Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen, pluss mer.

Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen – Norges Bank: «Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen
Møtet 26. januar 2011.

Oppgangen i verdensøkonomien fortsetter. Veksten har vært høyere enn ventet hos flere av våre viktigste handelspartnere, men er likevel for svak til å gi en betydelig nedgang i arbeidsledigheten. I flere av de fremvoksende økonomiene er det høy aktivitet og tiltakende prisstigning. Sterk vekst i Tyskland bidrar til at veksten i euroområdet samlet holder seg oppe. På den andre siden er det fortsatt usikkerhet om utviklingen i statsfinansene i Irland og flere søreuropeiske land. Rentene på statsobligasjoner har i løpet av høsten og vinteren økt videre i disse landene.

Rentene ute har steget siden oktober, men er fortsatt lave. Langsiktige renter er nå om lag på linje med det vi la til grunn i Pengepolitisk rapport 3/10. Kronen har vært noe sterkere enn anslått og påslagene i pengemarkedet noe høyere.

Den kraftige økningen i prisene på energi og råvarer har gitt tiltakende vekst i konsumprisene ute, men den underliggende konsumprisveksten er fremdeles lav hos de fleste av våre handelspartnere. Inflasjonsforventningene er stabile. Økningen i energi- og råvareprisene vil kunne trekke prisveksten ytterligere opp. Også her hjemme har økte energipriser ført til at konsumprisveksten har tiltatt. Den underliggende prisveksten er rundt 1½ prosent, om lag slik vi ventet i siste rapport.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk bekrefter at veksten i norsk økonomi har fått feste, i tråd med anslagene fra siste rapport. Husholdningenes etterspørsel ser ut til å ha økt noe mer enn ventet, og igangsettingen av nye boliger har tiltatt. Arbeidsledigheten er som ventet stabil, og bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterer om moderat vekst i sysselsettingen.

Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I Pengepolitisk rapport 3/10 ble det lagt opp til at styringsrenten bør ligge i intervallet 1½–2½ prosent fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 16. mars med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.

Den underliggende inflasjonen er lav. Kapasitetsutnyttingen i økonomien ser ut til å øke, men den er trolig fortsatt litt lavere enn normalt. Både hensynet til å bringe veksten i konsumprisene opp mot målet og hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting tilsier en lav rente.

Så langt har det lave rentenivået ikke ført til en vesentlig økning i husholdningenes låneopptak, men veksten i boligprisene og konsumet har tatt seg opp. Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten ikke holdes lav for lenge. På den andre siden kan en sterk krone føre til at inflasjonen blir for lav.

En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at renten holdes uendret ved dette møtet.

Vedtak
Styringsrenten holdes uendret på 2 prosent.

Vedlegg: 
Ny informasjon siden rentemøtet 15. desember 2010
 

Internasjonal økonomi
For handelspartnerne samlet ser det ut til at veksten i andre halvår 2010 var noe høyere enn lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 3/10. IMF justerte i januar opp vekstanslagene for verdensøkonomien fra 4,8 til 5,0 prosent for 2010 og fra 4,2 til 4,4 prosent for 2011. Anslaget for 2012 var uendret på 4,5 prosent. IMF publiserte sist anslag i oktober 2010.
Konsumprisveksten ute har økt de siste månedene. Særlig er det høy prisvekst på energi og matvarer i de fremvoksende økonomiene. Den underliggende konsumprisveksten er fremdeles lav hos våre viktigste handelspartnere. De langsiktige inflasjonsforventningene er stabile i de fleste industriland.

Finansmarkedene

Aksjer og råvarer

Spotprisen på Brent Blend olje har steget med 7 prosent, målt i USD.
The Economists prisindeks for råvarer målt i XDR (1) har økt med 8 prosent.
De fleste internasjonale aksjeindekser har steget siden i fjor høst.

Renter 

Forskjellen mot tyske 10-årige statsrenter har steget for Portugal, Irland, og Belgia og falt for Hellas, Italia og Spania. Greske 10-årige statsrenter er 8,1 prosentenheter høyere enn tyske, mens irske og portugisiske er henholdsvis 5,7 og 3,8 prosentenheter høyere.
Lange renter falt høsten 2010, men økte igjen mot slutten av året. Renten på 10-års statsobligasjoner er 3,4 prosent i USA og 3,2 prosent i Tyskland.
Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene har falt noe i USA, mens de har økt noe i euroområdet, Storbritannia og Sverige. Sammenliknet med siste pengepolitiske rapport har forventningene til styringsrentene økt både i USA og Storbritannia. I euroområdet har forventningene falt noe på helt kort sikt.

Tre måneders pengemarkedsrente er uendret i USA og i euroområdet på henholdsvis 0,3 og 1,0 prosent.
Risikopåslaget på spanske, portugisiske og italienske obligasjoner med fortrinnsrett (covered bonds) har steget til henholdsvis 2,5, 4,3 og 1,4 prosentenheter.
Prisen på kredittforsikring for europeiske finansinstitusjoner (CDS-prisen), målt ved iTraxx-indeksen, har falt med 4 prosent.

I Norge er forskjellen mellom tre måneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente (påslaget) om lag 0,6 prosentenheter. Så langt i første kvartal er påslaget noe høyere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
Rentedifferansen for tremåneders pengemarkedsrente overfor handelspartnerne er 1,6 prosentenheter, om lag uendret.
Ifølge tall fra Norsk Familieøkonomi er vektet utlånsrente på nye boliglån uendret på 3,54 prosent. (2)

Valuta

Euroen (EUR) har styrket seg med om lag 0,9 prosent, mens amerikanske dollar (USD) har svekket seg med 1,8 prosent. Sveitsiske franc (CHF) og kinesiske yuan (CNY) har svekket seg med henholdsvis 0,8 og 0,5 prosent. Alle kursendringer er oppgitt i effektiv kurs.
Den importveide kronekursindeksen (I-44) har svekket seg med 0,3 prosent. Så langt i første kvartal har kronen vært 1,6 prosent sterkere enn anslått i siste pengepolitiske rapport.
Norsk økonomi

Priser

Fra desember 2009 til desember 2010 steg konsumprisindeksen (KPI) med 2,8 prosent, opp fra 1,9 prosent i november. Dette var 1 prosentenhet høyere enn lagt til grunn i siste pengepolitiske rapport.
Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 1,5 prosent, opp fra 1,4 prosent i november. Desembertallet var 0,2 prosentenheter høyere enn anslaget fra siste pengepolitiske rapport. Andre indikatorer på underliggende inflasjon lå mellom 1,0 og 1,8 prosent.

Produksjon og etterspørsel

Ifølge bedriftene i Norges Banks regionale nettverk har aktivitetsveksten i perioden fra november og frem til nå vært i tråd med forventningene. Markedsutsiktene er noe bedret i bygg- og anleggssektoren og i tjenesteytende næringer. (3)
Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster økte med 0,9 prosent fra oktober til november. Produksjonen var 0,2 prosent høyere i perioden september til november enn i foregående tremånedersperiode.

Ifølge norsk PMI (Purchasing Manager Index) rapporterte innkjøpssjefene i industrien at aktiviteten fortsatte å vokse i desember, men i et noe svakere tempo enn i november. Norsk PMI falt fra 55,7 i november til 54,4 i desember.
Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster steg 2,1 prosent fra oktober til november i fjor, etter en vekst på 0,4 prosent måneden før.
Ifølge byggearealstatistikken ble det igangsatt 7 prosent flere boliger i perioden september-november enn i foregående tre månedersperiode, korrigert for sesongmønster. Igangsettingsarealet av andre bygg sank med 3 prosent i samme periode.

Arbeidsmarkedet

Registrert arbeidsledighet korrigert for sesongmønster var 2,9 prosent av arbeidsstyrken i desember, ned fra 3 prosent i november, om lag som anslått i siste rapport.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var både sysselsettingen og arbeidsledigheten 1000 personer høyere i perioden september-november enn i foregående tremånedersperiode.
Innenlandsk kreditt og boligpriser
Innenlandsk bruttogjeld til publikum (K2) steg 5,9 prosent fra november 2009 til november 2010. Husholdningenes gjeld økte 6,4 prosent. Gjelden til foretakene utenom finansforetak økte med 3 prosent.

Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal 2010 viste økt etterspørsel etter lån både fra husholdninger og foretak. Bankenes kredittpraksis overfor husholdninger og foretak var om lag uendret. Fremover venter bankene økt låneetterspørsel fra foretak.
Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene med 6,7 prosent fra desember 2009 til desember 2010.  Reelt ligger boligprisene 1,3 prosent over toppen i juni 2007, korrigert for sesongmønster.

Merket med ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: