. Dette forkludrer ikke intuisjon, men er ikke vanlig praksis. I grafen over har jeg brukt tall fra World Income Inequality Database, og en større Gini betyr en større forskjell fra likeinntekt (eller det Staavi kaller ‘tjene det samme’).

Bloggen til Tom Staavi: «Bør alle tjene det samme?

«Når noen sier vi er alle i samme båt, betyr det som regel at du må ro.»
Manifest Senter for økonomisk analyse, som nok må sies å befinne seg på ytre venstre i det politiske landskapet, har levert en artig rapport: Det nye Norge, Økonomisk maktkonsentrasjon i perioden etter 1990.

Jeg synes rapporten er både leseverdig og lettlest. Hovedpoenget deres er at Norge siden 1990 har fått en betydelig større konsentrasjon av rikdom på noen få hender. Det er nøyaktig 377 par hender som i følge rapporten tjener 178 ganger mer enn gjennomsnittet. Disse, som kalles de superrike, utgjorde en mindre flokk på 80-tallet og da tjente de «bare» 26 ganger gjennomsnittet. Manifest mener derfor at Norge har blitt et mer udemokratisk og urettferdig samfunn. Noe må gjøres.

Makt uten innsyn, er usunt
Jeg er helt enig med Manifest på ett isolert poeng. Det er på ingen måte en fordel i seg selv at veldig mye penger samles på få hender. Det er åpenbart slik at mye penger gir makt, og pengemakten har det ved seg at den ikke nødvendigvis er demokratisk. Nå er riktignok mye av de superrikes penger i form av aksjer. Og aksjeselskaper er demokratiske institusjoner i det at alle eierne har det antall stemmer som aksjeinnehavet tilsier. Men selvfølgelig er det slik at hvis et selskap har en stor aksjonær som kontrollerer mer enn halvparten av selskapets aksjer, er det åpenbart at mye makt er samlet i ett hode. Hvis selskapet f eks er hjørnesteinsbedrift i et geografisk område, sier det seg selv at det tillegger dette hodet mye makt over mange mennesker liv. Mange kan ved et pennestrøk i et styremøte miste livsgrunnlaget.

Men man kan være like bekymret for den makten som konsentreres i politiske rom også. Det er neppe mer demokratisk at samfunnets toppstillinger blir fordelt mellom gamle kjente i det politiske landskapet, eller at premien for å være et sosialdemokratisk fylke er f eks større veibevilgninger. Slik sett er all makt utøvd uten fullt innsyn, usunt.

Skivebom eller forsøpling
Manifest bommer etter mitt syn, grovt på et meget vesentlig poeng. Hele rapporten deres er gjennomsyret av måltallene «andel inntekt, aksjeinnehav eller annen formue av totalen». Alt måles etter hvilken andel de ulike gruppene hadde av totalen før og nå. De later til og med som om middelklassen er taper fordi den i følge Manifest i dag har en mindre andel av inntektene enn den hadde for 20 år siden.

Dette er i beste fall en skivebom, i verste fall et forsøk på å forsøple debatten. Jeg har ikke funnet ett eneste sted i rapporten der man understreker at alle er blitt rikere, fått det bedre på alle måter i form av mer fritid, bedre helse og høyere levealder, og har større kjøpekraft enn de hadde for 20 år siden. I rapporten heter det at «…inntektsfordeling er et nullsumspill. Når én gruppe øker sin andel av landets totale inntekter eller formue, må andres andel bli redusert». Men da gjemmer Manifest bort faktumet at kaken er blitt så enormt mye større at alle har fått et større kakestykke selv om de superrike i dag stikker av gårde med en større prosentandel av kaken. Og mye av forklaringen på dette er nettopp at vi tillater at noen blir superrike.

Jeg synes likevel de trekker opp en interessant debatt der de spør om vi ønsker en samfunnsutvikling der det blir større forskjeller på folk.

Fra mitt ståsted er det åpenbart at det er nødt til å bli forskjeller på folk, all den tid vi er gitt ulike evner, vi legger inn ulike mengde arbeidsinnsats og vi har ulike interesser og syn på hva som er viktig i livet. Hvis jeg er mest opptatt av fritid, blir jeg høyst sannsynlig rik på opplevelser med mine nærmeste og ender med mindre penger. Men er jeg mest opptatt av å bygge verdier, da blir jeg høyst sannsynlig rikere i form av planker, aksjer, biler, tomter og alt annet som kan omsettes for penger.  Men grunnen til at vi alle er blitt så rike, er nettopp at vi tillater frihet slik at enkelte også velger å prioritere å bygge verdier. Men for at noen skal gidde, må de som bygger verdiene få beholde brorparten av verdiene selv om det medfører at de blir ekstremt og, i manges øyne, ekkelt rike. Det skaper vekst som vi andre får ta del i. Og vi andre, selv om vi velger å prioritere ned det å bygge verdier, kan likevel leve et supert liv, ha mer enn nok mat, ha fine ferier og andre adspredelser, få helsetjenester stort sett når vi trenger det og et generelt velfungerende system rundt oss som hjelper til når vi trenger det.

