NAV fail | Så langt årets beste kronikk.

Nav pos logo cmyk stor

En stor takk til Nav – Meninger – Kronikker – Aftenposten.no:

Kjære Nav. Tusen takk. Dere har gjort deres beste for å ruinere meg økonomisk og knuse ethvert lite håp som jeg har opparbeidet meg.

Frisk. Glad. Ressurssterk. Jeg i august 2009, på vei hjem fra sommerjobb. Gleder meg til å starte i ny jobb om to uker. Plutselig står trafikken på E6 stille, og jeg må bråbremse. Heldigvis får jeg stoppet før jeg treffer bilen foran. Bilen bak meg klarer ikke dette.
I januar 2011 sover jeg igjen om natten, etter over ett år med sterke smertestillende og behandling for ryggskaden jeg fikk i kollisjonen. Jeg er ikke frisk, men jeg er på vei. Kanskje i full jobb igjen til sommeren, hvis jeg er heldig.

Det er et mirakel at jeg fortsatt er glad, og hvis du hadde kjent til alle detaljene og alt Nav har prestert å ytre i denne saken, så ville du bli imponert.

Heldig

Jeg er glad fordi jeg er heldig. Heldig fordi jeg hadde litt oppsparte midler da det smalt. Heldig fordi mine omgivelser hadde lyst til å hjelpe og mulighet til å låne meg penger da mine midler tok slutt. Heldig fordi jeg klarer å heve meg over situasjonen og se forbi den. Men jeg overser den ikke, til det er symbolverdien i den altfor viktig.
Ressurssterk? I dag? Jeg? Ikke hvis du tenker på penger. Det gikk tomt for et halvt år siden. Siden har jeg levd på lån. Forsikringsselskapet til han som kræsjet inn i meg har tatt på seg fullt ansvar for ulykken, men det er en langdryg advokatprosess å få noe utbetalt derfra. Noe annet ville overraske meg.

Når jeg fortsatt mener at jeg er ressurssterk i dag, etter snart ett år med kamp for rettighetene mine, så er det ene og alene fordi jeg fortsatt står oppreist. Jeg smiler ikke, men jeg står her, rak i ryggen og tydelig i min misjon.

Tråkket på

Hver dag tenker jeg på alle dere andre der ute som blir tråkket på av Nav. Som opplever at Nav fullt og helt ignorerer dere som individer og helst ser en annen vei når dere prøver å få kontakt.
Rigmor Aasrud (Ap) forsøkte å fungere som arbeidsminister mens Hanne Bjurstrøm (Ap) var sykmeldt. 4. januar 2011 skriver hun her i Aftenposten innlegget «Veien videre for Nav», om hvor bra Nav skal ha blitt de siste fem årene. Hun forteller om gode resultater og at folk får tettere oppfølging enn noensinne. Hun skriver at ting er blitt enklere og raskere. Total ansvarsfraskrivelse, sier jeg.
Jeg måtte vente fra 8. mars til 21. desember for å få et avvisende svar. Og det var etter å ha forsøkt av hele mitt hjerte å komme i kontakt med noen i Nav som kunne eller ville hjelpe meg.

Møter veggen

Hva med alle de andre som møter den samme veggen som jeg nå har møtt i ett år? De som lider av angst eller depresjon, er unge uføre, har ME, er alkoholikere, rusmisbrukere? De som kanskje ikke har samme mulighet eller forutsetninger til å stå opp mot overmakten. De som ikke er så heldige at de får hjelp fra omgivelsene sine til å overleve. Man skulle tro Nav spekulerer i at folk skal gi opp. Etter å ha blitt forsøkt tråkket på av Nav i snart ett år er det inntrykket jeg sitter igjen med. Jeg håper det ikke er slik i virkeligheten, men Nav har ikke gjort noen fremstøt for å bevise det motsatte.

Arroganse

Hvis Nav er opptatt av å spare penger på bekostning av individers livskvalitet, hvorfor har de da ikke tenkt på hvor mye deres respektløse behandling av folk faktisk koster? En person som bruker all sin energi på å komme igjennom en mørk depresjon eller forsøker å kutte ned på alkoholmisbruket er ikke tjent med at vedkommende som tar telefonen ved Nav Forvaltning Oslo er direkte frekk og ufin. Aldri har jeg blitt møtt med en slik arroganse. Når din saksbehandler skriver at man skal ta kontakt hvis man har spørsmål og man endelig manner seg opp til å ringe, så får man beskjed om at det ikke er mulig å bli satt over til nevnte saksbehandler, før samtalen brått avsluttes. For en person som har mistet alt håp, som føler at alt har rast sammen, er dette responsen denne personen fortjener?

Kald skulder

Jeg kom igjennom til saksbehandleren. Til slutt. Etter mange forsøk og mye taktisk ordlegging. En kald skulder er det jeg får fra henne. Få dager senere kommer vedtaket jeg har ventet på i ni måneder, fullt av feil og med et resultat som sto i stil. Jeg forsøker å ringe igjen. Håpløst. Det ble en tung jul.

I romjulen får jeg en idé som kanskje flere der ute kan benytte seg av. Hvis du kjenner navnet på saksbehandleren din; send en e-post. Det er så enkelt at de fleste e-postadresser i Nav har følgende struktur:

Jeg vet at jeg vil få sykepengene jeg har krav på, ene og alene fordi jeg ikke gir meg før Nav har ryddet opp»
Hva du skal skrive kan jeg ikke si, men jeg kan gi noen råd. Vær tydelig på hva du vil oppnå. Vær høflig og ikke kom med personangrep. Ikke still krav, men skriv klart hva du forventer av saksbehandleren din. Et svar skal komme etter kort tid.
Jeg ønsker alle dere som kjemper den samme kampen som jeg, lykke til.

Ignorerer

Hvis noen lurer på situasjonen min i dag: Jeg er 75 prosent sykmeldt og jobber som språklærer mellom fire og åtte timer i uken. Saksbehandleren min hos Nav mener fortsatt at 254 kroner i sykepenger pr. dag er korrekt, mens den reelle timelønnen min alene ligger godt over dette. Dette har Nav valgt å ignorere siden dagen jeg ble sykmeldt.
Neste stopp nå er arbeidsavklaringspenger. Jeg var nylig hos Nav Nordre Aker for å levere søknad om å få dette etter å ha vært sykmeldt i snart ett år. Jeg fikk et egenerklæringsskjema jeg måtte fylle ut. Det viser seg at jeg må registrere meg som arbeidssøker, selv om jeg har en jobb jeg stortrives i. Spørsmålene som fulgte i skjemaet gjorde meg målløs.
Er dette hva Rigmor Aasrud mener skal være «veien videre for Nav»? Er dette bedre oppfølging og respekt for individet? At voksne menn går hjem fra Nav, gråtende i fortvilelse? Er det slik Nav har tenkt at folk skal bli raskere friske?

Mer kamplysten

Kjære Nav. Tusen takk. Dere har gjort deres beste for å ruinere meg økonomisk og knuse ethvert lite håp som jeg har opparbeidet meg det siste året. Hvorfor takker jeg for dette? Jo, fordi deres behandling av meg som person har gjort meg sterkere, mer kamplysten, om dere vil. Og det vil det komme noe godt ut av en dag. For jeg står her, tydeligere enn noen gang. Jeg vet at jeg vil få sykepengene jeg har krav på, ene og alene fordi jeg ikke gir meg før Nav har ryddet opp.

LARS OLAV STREKERUD- språklærer i norsk, Folkeuniversitetet Oslo

Merket med
%d bloggers like this: