Hva gjør man med høy inflasjon og høy ledighet?

Skjermbilde 2014 08 14 kl 21 14 32Vi holder oss på sentralbanksporet litt til. Bank Of England jobber med en nøtt. Sentralbanken forventer at inflasjonen kommer over inflasjonsmålet, samtidig som den økonomiske veksten og arbeidsledigheten svikter den britiske økonomien. Bank of England publiserte nylig, etter oppfordring fra finansministeren, hvordan pengepolitikk avveier inflasjon og vekst, samt hvordan ‘forward guidence’ kan påvirke økonomien på kort sikt.
‘Forward guidence’ er alle signaler en sentralbank ønsker å sende om fremtidig rentesetting, for å endre oppfatning om renten idag.

Det er et 44 siders dokument som siterer bankens egen forsking på rentesetting, samt internasjonal literatur på emnet. Kapittel 4 handler utelukkende om ‘forward guidence’, og banken mener at ‘state-contingent guidence’ er passende i den situasjonen UK befinner seg i. Da omtaler banken makoindikatorer og legger sin tyngde bak egne analyser om hvordan det kommer til å se ut om 12-18 mnd. og lover å sette renten hvis at/med mindre/over/under osv.

Et konkret eksempel på dette er at så lenge arbeidsledigheten er over 7% vil ikke sentralbanken redusere sin tiltakspakke:

The MPC stands ready to undertake further asset purchases if it judges that additional monetary stimulus is warranted by the outlook for activity and inflation. But until the unemployment threshold is reached and, subject to the price and financial stability knockouts not being breached, the MPC intends not to reduce the stock of asset purchases financed by the issuance of central bank reserves and, consistent with that, intends to reinvest the cashflows associated with all maturing gilts held in the Asset Purchase Facility.

Videre går faktisk sentralbaken over indikatorene de diskuterer i rentesettingen:

The MPC considered a range of real activity and price stability variables as potential indicators. For real activity, the MPC considered: the output gap; real GDP growth; the unemployment rate; and the employment rate. And for price stability: current CPI inflation; the Committee’s projection for inflation; and measures of inflation expectations. A further candidate indicator was nominal GDP – either specified in terms of the growth rate or the shortfall relative to a continuation of its pre-crisis trend – as the value of nominal GDP reflects movements in both prices and real activity. For the financial stability indicator, in line with the Financial Policy Committee’s (FPC’s) draft policy statement,12 the MPC decided that no single indicator provided a sufficient guide to systemic risks.

Det hele er fascinerende lesing, for de av oss som liker å titte inn i sentralbanker. (Har bare besøkt Norges Bank, lys og luftig kantine)

Riksbankens ripsbusker og andre sentralbuskevekster

Det er viktig å holde tunga rett i munn for en sentralbank. Inflasjonen øker, sett opp renta. Krona styrkes, sett ned renta. Husholdningsgjelden øker, sett opp renta. Veksten avtar, sett ned renta. Ledigheten synker for mye, sett opp renta. Handelspartnere sliter, eksporten minker, sett ned renta.

Før vi tar for oss den siste utviklingen i pengepolitikk her hjemme, ser vi til våre naboer. Det er nå noen uker siden den svenske sentralbanksjefen og hans nestkommanderende ble nedstemt i ett rentemøte. De ville senke renten med 0,25pp, resten av komiteen ville ha 0,5pp. Hendelsen fikk rikelig med dekning:

Riksbankens tilsynelatende nøling i tidligere rentemøter har blitt særlig kritisert av Lars E.O. Svensson i flere omganger, men i det siste har det vært spennede lesning på hans blogg Economistas. Siste nytt kom idag etter at Carl B. Hamilton i et debattinnlegg krevde endringer i Riksbanksloven slik at banken ikke bare styrer etter et inflasjonsmål, men også ha ansvaret for finansiell stabilitet.

Lars er uenig.

Forskjellen mellom den norske renten og den svenske renten er nå 1,25pp. og for at en enkel renteparitet skal holde (hallo førsteklassinger i Samfunnsøkonomi) må valutakursen ta en støyt.

Men nok om Sverige.

Her hjemme er trekkes renta i begge retninger, noe som ikke er nytt. Eurosonen har en rente på 0,15, og det er et tegn på at sonen sliter. Arbeidsledigheten er behagelige 3,2%, mens der ute i verden er den fortsatt langt over trend, og sta på vei ned. Der ute truer også nullvekst i både BNP og inflasjon. Her hjemme steg prisene uventet mye i juli med en KPI-JAE (justert for avgifter og energivarer) på 2,6% siden juli 2013.

Norges sentralbank har et inflasjonsmål på 2,5%

Neste rentemøte er 18. september.

Skjermbilde 2014 08 14 kl 20 41 15

Renta står nok bom stille en stund til.

Boligmarkedet økte arbeidsledigheten i 2013 #NAVtall

Skjermbilde 2014 02 19 kl 21 40 19 I går publiserte NAV «Arbeidsmarknaden 2013», som del av «Arbeid og velferd». Det kommer mer fra dette materialet senere her på bloggen. Det stemmer, et dokument med omtrent alt du trenger å vite om det norske arbeidsmarkedet – alt på 11 svært lettleselige sider.

Fra sammendraget:
«Summen av talet på heilt arbeidslause og talet på arbeidssøkjarar på tiltak auka frå eit snitt på 82 500 personar i 2012 til 86 000 i 2013, eller frå 3,1 til 3,2 prosent av arbeidsstyrken.

Auken var størst for personar frå byggje- og anleggsyrka, noko som heng saman med at utviklinga på bustadmarknaden var svakare. I og med at svært mange av arbeidsinnvandrarane frå Aust-Europa arbeider i byggje- og anleggsyrke, har dette også resultert i at arbeidsløysa har auka mest for personar frå desse landa.»

Konjunkturene i den norske økonomien går hardt utover industrien og bygg- og anleggsyrkene. Minnes vi årene før finanskrisen ble dansker rekruttert, prisen på trevare og betong gikk i været, og antall arbeidsmarkedsformidlingsselskaper som fikk TV-tid var vel på sitt høyeste. Nedsiden er også like merkbar.

Hva med sysselsettingen? Altså andelsen av de arbeidsdyktige mellom 15-74 som faktisk er i jobb?

«I 2013 var yrkesdeltakinga for personar mellom 15 og 74 år på 71,2 prosent. Dette er 0,3 prosentpoeng lågare enn i 2012. I figur 2 ser vi at demografiske endringar dei siste åra har medverka til ein nedgang i yrkesdeltakinga, og at denne utviklinga heldt fram også i 2013. Dei demografiske endringane består av endringar i alderssamansetninga i befolkninga i yrkesaktiv alder.

Til dømes har det blitt mange fleire i aldersgruppa over 60 år dei siste åra. I og med at yrkesdeltakinga fell frå over 80 prosent blant perso- nar i 50-åra, til om lag 36 prosent blant dei mellom 60 og 74 år, har dette vore med på å dra ned den samla yrkesdeltakinga.»

Hvis noen av de andre temaene pirrer interesse, så gå til NAV-sidene nå.Skjermbilde 2014 02 19 kl 22 05 56

Anbefaler særlig «Hvem er de unge med nedsatt arbeidsevne?»
Skjermbilde 2014 02 19 kl 22 10 17

Kvoten på Oslo S #CO2

OsloCityCO2


«Takk til deg som tar toget. Hadde alle som tar toget i morgenrushet til og fra Oslo kjørt bil i stedet, tilsvarer det et økt klimautslipp på 220 tonn i døgnet. Så vet du det. Ta toget»

NSB har bestemt seg for å kjøre en statistikkampanje, og spørsmålet jeg mumlet til meg selv idet jeg leste teksten var: er 220 tonn mye?

Det er altså snakk om utslippet som de reisende i Oslo ville hatt hadde de kjørt bil istedet for toget. 220 tonn CO2 i døgnet er 80 300 tonn i året.

Går jeg inn på myclimate.org, og ønsker å donere verdien av 80 300 tonn CO2 kommer det til…, vil du tippe?

14,7 millioner kroner.

Stordalen kunne arrangert 2 firmafester for den prisen. Smal sak å gjøre alle reisende med toget i Oslo klimanøytrale.

Hovedgrunnen er at kvotesystemet ikke fungerer, det skulle selvfølgelig vært langt dyrere.

Her er Danmarks 2 verste grafer. #bom

Skjermbilde 2014 01 22 kl 21 53 19
Danmark. 5,59 millioner innbyggere. EU-medlemmer med fast vekselskurs mot Euro. Brian Laudrup, Caroline Wozniacki og Niels Bohr.

Danmark har en arbeidsledighet på 7%. Renten er rekordlav, og det spekuleres i muligheten for prisnedgang i månedene som kommer.

I IMF sin årlige rapport for Danmark, publisert i januar 2013 (venter på 2014 med spenning), skriver pengefondet i introduksjonen 6 punkter.

4 av de er negative: utfordringer for landet etter at comebacket fra finanskrisen mistet futt sent i 2011. Fall i opphentingen, uendret finanspolitikk, lav rente og forsvar av valutakurs og negative sjokk fra EU og boligpriser.

2 av punktene er tilsynelatende positive: finanspolitikken strammet ikke inn på arbeidsledighetstrygd, skatt og helse og Danmark har lav gjeld (50% av BNP) og AAA-rating.

Et tilsynelatende sterkt hint om at siden pengepolitikken styres fra Frankfurt, kan Finansministeriet åpne pengesekken hvis varsellampene begynner å blinke. Vel, Europakommisjonen estimerer at den Danske økonomien vil vokse med 1,7% i 2014, og knapt endring i ledigheten. Med synkende priser vi realveksten være høyere, men få er vel enige lat det er den beste måten å koke bøkene på.

I Finansloven 2014 lagt frem av regjeringen i august 2013 tar jeg bare fra oppsummeringen:
«Finansloven for 2014 lægger op til en moderat vækst i det offentlige forbrug på ½ pct. af BNP. Det betyder, at det vil være muligt at ansætte op imod 2.000 i den offentlige sektor.»

Det stemmer, en halv prosent. Det offentlige representerer ca. 30% av den totale økonomien. Men tilbake til disse 2 grafene.

Den første er over, og det er hvor mye ulike institusjoner (Det Økonomiske Råds formandskab, OECD, IMF, Kommisjonen, danske Regjering) bommet (pdf, fra side 63) med vekstanslagene sine for den danske økonomien (fasit er den stiplete linjen). Optimistiske i 2010, og nedjusterte det i slutten av 2011.

Hva med 2012?

Skjermbilde 2014 01 22 kl 21 52 45
På starten av året gikk de høyt ut og spådde vekstrater opp mot 2%. Det tok 2 hele år før de fant ut at det lå dårlig ann.

Og nå tror man altså på 1,7% vekst, igjen.

Selvpining?

Tommelfingerregel fengselsplasser #befolkningsvekst

Endring fengselI økonomi korrigerer vi nesten alltid for befolkningsvekst. Produksjonsfunksjoner deles på N så fort som mulig, så vi kan regne videre med per arbeider i tankene. Det er mye vi kan planlegge for ved å se på demografi. Det er grunnen til at man har folketellinger. Vokser antall unge voksene i kommunen, hva skjer med barnehagekapasiteten? Antall pensjonister, hva med sykehjemplasser og sykehus? Antall boliger? Ungdomsskolekull, biler på veien og veiulykker?

Jeg har sagt det før, at en av de viktigste grafene du noensinne burde klø deg i hodet av, en gang i måneden, er denne:
201412221053932351401NY3026 1 piv piv 212347
For 20 år siden, i OL-året 1994 så Norges befolkning slik ut:
20141222136722351401NY3026 1 piv piv 214068

Så hvor mange fengselsplasser tror du vi trenger i året, just to keep up?

Dagens graf: Hvem eier hvor mye av amerikansk gjeld, en oppdatert graf.

Pm gov debt v 624
Kilde er NPR, og noe av diskusjonen er hvis den amerikanske sentralbanken bare nedskriver gjelden den amerikanske staten skylder sentralbanken.

Les mer hos Zero Hedge

What does the arbeidsmarked say? #Norge

Skjermbilde 2013 09 29 kl 23 21 52(Oppdatering: Matt O’Brian har en kommentar på sesongjustering. Bureau of Labor Statistics bruker bare de siste 3 september’ene for å finne ut hva en typisk september er. Ikke bra nok.)

Her har jeg tatt tall fra NAV (september), og trendlinjen har jeg satt til 12 måneder rullende gjennomsnitt. Her er hva NAV skrev i pressemeldingen:

– Arbeidsledigheten har økt noe mer de siste to månedene enn tidligere i år. Den økonomiske veksten i Norge har gått ned, og det fører til lavere etterspørsel etter arbeidskraft og stigende arbeidsledighet, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad.

I september økte ledigheten mest for bygge- og anleggsarbeidere og for medarbeidere innenfor butikk og salg, ifølge sesongjusterte tall. Det er kun de med bakgrunn fra ingeniør- og IKT-fag, akademiske yrker og lederyrker som ikke hadde en økning i ledigheten. For disse gruppene var ledigheten uendret.
Prosentvis økte ledigheten mest i Sogn og Fjordane, Finnmark og Nordland i september, mens Vest-Agder var det eneste fylket med en nedgang i ledigheten.
Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak økte med 1 300 personer fra august til september.

At det er bygg-og anlegg som slår mest ut på septembertallene er litt urovekkende. Om det er den norske økonomien eller sesongeffekter som presser mest er usikkert (satser på økonomien), så skal du holde et øye med Statsbudsjettet 2014. Det vil ikke være unaturlig å se en stor post gå til boligmarkedstiltak.

En annen ting jeg kikker på er hvordan det går med de langtidsledige. Hvor mobilt er det norske markedet? (Hvis noen kan dytte meg i retning av et godt paper på arbeidsmarkedsmobilitet i Norge, er jeg takknemlig):
Skjermbilde 2013 09 30 kl 00 00 53
Hvis du skulle lagd et fase-diagram av dette, negativ eller positiv utvikling?

Dette gir eit bilete av at det no er vanskelegare for dei som har vore arbeidslause ei tid å finna seg nytt arbeid, samstundes som det blir fleire nye arbeidslause.

Kommentaren er fra NAVs ‘Arbeidsmarkedet nå’ (pdf) og de kunne gjerne utbrodert litt mer.

Norske matvarepriser (Ja, jeg måtte lage noen grafer)

Prisen på matvarer var med på å dra opp inflasjonstallene som ble rapportert i juli.Binary 132192 27366
Verdt å merke seg:

Prisene på matvarer økte 2,6 prosent og bidro mest til oppgangen i KPI. Økningen i matvareprisene kan delvis ha sammenheng med prisjusteringer som ble foretatt 1. juli på bakgrunn av jordbruksoppgjøret 2013. Dette gir økte målpriser for en del jordbruksprodukter som melk, kjøtt fra sau/lam, poteter, korn samt frukt og grønnsaker. I KPI ble det målt høyere priser innen alle undergruppene for matvarer, bortsett fra frisk frukt og friske grønnsaker.

og

Tolvmånedersveksten i KPI steg fra 2,1 prosent i juni til 3,0 prosent i juli 2013. Hovedårsaken til endringen var utviklingen i prisene på kraft og matvarer. Elektrisitet inkludert nettleie hadde et prisfall på nesten 12 prosent fra juni til juli i fjor, mens prisnedgangen i samme periode i år var tilnærmet null. Matvareprisene steg 2,6 prosent fra juni til juli i år, mens de steg i underkant av 1 prosent i samme tidsrom i fjor.

Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 1,8 prosent i juli, opp 0,4 prosentpoeng fra juni.

Da har vi kommet til dette: DNB skriver i sin siste rapport at veksten i den norske økonomien ser tungrådd ut (jeg har en overdreven lyst til å snike inn ordet ‘sluggish’, men den gang ei), samtidig som inflasjonen gir oss noen sjokk. Høyere inflasjon drar i retning renteøkning, lavere vekst drar i retning rentekutt – isolert satt på spissen.

Så, hva burde man være mest bekymret over i sentralbanken (og andre steder)? Det er en lengere diskusjon, men jeg begynner på matvarer som var kilden til presset oppover i den generell prisstigningen i SSBs siste KPI-rapport.

La oss begynne med månedsveksten:
Mat mnd
Trendlinjen (svart) er 4 mnd rullende gjennomsnitt.

Hva med 12 mnd vekst:
Mat ar
Vi har hatt tilsvarende årlig vekst i matvarepriser etter finanskrisen, i begynnelsen av 2012. Så falt de igjen. Vil de gjøre det denne gangen også?

Hva med akumulert prisstigning?
Mat100
Det er oppgangen fra -2% årlig prisvekst, til +2% årlig prisvekst på drøye 4 mnd som bidrar til hoppet i slutten av tidsserien over.

Så, hvor bekymret er du?

Me, not so much når det kommer til matvarer.
Matkategori

Og bare for ordens skylt: Hvor mener Norges Bank inflasjonen skal ligge fremover (DNB utsetter renteheving helt til 2015 btw)
Skjermbilde 2013 08 22 kl 00 18 25Skjermbilde 2013 08 22 kl 00 19 18

Alle. Alle så dette komme. Bortsett fra EU? #TimDuy #Oversikt

Tim Duy har oversikt fra FT, Karl Whelan, Joseph Cotterill, Edward Harrison, Felix Salmon og tyskerne.

The War on Common Sense Continues – Tim Duy’s Fed Watch: «The details of the Cyprus bailout included a bail-in of bank depositors, small and large alike.  As should have been expected, chaos ensued as Cypriots rushed to ATMs in a desperate attempt to withdraw their savings, the initial stages of what is likely to become a run on the nation’s banks.  Shocking, I know.  Who could have predicted that the populous would react poorly to an assault on depositors?

Everyone.  Everyone would have predicted this.  Everyone except, apparently, European policymakers.»

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.