Men det kan ikke være et mål i seg selv at det skal bli store forskjeller på folk, samtidig som likhet heller ikke kan være et mål i seg selv. Det vil bare bety vår evne til vekst gradvis svinner hen. Og i perverse tilfeller kan full likhet oppnås som i Nord-Korea, der alle er om lag like sultne.

Men det er samtidig for meg åpenbart at likhet har noen store fordeler, eventuelt at ulikhet skaper noen problemer som selv ikke de rikeste ønsker. Hvis halvparten av befolkningen er rike og den andre halvpraten fattige, dannes det fort subsamfunn som for eksempel bedriver kriminalitet. Et rikt samfunn med jevn fordeling, vil ikke ha en stor gruppe fattige. Men det er ikke slik at det kreves likhet for å unngå subsamfunn. Oppgaven må være å sørge for at alle har mulighet til å ta del i samfunnets rikdom, at de nederste på inntektsstigen likevel har nok. Ikke å sørge for at alle på død og liv skal være like rike. 

Kun tullebukkene ønsker nullskatt
Jeg tror selv de rikeste i Norge innser at de, som Manifest skriver, ikke hadde vært der de er uten dette velfungerende samfunnet rundt seg. Og det er nok de aller fleste av dem villige til å betale for. Det er så vidt jeg kan skjønne, intet generelt krav fra rikfolket at det skal innføres nullskatt for dem. Kun noen ytterst få personer fremstår like kvalmende som skatteutflyttede redere som likevel krever at det norske fellesskapet skal redde dem fra pirater i Adenbukten.

Men det er vanskelig og forsøke å skru sammen et skattesystem som skal treffe alle likt. Og i alle fall å skru sammen noe som skal treffe 377 personer på en spesiell måte uten at det ødelegger andre steder. Er det ikke rådmannen i Hole Kommune som før han legger innstilling til kommunebudsjett, må ta et møte med Olav Thon for å høre hva han planlegger å betale i skatt det kommende året?

Mitt inntrykk av de aller fleste super rike, middels rike og bare litt rike er at de er villige til å betale for seg. Men de ønsker først og fremst stabile rammebetingelser. Den skatten de rike har vært kritisk til er formuesskatt på arbeidende kapital. Og det kan man skjønne. Det er vanskelig å bygge verdier hvis du må selge unna biter eller låne, for å ha likviditet til å betale skatt.

Slik får man lønnsandelen opp
Der det kan være interessant å se på utviklingen ved hjelp av en fordelingsnøkkellogikk, er der man ser på hvordan verdiskapningen blir fordelt mellom eiere/kapitalen og ansatte/arbeiderne. Manifest viser i rapporten at lønnsandelen av verdiskapningen var 70 % på 70-tallet, 73 % på 80-tallet og noe rundt 68 % for de to siste tiårene. Dette betyr ikke at de ansatte har fått lavere lønn, det betyr at verdiskapningen har steget mer enn de ansattes lønninger. Det er åpenbart at de ansatte bør, skal og må jobbe for å få en størst mulig andel av verdiskapningen.

Men da er trolig veien å gå å åpne for større grad av ulikhet, og ikke som Manifest ønsker, mer likhet. Hvis en større total andel av verdiskapningen skal tilfalle de ansatte, kan det bare skje i et marked der arbeidstagerne fritt kan selge arbeidskraften sin dyrest til hvem de vil hvis vi samtidig ønsker å ha et effektivt samfunn som skaper vekst. Så lenge man selger arbeidskraften i disiplinert flokk til arbeidsgiversiden, viser utviklingen de to siste tiårene at andelen av verdiskapning som tilfaller de ansatte faller. Den politiske enigheten om moderasjon mellom LO, NHO og staten legger grunnlaget for større vekst i verdiskapningen og god vekst i lønninger. Men ikke så god vekst i lønningene at man opprettholder sin andel av verdiskapningen viser tallene. Og verst er det i offentlig sektor der arbeidstagerne i flokk selger arbeidskraften sin til en monopolist på tilbudssiden. Så lenge det finnes bare én arbeidsgiver, finnes det ikke engang en mulighet for å true med å selge arbeidskraften sin til en konkurrerende arbeidsgiver.

Hvis man ønsker å sørge for at de ansatte får en bestemt prosentandel av verdiskapningen, kan man åpne for at lønnen kan variere fra år til år. Det vil si at noe av lønnen må knyttes til bedriftens resultat. Det kan bedriftene leve med fordi resultatene varierer fra år til, og det garanterer at de ansatte får samme prosentvise andel av verdiskapningen fra år til år. Men det vil ikke arbeidstagerorganisasjonene fordi det betyr at noe av risikoen lempes over på de ansatte. Det er nettopp denne risikoen som sørger for at eiersiden får en opptur når tidene er gode. I dårlige år taper eiersiden penger.

Merket med ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: